Utviklingen på arbeidsmarkedet nr.2-2020
Arbeid og velferd nr.3-2020
Av Eugenia Vidal-Gil og Audun Gjerde
Norsk økonomi gikk inn i en moderat oppgangskonjunktur mot slutten av 2016, noe som medførte økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Utbruddet av koronaviruset og den påfølgende nedstengingen i første halvår i 2020 har imidlertid hatt store konsekvenser både for norsk økonomi og for arbeidsmarkedet. Smittevernstiltak både i Norge og utlandet førte til det bratteste fallet i aktivitetsnivået i norsk økonomi som noensinne er målt, og den høyeste registrerte arbeidsledigheten siden mellomkrigstiden.
Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp siden mai, etter det kraftige fallet i mars og april. Vi forventer at gjeninnhentingen fortsetter, og at aktiviteten i norsk økonomi er tilbake til nivået fra før pandemien i løpet av 2022. Som en konsekvens av den tvungne sparingen gjennom 2020, forventer vi en sterk vekst i privat konsum de to kommende årene, og at dette vil være det viktigste bidraget til veksten i norsk økonomi, til tross for en noe svakere reallønnsvekst i år og neste år. På den andre siden forventer vi en nedgang i oljeinvesteringene, særlig i 2021, noe som trekker veksten ned. Vi legger til grunn en noe sterkere boligprisvekst de kommende årene, som følge av lave utlånskostander og lav boligbygging. Høyere boligpriser vil isolert sett føre til en høyere igangsetting av nye byggeprosjekter og til at boliginvesteringene gradvis henter seg inn igjen etter flere år med svak utvikling. Dette vil på sikt gi positive vekstimpulser til norsk økonomi.
I gjennomsnitt venter vi at bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge vil være 2,7 prosent lavere i år enn i fjor. Det gjenspeiler at koronapandemien har gitt et kraftig fall i de aller fleste etterspørselskomponentene i norsk økonomi, selv om det har vært en positiv utvikling etter april. Den offentlige etterspørselen, det vil si summen av offentlige konsum og investeringer, vil være det eneste positive bidraget til norsk økonomi i år, og dermed dempe nedgangen i Fastlands-BNP. Den offentlige etterspørselen vil fortsatt bidra til å løfte veksten i norsk økonomi de to neste årene, men i mindre grad enn i år.
Koronapandemien har ført til en stor nedgang i den utenlandske etterspørselen etter norske varer og tjenester. Stigende smittetall og gjeninnføringen av strenge smittevernstiltak gjør at vi har nedjustert våre anslag for BNP-veksten blant Norges handelspartnere også framover. Vi forventer økt utenlandsk etterspørsel i årene som kommer og en økning i eksporten av tradisjonelle varer og tjenester, men det vil ta tid før eksporten er tilbake på samme nivå som før krisen.
Vi forventer at veksten i sysselsettingen blir svak, men økende de kommende årene. Høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst vil også føre til lavere yrkesdeltakelse enn før koronakrisen. Vi forventer at antallet registrerte ledige vil fortsette å falle ut året og videre inn i 2021 og 2022, men at tempoet vil avta. I gjennomsnitt vil antallet helt ledige ligge på 141 000 i år, noe som tilsvarer 5,0 prosent av arbeidsstyrken. Videre anslår vi at antallet helt ledige vil ligge på 95 000 neste år, og 86 000 i 2022. Dette tilsvarer henholdsvis 3,3 og 3,0 prosent av arbeidsstyrken.