Publisert 1. desember 2020
Jorid er 25 år og har endelig funnet sin drømmejobb som lastebilsjåfør og maskinfører i Rauland. Veien til lastebiljobben har ikke vært lett, selv om Jorid er vokst opp i en svært motorinteressert familie.
Forsøkte å bli frisør
Da Jorid startet på videregående studerte hun for å bli frisør. I lærlingtida fant hun ut at frisør ikke var et yrke for henne. Hun kjedet seg, klarte ikke å fullføre lærlingtida, og mista motet som 18-åring.
Fant sin plass i transportbransjen
Hun fikk hjelp til å bli hjelpemann, eller hjelpedame, på bil for et varetransportfirma. Det trivdes hun med, og etter hvert tok hun lastebillappen. Hun jobbet for forskjellige firma i ulike steder i landet og kjørte både tippbil og langtransport. Jorid bodde i Lørenskog og kjørte langtransport da hun oppdaget at hun var gravid. For å komme nærmere familie sa hun opp jobben, og flyttet tilbake til Rauland.
Da babyen var 11 måneder var Jorid blitt alene om omsorgen. Økonomien var dårlig. Jorid var sliten, og selvtilliten var på bunn. Hun forsto at hun måtte henvende seg til NAV, men grua seg til å spørre om hjelp.
Møtte Susanne på NAV
Susanne jobber ved NAV Vest-Telemark og husker godt da Jorid kom til NAV-kontoret i desember 2017.
– Jorid var på min alder og kom trillende med en baby som var like gammel som min egen. Hun kom med bøyd nakke, og broren fulgte henne. Jeg følte umiddelbart både kjemi med og omsorg for Jorid, sier Susanne.
Begynte å gråte da hun fikk matkasse
Susanne og Jorid fant raskt tonen og samarbeidet om å finne løsninger. Først måtte Jorid få penger til å klare seg. Jorid husker godt at en mann ved NAV Vinje kom hjem til henne med matkasse og noen julegaver julen 2017. Da ble hun så glad at hun begynte å gråte.
Etter hvert fikk Jorid overskudd til å kunne fokusere på jobb. Hun samarbeidet tett med både Susanne og andre ressurspersoner i NAV og kommunen. Jorid visste at hun trivdes i transportbransjen, men på det tidspunktet var det ikke slike jobber på Rauland. Og, med et lite barn i barnehage på Rauland ble det vanskelig å finne jobb andre steder.
Vasking og barnehagejobb
Jorid og Susanne holdt kontakten i jobbjakten. Susanne var med Jorid på opplæring som renholdsmedarbeider. Etter en dag med vaskejobb ga Jorid opp.
– Vaskejobb var enda verre enn frisør, og ingenting for meg, forteller Jorid.
Hun jobbet også et par måneder i en barnehage, men fant seg ikke helt til rette her heller.
Ledig lastebiljobb
Da Jorid endelig så en utlyst jobb som sjåfør i Rauland, kontaktet hun Susanne. Hun synes det var superskummelt å ta kontakt, og fikk sitte på kontoret sammen med Susanne da hun ringte arbeidsgiveren Vest Telemark Entreprenør. Samtalen gikk greit, og hun kjørte innom sjefen etterpå.
- Sjefen var først litt skeptisk til at en ung jente skulle håndtere de store maskinene, men sønnen overtalte han heldigvis til å la meg få prøve, forteller Jorid.
Først var Jorid tilkallingsvikar og fikk jobbe ved behov. Hun trivdes så godt på jobb at hun begynte å møte opp hver dag, uansett om hun ble oppringt eller ikke. Sjefen så at Jorid gjorde en god jobb, og ga henne fast jobb.
– Jeg gleder meg til å reise på jobb hver dag. Jeg blir i godt humør av å jobbe sammen med disse hyggelige gutta. Nå føler jeg mestring, har kontroll på livet mitt og selvtilliten er tilbake. Her vil jeg jobbe så lenge som mulig, smiler Jorid.
Godt samarbeid
Jorid er veldig takknemlig for støtten Susanne har gitt henne underveis.
– Susanne så meg som en person, og jeg har hele tiden visst at jeg kan ta kontakt med Susanne når som helst. Den hjelpen og tryggheten Susanne har gitt meg har vært veldig viktig, sier Jorid.
– Jeg er superstolt av alt denne tøffe jenta har fått til, kommenterer Susanne.