Publisert 18. mai 2022
Utbetalingene fra NAV til den trønderske befolkningen økte med fem prosent fra 2018 til 2019. Totalt ble det i fjor utbetalt 39 290 millioner til personer bosatt i Trøndelag.
De tre største utbetalingspostene var alderspensjon, uføretrygd og sykepenger. Mens alderspensjon utgjorde nær 20 milliarder, gikk 8,65 milliarder til uføretrygd og 3,56 milliarder til sykepenger. Dette er henholdsvis 5, 7 og 9 prosent mer enn året før.
Samtidig gikk utbetalingene til arbeidsavklaringspenger (AAP) ned med 6 prosent og dagpengeutbetalingene ble redusert med 12 prosent.
– Tallene gjenspeiler situasjonen vi har hatt på arbeids- og velferdsområdet i Trøndelag fram til nå nylig. Andelen eldre vokser, vi har en viss vekst også når det gjelder uføre, samtidig som vi har hatt rekordlav ledighet og mangel på arbeidskraft. Men som vi alle vet er bildet i dag dramatisk endret. Resultatene av dette vil helt sikkert prege utbetalingsstatistikken for inneværende år, kanskje i flere år framover, sier Bente Wold Wigum, direktør i NAV Trøndelag.
83 800 per trønder
Fjorårets utbetalinger tilsvarer en gjennomsnittlig sum på 83 827 kr per innbygger i fylket. Trondheim er kommunen med lavest gjennomsnittlig utbetaling, med 74 180 kr. Lekas innbyggere får i gjennomsnitt mest, med 111 814 per hode. Målt i andel av befolkningen har Trondheim færrest innbyggere som mottar en ytelse, med 45 prosent, mens Namsskogan har størst andel innbyggere med en ytelse: Der mottar 60 prosent stønad fra NAV.
Både alderssammensetning i kommunen og tilbudet av ulike typer arbeidsplasser påvirker andelen som mottar en ytelse i befolkningen. Prosentvis økte utbetalingene mest i Frosta med 8 prosent, mens utbetalingene sank med 1 prosent i Tydal.
Mest går til alderspensjon
Utbetalingene til alderspensjon utgjør halvparten av alle utbetalingene, og det er forventet at andelen vil øke, blant annet som følge av fortsatt vekst i antall eldre. Veksten i alderspensjon drives også av bl.a. generell befolkningsvekst og av at flere har høyere pensjonsopptjening, spesielt kvinner. Men, effekten av levealdersjustering vil bremse utgiftene noe, i tillegg vil løpende alderspensjoner reguleres svakere enn lønnsveksten.
Rundt 40 prosent av ytelsene handler om arbeidsliv og sykdom. Økningen i sykepengeutbetalinger henger sammen med både lønnsvekst og sysselsettingsvekst. Når det gjelder utbetalingene til uføretrygd er både befolkningsvekst og regelendringer på AAP-området med på å forklare økningen. Det vil si, når andelen på AAP har gått ned, innebærer dette blant annet at flere blitt avklart til uføretrygd og dermed gått over i denne statistikken.
– Vi vet at ledighet har konsekvenser for både helse og økonomi, og at sannsynligheten for utenforskap øker jo lenger tid en ikke kan gå på jobb. Det er derfor viktigere enn noen gang at vi nå i felleskap synliggjør muligheter og finner løsninger, slik at så mange som mulig kan stå på egne bein, sier Wigum.