Publisert 24. april 2024
6 700 unge i Innlandet er utenfor jobb og utdanning og de utgjør hele 16 prosent av alle mellom 20-29 år. Antallet utgjør 270 hele skoleklasser. Dette er et solid antall potensielle arbeidstakere, særlig når vi samtidig vet at det nå ligger over 50 000 ledige stillinger i NAVs stillingsdatabase og vi får et betydelig behov for arbeidskraft i årene framover. Hva kan gjøres?
Utenforskapet utgjør en betydelig arbeidskraftressurs som et sårt vil trenge i årene framover. En av samfunnets viktigste oppgaver er å bryte ned barrierene som holder unge utenfor arbeidslivet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få en ung person i arbeid framfor uføretrygd, fram til pensjonsalder, utgjør 6,4 millioner per person, ifølge forskning fra NAV.
Hva hindrer unge i å komme ut i utdanning og jobb?
Noen vil ikke inn i arbeidslivet, fordi de mangler motivasjon eller har andre grunner. Noen mottar stønader fra NAV, andre ikke. Mange unge har lav kunnskap om hvem og hva som kan hjelpe dem videre. Vi må motivere, involvere og støtte de unge på ulike vis og dette krever godt samarbeid mellom flere parter.
Noen mangler kompetanse for å slippe inn i utdanning eller jobb, eller de har lave språkferdigheter i norsk. Disse må vi hjelpe med å få styrket sin kompetanse, noe som vil gi bedre muligheter til å få jobb. Nye muligheter for fag- og yrkesutdanning og utvidede rettigheter til å fullføre videregående skole, åpner seg med den nye opplæringsloven som kommer 1. august i år.
Enkelte får ikke slippe til i arbeidslivet, fordi de mangler muligheter som for eksempel lærlingeplass eller at bedriftenes behov ikke samstemmer med hva de unge har av kvalifikasjoner. Årsaken kan også være at enkelte bedrifter er skeptiske til å ta inn unge arbeidstakere uten erfaring og er redd det kan bli krevende for dem. Her må NAV bidra til at bedriftene får den støtten og hjelpen de trenger for å inkludere.
En tredel av de unge som er utenfor skole og arbeidsliv har psykiske utfordringer som også påvirker muligheter for å slippe inn i arbeidslivet. Målrettet innsats sammen med spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester må til for å redusere faren for utenforskap. Mange får allerede god hjelp gjennom Individuell jobbstøtte hvor behandling og jobb går i parallelle løp.
Ny ungdomsgaranti
Det er har kommet en ny ungdomsgaranti som skal sikre tettere oppfølging av de unge. For å få det til trengs lagånd og samarbeid mellom NAV, helsevesenet, fylkeskommunens oppfølgingstjeneste, karriererådgivere og arbeidsgivere som vil sats på de unge. Sammen kan vi bidra til å fjerne og redusere hindringene. De unge som får oppfølging av NAV, er garantert en egen veileder som skal hjelpe, støtte og motivere underveis.
Samtidig må vi støtte og redusere risikoen for arbeidsgivere som vil inkludere unge som nå står på utsiden av utdanning og arbeid. Å jobbe handler om å bruke og utvikle sine ferdigheter. I tråd med garantien skal vi hovedsakelig bruke arbeidsplassen som arena for oppfølging. Unge kan ofte trenge hjelp til å prate med arbeidsgiver om de utfordringer som de står i. NAV Hjelpemiddelsentral og Tilrettelegging har også mange virkemidler og verktøy som har god virkning for å støtte opp om brukere som sliter for eksempel med dysleksi eller kognitive utfordringer. Som nevnt vil også den nye opplæringsloven gi enda bedre muligheter for dem som ikke har fullført videregående opplæring og er motivert for å forsøke igjen.
Ungdomsgarantien skal sikre at vi går fra et utenforskap til et innenforskap med inkludering og bruk av ungdommens ressurser i arbeidslivet. Bedre samhandling vil være et håndfast steg mot et mer inkluderende arbeidsliv, hvor unge mennesker får muligheten til å realisere sitt potensiale og sikre Innlandet den arbeidskraften de trenger framover.
Bjørn Lien
Direktør, NAV Innlandet