Et prosjekt for å gi håp

Monica Øren og Arne Erlingsen fra NAV Tønsberg ønsker velkommen. Dagens oppgave er å snakke om sine sterke og svake sider i grupper på to og to. Deltagerne må ta utgangspunkt i den jobben de ønsker seg, og beskrive seg selv.

- Dette er en viktig oppgave for å få et bevisst forhold til hva dine sterke og svake sider. Ved å snakke med sidemannen om dette sikrer vi at dere finner de ordene dere trengs for å beskrive dere selv. Dette er en viktig forberedelse til et jobbintervju, sier Monica.

 

Tro på seg selv

For det er akkurat forberedelser som er viktig i dette prosjektet. Mange av deltagerne har opplevd å stå uten jobb lenge, og de trenger håp og tro på seg selv. Derfor satser NAV Tønsberg på at ekstra tett oppfølging vil hjelpe alle disse deltagerne ut i fast, lønna jobb.

Gruppa møtes en til to ganger i uka, i ti uker. Vi ønsker at deltakerne skal komme ett skritt videre i livet sitt, og veilederne tar opp relevante tema for å hjelpe brukerne å få trua på at de kan komme i jobb. Ofte kan det være vanskelig å forstå hvordan man snakker sammen, og hvordan arbeidslivet foregår i Norge. Derfor tar prosjektet også opp tema som språk, normer og regler.

 

– Vi bruker tid på tema som for mange er helt elementære som hva slags klær man har på seg på jobb, eller til å fortelle at man må møte opp på jobb selv om det regner en dag, forteller Annicken Merete Stang som er fagkoordinator for integreringsarbeidet i Tønsberg.

Forventninger til deltagerne

- Alle vil ha en jobb, men for å ha det bra er det viktig å finne en jobb man interesserer seg for. Det viktigste for oss er å hjelpe mennesker med å finne den best egna jobben for seg selv, forteller Annicken

Prosjekteier for eget liv

Monica Øren forklarer at de i Amal er opptatt av individuell brukermedvirkning

- Vi bruker tid på å snakke om CV, utdanning, forventninger i arbeidsmarkedet, endringer i norsk arbeidsliv og hvordan digitale forventninger det er til arbeidstakeren, men vi driver ikke med «realitetsorientering», og gir heller ikke forslag til hvilke yrker de skal inn i. Vi har forventninger til arbeidssøkere om å finne ut av dette selv, som prosjekteier i eget liv, sier Monica.

 

Deltagerne øver på å fortelle om sine sterke og svake sider.
 

NAV Tønsberg satser på integrering

På spørsmål om hvordan aktiviteten ble startet svarer Annicken at hun så behovet for et eget tiltak som traff direkte utfordringene som NAV ofte opplever ofte med deltakere fra landgruppe 3.

Annicken forklarer:

- Jeg vil at deltagerne skal «våkne» og komme seg ut av utenforskapet, og anerkjenne at de hører til dette arbeidsmarkedet. Tanken var å starte et internt tiltak, med en gruppedynamikk hvor deltakerne kan lære sammen. De skal føle seg utvalgt, og at NAV satser på dem. Vi har ikke råd til å miste deltakere til utenforskap fordi vi ikke evner å integrere folk med arbeidsevne inn i arbeidslivet. Det er ikke god integrering, og det er heller ikke bærekraftig, sier hun.

Møt noen av deltagerne:

I Eritrea jobbet Freweini som frisør, på et sykehus og i en butikk for elektronikk. Hun kom til Norge i 2012. Siden da har hun hatt praksisplass på ulike arbeidsplasser, blant annet i en bruktbutikk i åtte måneder, men hun har ikke fått fast jobb. På spørsmål om hva hun ønsker å jobbe med svarer hun hva som helst. Men, den største drømmen er å kjøre drosje eller buss.

I 2015 kom Muktar Mohammed til Norge. I Somalia jobbet han med bygg og maling. Han har forsøkt å jobbe flere steder i Norge. Han har hatt praksisplass som snekker, som gipstekker, jobbet med takplater og som gartner. Han har trivdes i jobbene, men synes det har vært vanskelig at han etter hver praksisperiode ikke har fått jobb videre. En periode jobbet han også som renholder, og det er en jobb han liker, så drømmen nå er å få en fast jobb som renholder.

I Ghana hadde Margaret en egen frisørsalong. I Norge er hun mye hjemme, men det er ikke det hun har lyst til. Hun vil ut og møte mennesker, få seg nye venner og lære nye ting. Hun har tidligere jobbet i kantine, og trivdes med det. Nå setter hun pris på hjelpen hun får til å søke jobb. På spørsmål om hva som er drømmejobben svarer hun at hun gjerne vil jobbe i barnehage, klesbutikk eller i matbutikk.