– Det har vært en misoppfatning at man ikke kan si opp folk på grunn av omfattende sykefravær. At noen har turt å si opp ansatte, og får rettens medhold, viser at vi har en holdningsendring rundt sykefravær, sier Gudleik Leir, som også er utdannet jurist. 

Han tror mange ikke har vært klar over hva arbeidsmiljøloven sier om hva man er pålagt å gjøre eller hva man kan kreve, men at det er i ferd med å endre seg.

Usikkerhet etter verneperioden

Det var Finansavisen som først omtalte saken om at fire arbeidsgivere vant frem med oppsigelsene i fjor. I en av dommene hadde en ansatt hatt over 30% sykefravær årlig i over 21 år.

En arbeidsgiver kan ikke si opp en ansatt på grunn av sykefravær de første 12 månedene. Dette kalles verneperioden, og den starter på nytt om den ansatte har vært i jobb mellom to sykemeldinger.

– Men hvis det ikke er sikkert om eller når den sykmeldte kan komme tilbake i jobb, har arbeidsgiver et problem. Og den belastningen skal ikke arbeidsgiver ha alene, den skal fellesskapet ta. Det er også to av dommene klare på, sier Leir.

Mangel på medvirkning vektlagt

Fravær i seg selv er ikke nok for å kunne si opp noen, påpeker Leir. I dommene ble det lagt vekt på at arbeidsgiver hadde strukket seg langt for å tilrettelegge for den sykemeldte.

– Arbeidsgiver har en plikt i å tilrettelegge for den ansatte. Men den ansatte har også plikt i å medvirke til å komme tilbake til jobb, enten fullt eller delvis. Har man ikke i tilstrekkelig grad forsøkt, kan man heller ikke forvente å kunne beholde jobben, sier Leir. 

Medvirkningsplikten er nedfelt i arbeidsmiljøloven, og innebærer blant annet at arbeidstaker selv skal bidra med å se på hvilke arbeidsoppgaver som kan gjennomføres, og hvor mye han eller hun kan jobbe. 

– Men her har arbeidsgiver et ansvar for å ha kunnskap om lovverket, og vite hva de som IA-bedrift har forpliktet seg til å gjøre. Og det kan vi bistå med, avslutter Leir.