Analysen ser på et hovedscenario for arbeidsmarkedet, samt et optimistisk og et pessimistisk scenario. I hovedscenariet tar NAV høyde for lokale smitteutbrudd, men at spredningen holdes under kontroll. 

– I vårt hovedscenario anslår vi at ledigheten fortsetter å falle, men i et langsommere tempo enn vi har sett den siste tiden. Det betyr at ledigheten også neste år vil være betydelig høyere enn det vi har vært vant til de siste årene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Ifølge hovedscenariet vil ledigheten fortsette å falle, slik at det blir 167 000 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten) i gjennomsnitt i år og 114 000 i gjennomsnitt i 2021. Dette tilsvarer henholdsvis 5,9 og 4,0 prosent av arbeidsstyrken.

I så fall vil den gjennomsnittlige bruttoledigheten neste år være litt over en tredjedel av hva den var i slutten av mars i år. Da var bruttoledigheten på sitt høyeste under koronakrisen med 314 500 personer, noe som utgjorde 11,2 prosent av arbeidsstyrken.

I det optimistiske scenariet, med svært lav smittespredning og ingen ny smittebølge, anslås ledigheten til å bli 3,1 prosent (87 000 personer) i gjennomsnitt i 2021. I det pessimistiske scenariet i analysen, som legger til grunn at det blir en ny smittebølge og innstramming i smitteverntiltakene, anslås den gjennomsnittlige ledigheten til å bli 6,1 prosent neste år (173 000 personer).

Figur 1. Scenarier for utviklingen i summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten). Faktiske tall for januar-mai 2019.

Figur 1 - Scenarier 2020-21.PNG

Stor usikkerhet

I analysen understrekes det at det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen, både i Norge og andre land. Norsk og internasjonal økonomi har gradvis begynt å åpne opp igjen, noe som tilsier høyere aktivitetsnivå i tiden fremover. 

Samtidig kan det fortsatt komme nye smittebølger og nye smittevernstiltak, som vil kunne gi betydelig høyere ledighet enn i hovedscenariet.

Antall arbeidssøkere ble firedoblet på fire uker

Analysen går også gjennom hvordan utviklingen har vært under koronakrisen, og ser her på arbeidssøkere totalt. I tillegg til helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten), inkluderer tallet på arbeidssøkere også de som har vært delvis ledige.

Rett før koronakrisen brøt ut, var det til sammen 106 200 registrerte arbeidssøkere hos NAV. Fire uker senere, i begynnelsen av april, var det samme tallet økt til 432 700 personer – en firedobling.

 Etter at flere av smittevernstiltakene ble løftet, har antallet arbeidssøkere falt. Ved utgangen av mai var 355 400 registrerte arbeidssøkere hos NAV, noe som utgjør 12,6 prosent av arbeidsstyrken.

– Den økte ledigheten kom som følge av permitteringer, og mye av nedgangen etter midten av april skyldes at permitterte er kommet tilbake i jobb, Sigrun Vågeng

Koronakrisen har rammet ulikt

Enkelte yrkesgrupper er blitt hardere rammet av koronakrisen enn andre. Antallet arbeidssøkere har økt betydelig blant annet innen reiseliv og transport, butikk- og salgsarbeid, samt serviceyrker og annet arbeid. 

Det er også store forskjeller mellom landsdelene. Oslo og Viken har mest påvirket, mens Nordland og Troms og Finnmark har merket minst til krisen. På kommunenivå er forskjellene enda tydeligere da mange kommuner er svært sårbare for utviklingen i enkeltnæringer.