Publisert 11. desember 2020|Oppdatert 12. desember 2020
Kenneth bor i Drangedal og har jobbet som tømrer hos KV bygg siden 2014. En dag i august 2017 våkna han opp, følte seg skikkelig dårlig og trodde han hadde fått influensa. Problemet var at han ikke ble frisk igjen, og etter et halvt år fikk han ME-diagnosen.
Fra å jobbe masse, være aktiv og full av energi snudde livet til Kenneth seg over natta. Han følte seg i fin form da han la seg om kvelden, og våkna opp helt utmatta dagen etter. Dette ble starten på flere år som sykmeldt.
Frustrerende periode
Den første tiden var veldig frustrerende. Kenneth skjønte ikke hvorfor han var så sliten og måtte sove så mye. I tillegg til å sove 12-14 timer hver natt, måtte han sove to til fire timer på dagen. Han kunne sovne midt i en samtale, og det å prøve å komme tilbake på jobb var nytteløst.
I tillegg syntes Kenneth det var flaut å møte folk da han var sykmeldt. Ingen kunne jo se på han at han var syk. Hva ville sjefen tenke om han møtte Kenneth på butikken samtidig som han ikke var på jobb? Kenneth begynte å reise på butikken så sent som mulig for å slippe å møte kjente. Å bare være hjemme med egne tanker bidro ikke til at han følte seg bedre.
Fikk ikke sykepenger
Det hjalp heller ikke at sykepengene fra NAV uteble. Han brukte mye tid på å ringe NAVs kundesenter, uten å få den hjelpen han trengte. Å måtte ringe det generelle telefonnummeret til NAV uten å ha en kontaktperson var frustrerende. Det gikk tre måneder før Kenneth mottok penger i det hele tatt. I mellomtiden måtte familien hjelpe til med å betale regninger.
Lettelse å få diagnosen
I februar 2018 fikk Kenneth endelig ME-diagnosen. Det ble lettere å forholde seg til en diagnose. Det var også en lettelse at legen hans garanterte at Kenneth en dag ville bli frisk, selv om legen ikke kunne ikke si noe om når dette ville skje.
Legen til Kenneth har vært støttende hele veien. Det var legen som sa at Kenneth måtte leve mest mulig normalt selv om han var syk. Han oppfordret Kenneth til å gjøre alt hadde lyst til og leve mest mulig normalt. Da Kenneth begynte å ikke bry seg om hva alle andre tenkte, lærte seg til å gjøre de tingene han orket og hadde lyst til å gjøre, fikk han det litt bedre.
Kenneth fikk også en egen kontaktperson ved NAV etter hvert. Bente jobber ved NAV Drangedal og har fulgt Kenneth ekstra opp de siste årene med jevnlige møter og telefonkontakt ved behov.
Savna arbeidslivet
Da Bente og Kenneth først møttes var Kenneth så sliten og syk at det var uaktuelt å diskutere jobb. Allikevel savnet han det sosiale arbeidsmiljøet, og i påska 2018 begynte han å diskutere mulighetene for å prøve å jobbe litt igjen med Bente.
Bente hjalp til med å kontakte Kenneths tidligere arbeidsgiver. Sammen med arbeidsgiveren ble de enige om en prøveordning. Mens Kenneth mottok arbeidsavklaringspenger fra NAV skulle han jobbe en halv dag i uka. Han visste ikke helt hvordan dette ville gå, men ønsket å prøve. Hvis han ikke forsøkte, kunne han jo ikke vite om han klarte det. Kenneth passa på å hvile frem mot den halve arbeidsdagen, og måtte hvile resten av uka etterpå.
Gradvis opptrapping
Etter noen måneder med en halv arbeidsdag i uka, begynte han å jobbe en hel arbeidsdag i uka. Han fortsatte å trappe opp jobbinga gradvis. I starten var det tungt, men det har gått bedre etter hvert. Etter gradvis opptrapping gjennom flere år begynte Kenneth i full lønna jobb hos KV bygg 1. desember i år.
– Arbeidsgiveren min foreslo at jeg skulle jobbe fire dager i uka, men jeg jobber fem. Heldigvis går det bra så langt, sier Kenneth.
Endelig frisk
Kenneth føler seg endelig som seg selv igjen etter noen tunge år. Nå har han energi og er veldig glad for å være tilbake i full jobb.
– Å være hjemme er ikke noe å trakte etter. Jeg er så glad for at sjefen har vært tålmodig og gitt meg muligheten til å komme tilbake i mitt eget tempo. Selv om jeg var sliten, prøvde jeg å jobbe litt, og det har sakte gått bedre og bedre. Nå har legen fått rett. Jeg føler meg endelig frisk igjen, smiler han.