Av Kristian Myklathun, Kristine von Simson og Johannes Sørbø

Arbeidsledigheten har holdt seg lav i høst. Etterspørselen etter arbeidskraft er også fortsatt på et høyt nivå. Det er likevel noen tegn til at arbeidsmarkedet kan være i ferd med å snu. Antallet nye arbeidssøkere per måned har økt, og selv om etterspørselen er høy har antallet ledige stillinger gått ned gjennom året. Antallet helt ledige har også holdt seg ganske stabilt de siste månedene, mens tall fra SSB viser at veksten i sysselsettingen har stoppet opp. 

Vi venter at arbeidsledigheten vil øke framover. Høy prisvekst, særlig på grunn av økte energipriser og matvarepriser, gjør at både husholdninger og bedrifter får økte kostnader og dårligere råd. Økt rente forsterker dette. Denne utviklingen ser vi både i Norge og andre land. Vi venter derfor lavere vekst i både norsk og internasjonal økonomi framover. 

Hittil i år har det kommet om lag 33 000 flyktninger fra Ukraina til Norge, og UDI anslår at det vil komme rundt 40 000 til sammen i 2022 og like mange i 2023.  Flyktningestrømmen bidrar til å øke arbeidstilbudet framover, men så langt er det få ukrainere meldt som arbeidsledige hos Nav. Samtidig øker også etterspørselen etter arbeidskraft, siden behovet for skoleplasser, boliger og annet øker. 

Vi anslår nå at det i gjennomsnitt vil være 52 000 helt ledige i gjennomsnitt i år, noe som tilsvarer 1,8 prosent av arbeidsstyrken. I 2023 venter vi at arbeidsledigheten vil øke gjennom året, og bli på om lag 56 000 i gjennomsnitt, som tilsvarer 1,9 prosent av arbeidsstyrken. I 2024 venter vi at ledigheten vil stabilisere seg, slik at det i gjennomsnitt vil være om lag 63 000 helt ledige, som utgjør 2,1 prosent av arbeidsstyrken. 

Utviklingen på arbeidsmarkedet - Navs arbeidsmarkedsprognose, 3-2022 (pdf)