Av Ivar Andreas Åsland Lima

I dette notatet undersøker vi utviklingen i inntekt, yrkesaktivitet og ytelser for kvinner og menn som får flerlinger (tvillinger eller trillinger), sammenlignet med de som får ett barn. Vi bruker paneldata med et utvalg av alle som fikk barn fra 2004 til 2008 og følger personene fra 3 år før fødsel til 7 år etter fødsel.

Etter fødsel er vårt hovedfunn er at det er en betydelig reduksjon i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt blant flerlingefamilier relativt til de som får ett barn når barnene er 2 og 3 år, samt en viss reduksjon i yrkesaktiviteten disse to årene. Den særskilte nedgangen i yrkesdeltakelse og pensjonsgivende inntekt 2. og 3. år etter fødsel er i hovedsak en kortvarig effekt, og kan sannsynligvis forklares med at flere velger å utsette barnehagestart og heller velger å benytte kontantstøtte når de får flerlinger. Tvillingforeldre får dobbelt kontantstøtte, samt at de sparer barnehageutgifter til to barn. I 2012 besluttet Stortinget å fjerne kontantstøtte for 2. åringer. Det er derfor ikke sikkert at vi vil finne en like betydelig kortvarig effekt på yrkesdeltakelsen for tvillingmødre etter 2012.

Utover dette og på lengre sikt finner vi bare små effekter av det å få tvillinger sammenlignet med det å få ett barn. Vi finner antydninger til en svak langsiktig negativ effekt på inntekt og yrkesaktivitet blant tvillingmødrene. Vi finner ingen eller kun små effekter på mottak av ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

De de som får tvillinger i gjennomsnitt har høyere yrkesdeltakelse og høyere pensjonsgivende inntekt enn de som får ett barn både før og etter fødsel, når vi ser bort fra år 2 og 3 etter fødsel. Samlet sett finner vi ikke noen spesiell grunn til bekymring for flerlingefamilienes yrkesdeltakelse, inntekt eller sykefravær sammenlignet med familier som får ett barn.

• Kartlegging av flerlingfamilier - undersøkelse av inntekt, yrkesdeltakelse og ytelser med bruk av Navs registre (pdf)