1. januar 2018 ble reglene for AAP endret. Det innebar blant annet at stønadsperioden ble redusert fra 4 til 3 år. Det ble også vanskeligere å få AAP utover dette og forlengelser kunne gis i maks 2 år. Endringene har ført til en klar nedgang i antall som mottar AAP.

– Målet med regelendringene var raskere avklaring av AAP-mottakere mot jobb eller uføretrygd. Så langt ser det ut til at utviklingen går i den retningen. At personer på AAP raskere får innvilget uføretrygd er samtidig en trend vi har sett siden 2014 og kan derfor ikke kun knyttes til regelendringen. At flere som avslutter AAP går over i jobb, mottar sosialhjelp eller står registrert uten inntekt kan i større grad knyttes direkte til regelendringene, sier Inger Cathrine Kann, forsker i NAV.

Sannsynlighetsvekst etter regelendring

I tillegg til å se på antall personer som går over til andre ordninger etter AAP, ser analysen også på sannsynlighetene for disse overgangene før og etter regelendringen.

Analysen viser at sannsynligheten for at de som har AAP går over til uføretrygd og jobb, har økt etter regelendringen. Dette utgjør den største gruppen av de som avslutter AAP. Det har også vært vekst i overgang til sosialhjelp eller ingen inntekt.

For alle disse overgangene har veksten i sannsynlighet vært størst for de som hadde hatt AAP i mer enn 4 år.

Flest til uføretrygd og jobb

Beregninger viser at sannsynligheten for å være uføretrygdet etter avsluttet AAP har økt med 3,4 prosentpoeng blant de som mottok AAP i 2018 sammenliknet med perioden 2015-16.

I 2018 var det 34 800 som gikk fra AAP til uføretrygd. Dette er 8200 flere enn i 2015-16 og det meste av økningen skyldes at stadig flere får innvilget uføretrygd før de har nådd maksimal periode med AAP. I 2018 gjaldt dette hele 60 prosent av de som fikk innvilget uføretrygd etter avsluttet AAP. Dette er en fortsettelse av en trend som startet i 2014.

Beregninger viser at sannsynligheten for å få uføretrygd etter å ha mottatt AAP i mer enn 4 år økte fra 16 prosent før regelendringen til 27 prosent etter. Denne økningen tilsvarer om lag 3000 personer. Det er imidlertid usikkert hvor mye av økningen som skyldes regelendringen, særlig fordi det har vært en stigende trend siden 2010, og fordi den økningen vi ser nå startet allerede første halvår 2017.

I tillegg til at flere blir uføretrygdet er det også flere som er i jobb etter en periode på AAP. Av de 35 000 som avsluttet AAP i 2. halvår 2018 var 13 200 i jobb 6 måneder senere. Dette er en økning sammenliknet med perioden før regelendringen. Beregninger viser at sannsynligheten for å være i jobb etter avsluttet AAP har økt med 1,5 prosentpoeng blant de som mottok AAP i 2018 sammenliknet med perioden 2015-16.

– I antall personer er det flere som får uføretrygd enn som kun er i jobb. Men det er også forholdsvis vanlig å jobbe blant de som får uføretrygd. Mellom 15-30 prosent av de som blir uføre er også i jobb. De fleste av disse jobbet også mens de fikk AAP. Vi har ikke grunnlag for å si at de jobber mer etter de ble uføretrygdet, men dette er noe vi ønsker å se nærmere på når det har gått litt mer tid, sier Kann.

Markant vekst til sosialhjelp

I 2018 var det en markant økning i sannsynligheten for å avslutte AAP til sosialhjelp eller ingen inntekt. Sammenliknet med perioden 2015-16 økte sannsynligheten med 0,9 prosentpoeng. Dette er en liten økning sammenliknet med økningen i overgang til jobb og uføretrygd, men tatt i betraktning at sannsynligheten for å avslutte til sosialhjelp eller ingen inntekt har ligget på et lavt nivå er økningen relativt stor. Dette tallet gjelder for alle AAP-mottakere uavhengig varighet på AAP. Blant de som hadde mottatt AAP i mer enn 4 år har endringen vært større

– Dette mener vi har sammenheng med regelendringen, sier Kann.

Det har alltid vært en del personer som ikke får fortsette med AAP, og som hverken får uføretrygd eller er i jobb, og heller ikke har andre ytelser fra NAV 6 måneder etter avsluttet AAP. Disse personene kan enten få sosialhjelp eller stå uten inntekt. I 2018 gjaldt dette 10 300 personer. Analysen viser at regelendringen bidro til at det var 2 200 flere enn det ellers ville vært i 2018 som enten fikk sosialhjelp eller som var registrert uten inntekt 6 måneder etter de sluttet å motta AAP.