Ellefsen er økonomi- og HR-ansvarlig for en liten statlig virksomhet som heter De nasjonale forskningsetiske komiteene. Bedriften er underlagt Kunnskapsdepartementet, og består av flere forskningsetiske komiteer og utvalg innenfor ulike felt.

Komiteene har et felles sekretariat og lokaler midt i Oslo, med en stab som dekker administrasjon, juss og kommunikasjon.

Men det kan være man foregriper begivenhetens gang litt. Spol tilbake til januar 2018. Komiteene hadde et behov for å få fylt en stilling i resepsjonen; administrativt arbeid, møtebookinger, kontakt med leverandører og intern logistikk, blant annet. Disse har vanligvis blitt lyst ut ordinært, men Torunn hadde nylig lest om inkluderingsarbeid i avisa, og ønsket å gjøre ting på en litt annen måte denne gangen.

"- Vi er jo en IA-bedrift, så hvorfor ikke prøve å rekruttere gjennom NAV?"

Veien mot en match …

Hun tok kontakt med virksomhetens IA-rådgiver Trine Lanes Østbye, og skisserte ønsket og hvilke formelle krav en eventuell kandidat måtte fylle.

- Denne beskrivelsen gikk så ut til alle lokale NAV-kontorer i Oslo, med NAV Arbeidslivssenter Oslo som koordinerende enhet, forklarer Trine.

Med et lite arbeidsmiljø som jobber tett på hverandre i virksomheten De nasjonale forskningsetiske komiteene, var det også viktig for Torunn at kandidaten ble en god match. Derfor gjorde også IA-rådgiver sammen med NAV-kontorene en grovsortering av kandidatene som ble meldt inn. Til slutt ble tre kandidater kalt inn til intervju hos virksomheten i løpet av januar og februar 2018.

- Det var ikke et vanskelig valg da Lise Beate kom på intervju, sier Torunn. Den 1. mars ble Lise Beate formelt ansatt i 50 % stilling i resepsjonen.

… og veien mot en jobb

Tidligere var Lise Beate hjemmeværende, og mottok omsorgslønn for ett av barna som har en muskelsykdom. Etter hvert fikk hun en deltidsstilling i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), noe som fungerte godt i kombinasjon med pleieansvaret for barnet. Derfra gikk veien over til en jobb som administrasjonssekretær for et magasin. Men rett før hun fylte 60, ble hun sagt opp fra magasinet. Regnskapet til bladet hadde gått i rødt, og deltidsstillingen hennes var en av de som ble kuttet. 

- Så, da måtte jeg søke på vikarjobber, eksamensvakter og sånt. Jeg fikk litt jobb på noen filmkontorer, og et halvannet års vikariat som sekretær hos et arkitektkontor, forteller hun.

Men også disse jobbene tok slutt, og hun måtte melde seg arbeidsledig igjen.

-På NAV St. Hanshaugen fikk jeg en veldig hyggelig veileder, sier Lise Beate. Kontoret tipset henne om et jobbsøkerkurs, og meldte henne på.

- Jeg syntes dette kurset var veldig nyttig; man måtte møte opp, saumfare stillingsannonser og skrive søknader. Vi øvde oss også på presentasjoner og intervjusituasjoner. Før den tid hadde jeg ikke så mye erfaring med å skrive jobbsøknader.

Til sist landet hun et jobbintervju hos en annen bedrift i Oslo. Hun var da 63. Og fikk ikke jobben. Etterpå spurte hun seg selv: «Dette er en jobb som jeg ville klart helt fint. Synes de jeg er for gammel?».

- Det å gå arbeidsledig er veldig krevende. Man får påminnere om at man må søke et visst antall stillinger hver periode, men det er jo ikke alle jobbene som er utlyst som er relevante eller aktuelle heller.

Så kom mars 2018, og siden da har hun styrt resepsjonen i komiteenes lokaler i Kongens gate.

Ikke skummelt å rekruttere gjennom NAV

Tilbake i nåtid, kommer Lise Beate tilbake til møterommet, etter å ha snakket med hotellet om rommene som var bestilt.

"- Jeg tror nok høy alder kan være avskrekkende for en del arbeidsgivere."

- Man tenker kanskje at seniorarbeidstakere vil gå av med AFP, eller at man kun får ha dem i kort tid før de går av med pensjon, sier Torunn, og fortsetter:

- Jeg er så glad for at vi prøvde – og jeg hadde gjort det igjen. Altså, hvordan skal vi få andre til å gjøre dette? Det er jo ikke skummelt! Man gjennomfører ansettelsesprosessen som man ellers ville gjort, og det er lov å si nei om man føler kandidaten ikke er en match.

IA-rådgiver Trine Lanes Østbye påpeker også at dette treffer blink både innenfor målene for inneværende IA-avtale, og med hensyn til regjeringens pågående inkluderingsdugnad.

- Noen som står utenfor arbeidslivet, inkluderes, og man utvider tiden som en seniorarbeidstaker blir stående i arbeidslivet, sier hun.

Inkludering i praksis

- Det er alltid litt skummelt med nye ting. Men man setter i gang, og tenker etterpå at «Nå! Nå har jeg lært det!». Og så er det videre til neste ting. Med litt erfaring i livet, så er man heller ikke redd for å spørre når man er usikker på noe, eller ønsker bistand, forklarer Lise Beate om det å begynne i denne nye jobben.

Hun sjekker i boka hvor hun skriver inn rutiner og avtaler, før hun ser over på Torunn:

- Jeg kunne godt tenke meg et Excel-kurs egentlig.

Torunn er enig, og foreslår også et kurs i Offentlighetsloven. Det vil komme til nytte. Kompetanseheving skal ikke bare være for de som har full stilling, påpeker hun.

- Lise Beate har på en måte blitt navet vårt, hun – fordi det er hun som holder i alle tråden. De som jobber her, er helt trygge på at ting er i orden til møtene deres. Lise Beate viser et stort engasjement og en interesse for arbeidet som komiteene gjør her, så hun er også faglig involvert, sier hun, og fortsetter:

- Og vi er superfornøyde! Jeg hører flere ganger i uka hvor mye folk setter pris på deg. Du er så serviceminded, og kjempepositiv! sier Torunn til Lise Beate.

- Så hos oss, vil jeg tørre påstå at inkluderingen virkelig fungerer i praksis.