Sak 13/19: Godkjenning av møteinnkalling

Møteinnkalling godkjent.

Sak 14/19: Organisasjonene presenterer seg

Inge Fiskvik presenterte FFO og Norges Blindeforbund Hordaland. FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) er en paraplyorganisasjon. FFO Hordaland har 62 medlemsorganisasjoner og rundt 30 000 medlemmer.Norges blindeforbund er delt i fylkeslag. I Hordaland og Sogn og Fjordane er det ca. 9 000 medlemmer. På landsbasis får rundt 20 000 – 25 000 mennesker synshjelpemidler på årsbasis, altså mer enn medlemstallet i Norges blindeforbund. Det er viktig med en velfungerende hjelpemiddelsentral, med kompetanse i å veilede brukerne og raskt få ut nødvendige hjelpemidler. Ved synsnedsettelser er enkle hjelpemidler helt avgjørende for fungering i hverdagen.For mange synshemmede er det vanskelig å komme seg i arbeid. Arbeidsplassgruppen på hjelpemiddelsentralen er viktig for brukergruppen. Det er også avgjørende med kompetanse i kommunene.

Erling Jacobsen presenterte Bergen Døvesenter (FFO), som er et lokallag under Norges Døveforbund. Døveforbundet ble stiftet i 1918 og har ca. 2 300 medlemmer. Medlemstallet synker.Likestilling og likeverd for mennesker er en målsetning for Norges Døveforbund. De har også jobbet mye med tegnspråkloven de siste årene.Døveforeningen eier en sveitservilla i Kalfaret, der flere virksomheter holder til. De driver bl.a. barnehage i kjelleren. Foreningen driver også tegnspråkopplæring.Å være hørselshemmet handler ikke bare om å høre, men om muligheten til å ha kontroll på omgivelsene med en informasjonssvikt som sikkert er vanskelig å forstå for hørende. Det er viktig at hjelpemiddelsentralene kan stille med hjelp. Et eksempel: Hvis din brannvarsler svikter kan du skaffe ny på noen timer. For en hørselshemmet kan det ta flere måneder å få ny fra NAV.

Albert J. Krüger presenterte Pensjonistforbundet. Forbundet ble stiftet i 1951 som en forening for eldre og uføre. Etter hvert ble flere aldersforeninger innlemmet, og på 90-tallet slo gruppene seg sammen og ble til Pensjonistforbundet. Forbundet har ca. 115 000 medlemmer og ca. 300 lokallag rundt i landet.Ønsker å være et talerør for pensjonister og uføre, og jobber blant annet for å få tilbake forhandlingsretten som de mistet for noen år siden. Er videre opptatt av å formidle informasjon til medlemmene, om regelverk og om mulighetene for å bo hjemme ved hjelp av hjelpemidler og ulike ordninger.

Egil Hope presenterte Foreningen for muskelsyke Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestland fra 01.01.20) (FFO). Foreningen ble stiftet i 1982 og har hovedkontor i Oslo. Lokalt er det ca. 160 – 170 medlemmer. Arrangerer kurs, seminarer, turer o.l.Medlemmene trenger ofte omfattende tilrettelegging med mange hjelpemidler. Ofte progredierende lidelser.

Ingeleiv Haugen presenterte SAFO sørvest og Norges Handikapforbund. SAFO er en sammenslutning av Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Foreningen Norges Døvblinde.Medlemstallet er synkende. Mange medlemmer er eldre. Har også en del medlemmer som er på vei ut av arbeidslivet, men som burde vært på vei inn.Foreningen har et bredt fokus. Opptatt av at NAV ikke bare skal jobbe for de som er i jobb, men også for dem som er avhengige av hjelpemidler for å fungere i hverdagen, noe som gjelder mange av medlemmene.Norges Handikapforbund har flere «diagnoseforeninger» for grupper som slagrammede, nakkeskadde, og polioskadde, og foreningen LARS (Landsforeningen for Ryggmargsskadde), en aktiv forening der mange unge er med.

Alise Hansen presenterte Norges Revmatikerforbund Hordaland (FFO). Ca. 34 000 medlemmer på landsbasis og 875 medlemmer lokalt. Revmatisme-begrepet omfatter rundt 200 sykdommer. Mange eldre får revmatiske lidelser, men også stadig flere unge. På landsbasis regner man at ca. 300 00 har revmatiske lidelser.Forskning er viktig, og forbundet samarbeider med fagfolk. Det er gjort mye godt arbeid, og forskningen er kommet langt. Stadig flere med revmatiske lidelser kan være i jobb, noe som gjør at det offentlige er opptatt av å bidra med støtte.Foreningen er opptatt av å spre informasjon om revmatisme, og gir blant annet ut et blad fire ganger i året. Jobber også med organisert likemannsarbeid.I behandlingen av revmatiske lidelser er helsearbeid viktig. Foreningen driver dessuten mye med å gi treningstilbud til medlemmene, for dette er viktig og til stor hjelp.Foreningen i Hordaland prøver å være en faglig og sosial organisasjon: Organiserer foredrag, treningsgrupper, opplæring og ulike støttetiltak, og har i tillegg et bredt tilbud som omfatter svømming, yoga, mindfulness, turgruppe osv. Må fornye oss for å få med de unge, og har egne grupper for ungdom.

