Publisert 16. desember 2019
Utgiftene til trygdeordningene vil øke fram mot 2040. Deretter vil utgiftsveksten bli størst dersom befolkningsveksten blir lav i årene etter.
Hvordan vil aldringen av befolkningen og andre befolkningsendringer utfordre velferdsstaten fram mot 2060? Det er temaet i en ny analyse fra NAV, som peker på at bærekraften er svært avhengig av hvilken utvikling vi får i befolkningen.
Rapporten har benyttet Statistisk sentralbyrås (SSB) ulike befolkningsframskrivinger for å se på utviklingen i utgiftene til NAVs ytelser i tiden fremover.
Økende andel av BNP
Uavhengig av hvilken befolkningssammensetning vi får, vil utgiftene til NAV-ytelsene frem mot 2040 utgjøre en økende andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge. Men mellom 2040 og 2060 vil befolkningssammensetningen bety mer, og vi kan ende opp med en etterfølgende reduksjon i utgiftene eller en ytterligere økning.
– Med mellomalternativet i befolkningsframskrivingene vil utgiftene til NAVs ytelser som andel av BNP øke fra 15,5 prosent i dag til 17,0 prosent i 2060. I dagens kroneverdi tilsvarer det en økning på 41 milliarder kroner, sier seniorrådgiver Espen Steinung Dahl i Kunnskapsavdelingen i NAV.
Øker mest med lav befolkningsvekst
Andelen av BNP som går til ytelser gjennom NAV øker mest i det scenariet hvor vi får lav befolkningsvekst. Det blir da færre som mottar ytelser, men også færre som bidrar i arbeidslivet. Relativt sett kommer vi dårligst ut dersom dette blir utviklingen.
– Det er aldringen av befolkningen som ser ut til å drive utgiftsveksten. Til tross for en utgiftsbesparende pensjonsreform vil utgiftene til dette området være dominerende frem mot 2060. Derimot anslår vi at utgiftene til de helserelaterte ytelsene ikke kommer til å øke mye fremover, sier Dahl.
I NAVs framskrivinger holdes andelene som mottar ytelser fra NAV konstant fremover. I rapporten antas det at pensjonsreformen gir noen positive utslag på sysselsettingen blant eldre arbeidstakere, men at sysselsettingsratene ellers blir som i dag. NAVs analyser viser dermed hva som kommer til å skje dersom vi jobber like mye og like store andeler faller ut av arbeidslivet som i dagens situasjon.
– Byrden med å finansiere velferdsordningen vil øke nesten uansett hvordan befolkningen utvikler seg. Det å inkludere flest mulig i arbeidslivet vil trolig være det viktigste grepet for å sikre velferdsordningene i framtida, sier Dahl.