Publisert 20. juli 2020|Oppdatert 2. oktober 2020
Mange av dem som nå rammes av arbeidsledighet, og synes det er vanskelig å finne arbeid, kan skrive under på at arbeid er maktens språk.
Selv i vårt godt utbygde velferdssamfunn med ulike ordninger for økonomisk kompensasjon, blir inntektstapet for de som mister jobben fort merkbart. I tillegg opplever de fleste at hverdagen blir vanskeligere når man ikke hører til i et sosialt arbeidsmiljø og ikke får bidra til verdiskapning. Det er med andre ord mange gode grunner til at arbeid er en så sentral og viktig del av livene våre.
Sett fra samfunnets side fører arbeidsløshet til store utgifter og tapt verdiskaping. Det blir vanskeligere å opprettholde velferden vi alle nyter godt av. Konsekvensen kan bli en svekkelse av sikkerhetsnettet velferdsstaten gir oss. Derfor er det viktig at vi handler fornuftig i den vanskelige situasjonen vi er havnet i som følge av koronakrisen.
Positiv utvikling
De siste ukene har utviklingen på arbeidsmarkedet gått i riktig retning. Fra en topp i begynnelsen av april, hvor andelen helt ledige i Vestfold og Telemark var oppe i 10,7 prosent, har andelen falt betraktelig. Mange er helt eller delvis tilbake i arbeid. Selv om utviklingen er positiv, tyder det meste på at veien tilbake til normale tilstander i det norske arbeidsmarkedet blir lang og krevende.
Unge kan bli tapere
Det som bekymrer meg aller mest er hvilke konsekvenser omstillingen og arbeidsledigheten kan få for de mange unge med liten tilknytning til arbeidslivet. Situasjonen vi er i har ført til at veldig mange av de unge har mistet jobben, samtidig som inngangsdøren til store deler av arbeidslivet er blitt smalere. Den offentlige samtalen om hvordan vi skal finne plass til alle de unge i det nye arbeidslivet, både på kort og lengre sikt, er viktigere enn noen gang. Går det riktig ille kan følgene av koronakrisen føre til det lederen av den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO Guy Ryder kaller en nedstengningsgenerasjon.
Vi må alle bidra
Erfaring fra tidligere kriser viser at det å miste jobben, eller falle ut av utdanningsløpet, innebærer en stor risiko for aldri å komme tilbake. Risikoen øker jo lengre man er utenfor. Spesielt gjelder dette unge mennesker som mister tilknytningen i nedgangstider.
Selv om NAV har ungdom høyt på prioriteringslisten, er vi sjanseløse uten drahjelp fra samfunnet generelt. Gode resultater står og faller med arbeidsgivere som åpner dører og gir de unge en mulighet, og skoler og utdanningsinstitusjoner som utvikler og tilbyr gode og yrkesrelevante læringsløp. Aktive kommuner må se sitt ansvar i barnehage og grunnskole som en viktig investering for framtiden, og ansvarsfulle voksne må vise interesse for, og involvere ungdom på alle samfunnets arenaer.
Det handler om vår felles fremtid
Måten vi som samfunn møter utfordringene på vil være med å forme fremtiden. Det er dagens unge som skal sikre verdiskapningen og være bærebjelkene i morgendagens Norge. Vi har ikke råd til, og kan ikke tillate, at mange av de unge forblir utenfor arbeidslivet. Vi har stått sammen i kampen for å bekjempe viruset og hindre en helsekrise. Nå må vi stå sammen om å hindre en jobbkrise, for å forhindre at vi ender opp med en nedstengningsgenerasjon.
Gjør mine beste råd til dine beste råd
Alle kan og må som du forstår bidra. Vi må oppfordre ungdommene til å være aktive og lete etter løsninger, selv om det ser vanskelig ut. Situasjonen vi er oppe i gjør at mange må tenke i nye baner. Samtidig som Koronakrisen har rammet arbeidslivet hardt, har den ført til økt aktivitet og etterspørsel etter noen yrkesgrupper. Vi vet av erfaring at det vil dukke opp nye muligheter og stillinger etter hvert. Mitt beste råd til unge mennesker med lite eller ingen arbeidserfaring, og mangelfull utdanning, er å søke seg tilbake til skolebenken. Det kan være lurt å sikte seg inn mot en bransje med etterspørsel etter folk.
Terje Tønnessen
Direktør NAV Vestfold og Telemark