Av Anja Søberg, avdelingsdirektør NAV Arbeidslivssenter Innlandet

 

«Utrolig bra fest på julebordet, for et godt arbeidsmiljø vi har!» Mange av oss gjorde i løpet av desember unna ett eller flere julebord sammen med kollegaene våre. For de fleste antakelig og forhåpentlig hyggelig – og styrkende for arbeidsfellesskapet. Det er bra!

Når året nærmer seg slutten og juleferien er innen rekkevidde, kjenner vi gjerne ekstra på behovet for å kunne unne oss en hyggelig kveld sammen, for det synes vi at vi har fortjent. Det er en fin anledning til å klappe hverandre på skulderen, feire oppnådde mål, og til å kjenne på og styrke relasjoner og fellesskap. 

Men er det julebord, lønningspils, bowling og fredagskaffe som gjør et godt arbeidsmiljø? Er det de sosiale settingene som gjør at vi virkelig trives på jobb, og som gjør at vi velger å møte opp på jobb sjøl når helsa skranter og kroppen er sliten?

 

Arbeidsmiljø handler om jobben som skal gjøres

Jeg mener nok ikke det, i hvert fall er det andre ting som for de fleste veier enda tyngre. Når målet er høy motivasjon og produktivitet, innsats og effektivitet, nærvær, kvalitet og kontinuitet, er det helt andre ting som må jobbes med. Vi har etter hvert mye og solid forskning på hvilke faktorer som skaper det gode arbeidsmiljøet. For arbeidsmiljø handler om oppgavene som skal løses, jobben som skal gjøres.

Det handler om god og hensiktsmessig organisering av oppgaveløsningen, det handler om ryddige og forutsigbare rammefaktorer, og så handler det om rolleklarhet, kompetanse og mestring, opplevd autonomi og tydelig og tilgjengelig ledelse. 

 

Hva er egentlig rollen din på jobb?

En av de viktigste faktorene å jobbe med, som er en stor risiko for dårlig arbeidsmiljø og høyt sykefravær når det ikke er på plass, er rolleklarhet. Det betyr god forståelse for hva rollen din egentlig er. Hva forventes av deg i gitte situasjoner? Hva er målet og retningen, og hvilke rammer jobber du innenfor?

Typiske eksempler på rolleuklarhet er dilemmaene mange opplever når tidspress og forventninger om effektivitet går på bekostning av profesjonalitet, etikk og yrkesstolthet, eller når du ikke vet hva som forventes av deg i ulike situasjoner. Hva er godt nok? Når er jeg «innenfor»? I denne sammenhengen er det også relevant å snakke om trygghet på hvor du får støtte og backing i slike situasjoner. 

 

Påvirke og kontrollere egen arbeidssituasjon

Videre har vi behov for å kjenne på autonomi, som betyr opplevelsen av å kunne påvirke og kontrollere egen arbeidssituasjon. Det betyr ikke full frihet og nødvendigvis kjempestort handlingsrom, men det å bli involvert, få mene, bli lyttet til – og slik oppleve å kunne være med og påvirke hvordan oppgavene skal løses. 

 

Ledelse og partssamarbeid

For at vi skal kunne oppleve både rolleklarhet og egen påvirkning og kontroll av arbeidssituasjonen, kreves god ledelse. Ledelse som er tydelig på mål, retning og rammer, og som samtidig evner å jobbe målrettet med kommunikasjon og dialog, som fremmer åpenhet og tillit.

Den aller beste måten å lykkes med slik ledelse på, er når partene på arbeidsplassen jobber godt sammen og drar i samme retning. Når tillitsvalgte, verneombud og ledelse opptrer som hverandres støttespillere og samarbeidspartnere, og jobber sammen mot felles mål, er sjansene gode for at brikker som rolleklarhet, mestring og autonomi også faller på plass.

Den norske arbeidslivsmodellen er tuftet på nettopp partssamarbeidet, og forskningen er entydig på at det er en avgjørende faktor for å lykkes godt med et forebyggende arbeidsmiljø.

Så har ikke jeg som mål å ta fra noen hverken julebord eller fredagskaffe, for det er jo både hyggelig og bra for fellesskapet. Men om målet er godt arbeidsmiljø, i betydningen god kvalitet, høy effektivitet og lavt sykefravær – ja, da er det andre ting vi må jobbe med og få på plass. Der har mange norske arbeidsplasser et stort forbedringspotensial.

Med ønske om et godt nytt arbeidsår.