Matthias Viktorsson presenterte Hørselshemmedes Landsforbund Hordaland (FFO). Forbundet er Norges største, med 67 000 medlemmer. Fylkeslaget i Hordaland har ca. 4 400 medlemmer, og Sogn og Fjordane ca. 1 800 medlemmer. Det er 12 – 13 medlemslag i Hordaland. Lokallaget i Bergen fylte 80 år i 2013, og har ca. 2 400 medlemmer. Sentralt har vi 20 ansatte, men ingen lokalt.Ifølge helsemyndighetene har ca. 20% av befolkningen hørselsvansker. Dette er en økning som i stor grad skyldes at barn fanges opp tidligere, men også at dagens unge bruker headset med lyd rett på øret. Av eldre regner man med at ca. 60% av 60-åringer har hørselsvansker, og ca. 70% av 70-åringer.For oss er tolketjenesten det viktigste for å få hjelp i samfunnet. Men tilbudet blir dårligere, og det er svært vanskelig å få tolkehjelp. Da FN skulle undersøke hva Norge gjør for å sikre hørselshemmedes rettigheter, fikk representant fra HLF ikke tolkehjelp til møtet.Mange steder mangler skrankeslynge.Det er ikke bra å vise film uten teksting, som ble gjort i starten av møtet i dag.

Sak 15/19: NAV Hjelpemiddelsentral nå og fremover

Frode Hovland, avdelingsdirektør ved NAV Hjelpemiddelsentral Sogn og Fjordane og leder for NAV Hjelpemiddelsentraler på sørvest-landet (Agder, Rogaland og Vestland), fortalte om oppgaver og utfordringer for hjelpemiddelsentralene, nå og i tiden som kommer. PowerPoint-presentasjonen han brukte ligger ved referatet (i Pdf og Word-format).

Sak 16/19: Nytt fylke Vestland

Ledergruppene på hjelpemiddelsentralene i Hordaland og Sogn og Fjordane har hatt felles møte og gått gjennom strategi for videre arbeid.Fra 01.01.20 er vi Vestland fylke. Fra denne dagen blir det offentlige navnet NAV Hjelpemiddelsentral Vestland, med én hjelpemiddelsentral i Hordaland og én i Førde. Vi ønsker å bli så like som mulig, og vi har begynt å jobbe systematisk med dette.Overfor kommunene har vi lagt en strategi der vi informerer og starter nytt samarbeid. Det bil bli gitt informasjon på møtene i Områdeutvalget fremover, slik at organisasjonene til enhver tid er orientert om det som skjer.

Brukermedvirkning i nytt fylke: Ønsker organisasjonene ett utvalg ved hver hjelpemiddelsentral, eller et felles utvalg?Representantene utrykte ønske om videreføring av dagens Områdeutvalget, uten sammenslåing med Sogn og Fjordane. Samtidig ble det kommentert at det kanskje vil være viktig å se på sammenslåing etter hvert, slik at tilbudet blir så likt som mulig.Det var enighet om at Områdeutvalget inntil videre skal fortsette som i dag.

Representantene kommenterte om at de ønsker å bli koblet inn i spørsmålet om sammenslåing av fylkene. Kanskje kan det også være aktuelt å trekke inn representantene i prosesser utenom møtene i utvalget, i grupper og prosesser der de kan bidra med sin kompetanse.

Sak 17/19: Møteplan for 2020

Møter i 2020 blir fredag 13. mars, fredag 12. juni og fredag 23. oktober.

Sak 18/19: Eventuelt

Spørsmål fra Silje-Iren Netteland Olsen, ny avdelingsdirektør ved NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland: Hvordan skal vi samarbeide videre? Er det aktuelt å besøke organisasjonene? Hvor mange møter skal vi ha, hvordan skal vi samarbeide om saker? Ønsker takhøyde i diskusjoner - ved gode diskusjoner kan vi oppnå resultater. Er det aktuelt å i større grad være med i utviklingsarbeid i etaten?Hvis vi skal ha flere møter trenger vi saker fra organisasjonene.

Representantene minnet om at hjelpemiddelsentralen i Hordaland var med og utviklet Brukerpassordningen når den ble opprettet, og at ordningen med akuttberedskap ble startet her. Den gang ble brukerne tidlig trukket inn i utviklingen av tilbudet.Representantene uttrykte ønske om et samarbeid som beskrevet fra hjelpemiddelsentralen.Ønsker å bli brukt i mer strukturelle spørsmål, f.eks. å uttale seg ved høringer, bli orientert og involvert ved større endringer og så videre. Brukere har kompetanse som kan være nyttig i spørsmål som gjelder NAV sitt tjenestetilbud.

Olsen inviterte til god dialog, og gjerne diskusjon mellom møtene. En viktig diskusjon som med fordel kan tas med brukerne er: Hva betyr det at vi skal gi mennesker muligheter?