Det nye regelverket trådte i kraft 1. oktober 2017 og innebærer at langt flere omsorgspersoner enn tidligere kan motta pleiepenger ved omsorg for syke barn og unge. Blant annet er sykdommens alvorlighetsgrad mindre strenge, og ordningen er utvidet til å gjelde alle syke barn og unge under 18 år som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.

I 2016 mottok 8 200 omsorgspersoner pleiepenger for 6 200 barn. I 2019 var antallet omsorgs-personer kommet opp i nær 12 600, og antallet barn utgjorde 9 500. Det er en økning på 53 prosent for omsorgspersonene og 55 prosent for barna.

Størst økning i den eldste aldersgruppen

Andelen 12-17-åringer økte fra nær 17 prosent i 2016 til 22 prosent i 2019, og utgjorde aldersgruppen med sterkest økning. 

– Veksten i denne aldersgruppen må ses i lys av at den generelle aldersgrensen nå er 18 år, samtidig som kravet om at sykdommen skulle være svært alvorlig eller livstruende ble fjernet. Det har medført at flere omsorgspersoner mottar pleiepenger for unge med psykiske lidelser, som ofte oppstår i tenårene, sier Ingunn Helde, som har skrevet den nye analysen til NAV. 

Økning i noen diagnoser

For tidlig fødte barn fortsatt er den vanligste diagnosegruppen, selv om de nå utgjør en lavere andel enn tidligere. I tillegg til den nevnte økningen i andelen med psykiske lidelser, er det også en økning i sykdommer i åndedrettssystemet samt medfødte misdannelser og kromosomavvik.

– Det skyldes i stor grad at pleiepenger nå også gjelder omsorg for varig syke barn, som tidligere bare var omfattet av ordningen i ustabile perioder og ved sykehusopphold, sier Helde.

Jevnere fordeling mellom menn og kvinner

Det er fortsatt flere kvinner (60 %) som mottar pleiepenger, men hvis man sammenligner menn og kvinner som benytter seg av ordningen, bruker de i snitt like mange dager. Før utvidelsen av ordningen brukte kvinner i gjennomsnitt fem dager mer enn menn. 

De fleste mottar 100 prosent pleiepenger når barna er syke, men de siste tjue årene har det vært en vekst i andelen graderte pleiepengetilfeller.

– Dette tyder på at flere foreldre nå velger å dele pleiepengene seg imellom, i stedet for at den ene – som oftest mor – har en høy grad eller full ytelse, sier Helde.

Et fåtall mottar pleiepenger i mer enn ett år

Analysen har sett på alle de nær 21 300 omsorgspersonene som har fått utbetalt pleiepenger etter ny ordning i perioden fra oktober 2017 til og med desember 2019, og på hvor mange dager de har fått refundert i løpet av hele perioden. Bare 3 prosent av omsorgspersonene har fått refundert mer enn 260 pleiepengedager, som er det maksimale antallet pleiepengedager man kan få i løpet av et år.

– Selv om det ikke lenger er en maksgrense for hvor lenge man kan motta pleiepenger, viser det seg at det er få som har mottatt ytelsen i over ett år. Andelen er omtrent den samme som før 2017, sier Helde.

Store forskjeller i antall dager for ulike diagnoser

Etter utvidelsen av ordningen utgjør gjennomsnittlig antall pleiepengedager per barn 65 dager, men de fleste omsorgspersonene mottar ytelsen i 10-29 dager (38 %). Den nest største gruppen (32 %) fikk ytelsen i mindre enn 10 dager.

Det er fortsatt tre diagnosegrupper som drar gjennomsnittet opp: Svulster (300 dager), psykiske lidelser og adferds¬forstyrrelser (144 dager), samt sykdommer i nervesystemet (99 dager). Den sistnevnte gruppen omfatter sykdommer som epilepsi og kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). 

Les den nye analysen Nytt regelverk ga økt bruk av pleiepengeordningen for syke barn (pdf)

Se også analysen NAVs støtteordninger for syke barn – hva vet vi om barna og deres foreldre? (pdf) (Arbeid og velferd nr 2/2018)

Se flere saker i Arbeid og velferd nr 3-2020