Kronikk. Arbeidskraftreservene finnes i Innlandet og må tas i bruk.

Denne uka arrangeres Agenda Innlandet, en arena for dialog og samhandling om hvordan vi skal styrke Innlandet framover. Her deltar både NAV og LO. Et av flere tema som vil bli diskutert er hvordan vi kan øke sysselsettingen gjennom større inkludering i arbeidslivet. Dette er et tema som angår oss alle, fordi arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Den utgjør 75 prosent av vår nasjonalformue, og er avgjørende for å finansiere velferdsstaten og skape verdier.

Men i dag utnytter vi ikke denne ressursen godt nok. Tall fra NAV viser at 1 av 5 i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidslivet i Innlandet. 4 560 personer er registrert som arbeidssøkere og det utgjør hele 182 skoleklasser. I tillegg kommer andre som ikke er registrert hos NAV, men er utenfor arbeidslivet av ulike årsaker.

Det er et enormt tap, både for den enkelte og for samfunnet. Å være i arbeid gir ikke bare inntekt, men også mening, mestring og sosial tilhørighet. Å stå utenfor arbeid kan gi motsatt effekt: lav selvfølelse, fattigdom, isolasjon og helseproblemer.

I tillegg står Innlandet overfor en demografisk utfordring. Antall eldre øker særlig i enkelte regioner, og antall yrkesaktive bak hver pensjonist synker raskt. Dette kan svekke velferdsmodellen og hindre vekst og utvikling. Derfor er det viktig at vi får flere inn i arbeidslivet og at vi hindrer utstøting av dem som er der.

Hvordan kan vi gjøre det? Det finnes ingen enkel oppskrift, men det finnes mange gode eksempler og tiltak som kan inspirere oss. Her er noen av dem:

• Vi må heve kompetansen til de som står på utsiden. Mange mangler kvalifikasjoner og kompetanse som passer til de ledige stillingene. Dette gjelder særlig mange unge. Hele 4 000 unge under 30 år er ikke i arbeid eller utdanning i Innlandet. Dette kan vi gjøre noe med gjennom ulike ordninger som desentraliserte utdanninger, kvalifiseringspåfyll og læring og arbeidstrening ute i bedriftene. Disse tiltakene har vist seg å være effektive for å få arbeidssøkere inn i fast jobb.
• Vi må tilrettelegge for de arbeidssøkerne som har nedsatt arbeids- og funksjonsevne. Mange av disse vil jobbe noe, men får ikke muligheten. Disse kan vi inkludere blant annet gjennom ulike støtteordninger og flere åpne dører hos rause virksomheter. Det handler om å se mennesket bak diagnoser og fokusere på ressursene og mulighetene, ikke begrensningene og problemene.
• Vi må integrere dem som har innvandret. En del sliter med norsk for å få innpass hos bedriftene, blant annet en ny gruppe med ukrainere og hvor 756 nå er registrert som arbeidssøkere i Innlandet. Disse kan vi hjelpe blant annet gjennom språkopplæring, introduksjonsprogram og mentorordninger. Våre erfaringer viser at bedrifter som tross svake norskkunnskaper og likevel gir disse arbeidssøkerne en mulighet til læring på arbeidsplassen, får dyktige medarbeidere framover.

For å få til dette, trenger vi et godt samarbeid mellom alle aktørene som er involvert i arbeidsmarkedet. LO og NAV er på lag med virksomhetene i Innlandet og vil motivere og støtte dem til å ta i bruk de virkemidlene som finnes for virksomheter som vil satse på lagspill og som trenger å mobilisere arbeidskraft.

Mange virksomheter vi er i kontakt med oppgir samfunnsansvaret som viktig for å gi flere muligheten til å arbeide. Dette står også formulert i IA-avtalen, som er en intensjonsavtale for å forebygge sykefravær, hindre frafall og inkludere flere i arbeidslivet.

Skal Innlandet styrke seg som region og ha solide virksomheter som kan utvikle seg, må vi ta i bruk arbeidskraftservene som finnes. Det er ikke bare et spørsmål om økonomi, men også om verdighet, fellesskap og livskvalitet. Vi har alle noe å bidra med, og vi har alle noe å vinne på et mer inkluderende arbeidsliv.

Bjørn Lien, direktør NAV Innlandet

Iver Erling Støen, regionleder LO Innlandet