Norske virksomheter mangler 70.000 arbeidstakere

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte sier årets bedriftsundersøkelse vitner om et svært godt, men også krevende arbeidsmarked. 

– Det er et samfunnsproblem når vi mangler folk til å pleie de gamle, til å bygge hus og veier, og utvikle teknologi og tjenester som samfunnet vårt trenger. For de virksomhetene som mangler folk er det også alvorlig, siden det hindrer produktivitet, vekst og innovasjonskraft, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte

Har spurt nær 11 000 virksomheter

Koronapandemien er definitivt over i det norske arbeidsmarkedet. Mens vi for to år siden opplevde historisk høy arbeidsledighet i Norge, er situasjonen nå snudd på hodet: Ikke siden 2008, før finanskrisen, har antallet arbeidssøkere vært lavere. Vi har det høyeste sysselsettingsnivået på ti år, og aldri tidligere har det vært registrert flere ledige stillinger enn det har vært hittil i år.  

I løpet av våren har NAV kartlagt nærmere etterspørselssiden i norsk arbeidsliv. Vi har spurt 11 000 virksomheter om behovet deres for arbeidskraft og kompetanse, og hvilke forventninger de har til sysselsetting kommende år. Svarene de har gitt kan oppsummeres i følgende hovedtendenser:

• Rekordmange opplever rekrutteringsproblemer
• Det er svært stor mangel på arbeidskraft; estimert til 70 000 ansatte. Dette er 24 250 flere enn på samme tid i fjor, og 19 500 flere enn før koronapandemien i 2020.
• Mangelen er størst innenfor helse, pleie og omsorg (15 750 ansatte), og bygg og anlegg (11 500 ansatte)
• 1 av 3 forventer å øke bemanningen kommende år

Les hele rapporten her: NAVs bedriftsundersøkelse 2022

Størst mangel i helsesektoren

Mangelen på arbeidskraft er størst innenfor helse, pleie og omsorg, der det er estimert et behov for 15 750 flere ansatte, 2 300 flere enn i fjor. Det er særlig stor mangel på sykepleiere (5900), andre helseyrker (2600) og helsefagarbeidere (2600). Mangelen i helsesektoren har vært høy over flere år, og har økt de siste årene.

Nest størst mangel er det i bygg og anlegg, som mangler 11 500 personer. Tømrere og snekkere er mest etterspurt (3 800), men også betongarbeidere (1 100), samt rørleggere og VVS-montører (1100). Siden spørreundersøkelsen ble gjennomført i vår har imidlertid råvareprisene økt, og tilgangen på byggevarer har blitt mer uforutsigbar.

Tabell: Mangel på arbeidskraft våren 2022 etter yrkesgruppe, samanlikna med tal på heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak april 2022:

– Det er usikkerhet om den videre utviklingen i bygg og anlegg. Aktører i bransjen har allerede varslet at det kan bli aktuelt å legge byggeprosjekter på is, så det kan skje at bemanningsbehovet i bransjen bremser noe på kort sikt. Men bygg og anlegg vil fremdeles ha stort behov for folk, og da først og fremst faglært arbeidskraft, sier Holte.

Høyeste sysselsettingsforventninger siden 2008

Nettoandelen virksomheter som forventer sysselsettingsvekst er på 22 prosent. Dette er 7 prosent høyere enn i fjor, og det høyeste nivået siden 2008. 31 prosent av virksomhetene forventer økt bemanning det kommende året, 9 prosent ser for seg færre ansatte, mens 60 prosent ser for seg en uendret bemanningssituasjon.

Optimismen er størst innenfor informasjon og kommunikasjon. Her forventer 47 prosent økt bemanning. Informasjon og kommunikasjon er også den eneste næringen som har hatt stor nedgang i mangel på arbeidskraft, fra 3 800 i fjor til 2 650 i år.

De fleste regionene har klart flere virksomheter som forventer flere ansatte, enn virksomheter som ser for seg færre ansatte. Størst forventninger er det i Trøndelag (26 prosent), Oslo (26) prosent, samt Vestfold og Telemark (22 prosent). Nettoandelen er lavest i Rogaland og Vest-Viken (17 prosent).

– Det store spørsmålet er hvordan virksomhetene skal få tak i de folkene de trenger. Den registrerte ledigheten i Norge er svært lav, og den arbeidskraften som er tilgjengelig treffer av ulike årsaker ikke behovet i markedet. Arbeidsinnvandring vil kunne avhjelpe noe, vi må få flere til å kvalifisere seg til de ledige jobbene, og vi må beholde flere i jobb. Samtidig må vi se dette som en anledning til å slippe flere av de nær 700 000 som i dag står utenfor, inn i arbeidslivet, sier arbeids- og velferdsdirektøren.