Flere får formell kompetanse etter NAV-tiltak

Analysen fra NAV har sett på opplæringstiltak i perioden 2015 til 2021, på hvem som får mulighet for opplæring og utdanning gjennom NAV, og på hvordan bruken av tilbudet har utviklet seg over tid.  Studien ser spesielt på innvandrere fra utenfor EØS, langtidsledige og de med lav utdanning.

Fram til 2019 fikk hovedsakelig personer med nedsatt arbeidsevne utdanningstiltak fra NAV. Som et ledd i inkluderingsdugnaden ble reglene endret og flere arbeidssøkere, særlig i prioriterte grupper, fikk mulighet for opplæringstiltak.

Generell nedgang, men arbeidssøkere kommer godt ut

Samlet sett fikk færre opplæringstiltak fra NAV i perioden 2015-2021. Opplæringstiltak er både korte arbeidsrettede kurs, såkalte AMO-kurs, og utdanningstiltak som er på videregående skoles nivå, fagskole eller høyere utdanning. Nedgangen i bruken skyldes at de med nedsatt arbeidsevne i mindre grad fikk utdanningstiltak, og at arbeidssøkere sjeldnere fikk AMO-kurs. Samtidig økte bruken av utdanningstiltak for arbeidssøkere.

Formell kompetanse på v.g.s. og yrkesfag

Langt flere arbeidssøkere fikk formell kompetanse gjennom tiltak etter 2019. De aller fleste fikk fag- og yrkesfaglig opplæring på videregående skole. Økningen er markant. I 2015 deltok i gjennomsnitt 74 arbeidssøkere på utdanningstiltak per måned, mens tallet i 2021 er 757 deltakere per måned. Også bruk av AMO-kurs som gir formell kompetanse har økt, og også her er opplæring på videregående skoles nivå blitt vanligere.  

– Arbeidsmarkedet er tøft for de med lav eller ikke fullført utdanning. Vi vet at fullført videregående skole har stor betydning for senere tilknytning til arbeidsmarkedet. Tiltak fra NAV skal styrke den enkeltes muligheter for å komme tilbake i arbeid. Når opplæringstiltakene ser ut til å fungere slik, gir det godt håp for å få flere ut i arbeid, sier NAV-direktør Hans Christian Holte.

Figur 1: Antall arbeidssøkere på utdanningstiltak etter type utdanningstiltak. Tidspunkt for endring i forskriften er angitt med striplet vertikal linje.

Kilde NAV

Regelendring forklarer 

Økningen kan tilskrives forskriftsendringen i 2019 der flere ordinære arbeidssøkere fikk mulighet for utdanningstiltak, samt at tiltakene skulle vris mot å gi formell kompetanse. Med regelendringen skulle også personer med lav utdanning, enkelte innvandrergrupper og langtidsledige prioriteres.

– Analysen viser at praksisen har dreid i ønsket retning. De med lav utdanning får gjennom tiltakene hjelp til å fullføre videregående utdanning, både gjennom utdanningstiltak og AMO kurs. Vi ser at arbeidssøkere fra utenfor EØS, langtidsledige og de med lav utdanning eller ikke fullført videregående skole er blitt prioritert. Dette er grupper som står i fare for varig ledighet, sier Holte.

Færre med nedsatt arbeidsevne gir total nedgang 

Færre med nedsatt arbeidsevne fikk utdanningstiltak mellom 2015 og 2021. Nedgangen kan bare delvis forklares med at ordinære arbeidssøkere fikk større mulighet for slike tiltak i 2019, fordi nedgangen for de med nedsatt arbeidsevne er langt større enn økningen for ordinære arbeidssøkere. De aller fleste som får utdanningstiltak har fremdeles nedsatt arbeidsevne. 

Tabell 1: Antall på opplæringstiltak i gjennomsnitt per måned i målgruppene. 2015 – mars 2021.

Kilde: NAV

Høy aktivitet under korona 

Utviklingen etter mars 2020 er påvirket av pandemien. Strenge smittevernstiltak kan ha gjort det vanskeligere å tilby et fullverdig opplæringstilbud. Likevel har antall deltakere på utdanningstiltak holdt seg høy gjennom pandemien, og innvandrere fra utenfor EØS, de med lav utdanning og langtidsledige, har hatt en større andel på opplæringstiltak sammenlignet med nivået før pandemien.

• Les analysen «Færre får opplæringstiltak, men mer til prioriterte grupper av arbeidssøkere og mer formell kompetanse».