Sak 01/19: Godkjenning av møteinnkalling.

Møteinnkalling godkjent. Presentasjonsrunde og velkommen til nye medlemmer i utvalget.Informasjon om ressurssituasjonen ved hjelpemiddelsentralen.

Sak 02/19: Retningslinjer for Områdeutvalget

Fungeringstid for medlemmer i Områdeutvalget utvides fra to til tre år fra og med gjeldende periode.Under punkt 1 i retningslinjene fjernes setningen om at tjenesteapparatet ikke skal være representert med mer enn 50 % på møtene. Ingen øvrige endringer. Nye retningslinjer ligger som vedlegg til referatet.

Sak 03/19: Områdeutvalget i nytt fylke

Ref sak 18/18 fra møtet i november. Vi venter med å diskutere og evt gjøre endringer, til ny avdelingsdirektør er på plass på hjelpemiddelsentralen, og i påvente av mer informasjon om hva som skjer i nytt fylke (Vestland).

Sak 04/19: Brukerpass

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland gir fremdeles ut brukerpass til brukere er i målgruppen og som fyller vilkårene. Vi får færre søknader enn før.Det jobbes med nye retningslinjer som skal gjelde for hele landet, og ordningen skal forbedres, tilpasses fremtidige behov og gjøres mer lik for hele landet. Som en del av denne prosessen har NAV arrangert møter/workshops rundt i landet, for å sikre at retningslinjene utarbeides i dialog med brukere og hjelpemiddelsentraler.

Sak 05/19: Opplæring i bruk av hjelpemiddel

Se sak 06/19

Sak 06/19: ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon)

Rådgiver Charlotte Iversen deltok på møtet og informerte under sak 05/19 og 06/19:Det er kommunen som avdekker og utreder menneskers behov for hjelpemidler. Der det trengs kontakter de NAV Hjelpemiddelsentral for å samarbeide om å utrede behovet, før det sendes søknad.Kommunene har i utgangspunktet også ansvar for opplæring, og NAV Hjelpemiddelsentral bistår på områder der det ikke kan forventes at kommunene har kompetansen som trengs. NAV Hjelpemiddelsentral arrangerer en rekke kurs, som stort sett er åpne for alle.

Når det sendes søknad skal det stå i søknaden hvem som har ansvar for oppfølging. Denne personen har også ansvar for opplæring i bruken av hjelpemidlene.For kognitive hjelpemidler kan det være unntak her, fordi flere aktører er inne i bildet. Noen ganger har Statped ansvar for oppfølging, f.eks. ved talehjelpemidler der det skal settes opp personlig oppsett for kommunikasjon e.l. Statped har laget en ny veileder (brosjyre): hvem gjør hva på ASK-området. Lenke til brosjyren ligger ved referatet.

Når hjelpemidler skal utleveres, sendes de til stedet/adressen som er oppgitt i søknaden. For barn er dette ofte skole eller barnehage, mens det for voksne som regel skal til hjemmeadresse.NAV Hjelpemiddelsentral har ansvar for å frakte produktene til kommunen, og kommunen har ansvar for videre utlevering til personene som skal ha dem.Den som er oppgitt som oppfølgingsansvarlig i søknaden, skal ha beskjed når en person får utlevert et hjelpemiddel det trengs opplæring i.

Kommunene har oppnevnte kontaktpersoner for hjelpemidler, men det er sjelden disse som følger opp brukerne av ASK-hjelpemidlene. Bruken av denne typen hjelpemidler vil øke etter hvert som det kommer stadig flere produkter innen omsorgsteknologi og kognitive hjelpemidler.

Sak 07/19: Hvordan nå brukere med informasjon

Rådgiver Christine Granberg deltok på møtet for å høre med organisasjonene hvordan NAV Hjelpemiddel-sentral kan nå brukerne med informasjon. Det kom gode forslag: Organisasjonenes Facebook-sider og medlemsblader, oppslag i lokalene til organisasjoner og institusjoner, e-post til organisasjonene og medlemmene i Områdeutvalget (som kan sende videre), informasjon på nav.no.Det ble også foreslått nyhetsbrev fra hjelpemiddelsentralen og SMS-tjeneste som privatpersoner kan abonnere på.Medlemmene i utvalget sender kontaktinfo til Facebook- og nettsideansvarlige til sekretær for utvalget.

Sak 08/19: Sitteputer

Rådgivere Mette Ramm Steen og Vibeke Svalland informerte.NAV Hjelpemiddelsentral har rammeavtaler som regulerer hvilke sitteputer man kan velge som første alternativ. Det er forskjellige leverandører for de ulike sitteputene. Hvis en person trenger en annen sittepute enn den som er rangert øverst i rammeavtalen, må det begrunnes godt i søknaden. Begrunnelsen trenger ikke å være lang, men den må vise personenes behov opp mot egenskapene ved puten(e), og den må være forståelig for en saksbehandler som ikke kjenner personen og personens behov. Dersom dette ikke er begrunnet, velges en pute som er tilsvarende den som er søkt på. Det må sendes søknad med begrunnelse for den enkelte hjelpemiddelbrukeren.

I noen tilfeller må NAV kjøpe puter som ikke er på rammeavtale. NAV bruker da begrunnelsen til å sende søknad om dispensasjon fra rammeavtalen, noe som er påkrevd når det velges en sittepute utenom rangeringen i gjeldende rammeavtale. Det er skal i disse tilfellene særskilt begrunnes hvorfor ikke puter på gjeldene avtale ikke kan benyttes, samt hvilke pute som skal kjøpes inn utenfor avtale.

Personer som har brukerpass skal ha så god kunnskap om sitteputene, at de skal slippe å gå via kommunal terapeut. Da er det personen selv som må begrunne hvilken pute det søkes på. Dette gjelder også dersom han/hun går utenom rammeavtalen, og må søke dispensasjon.

En pute man fikk for flere år siden, og som den gang var rangert først i rammeavtalen, kan nå være rangert lenger nede i avtalen. Da må man kanskje prøve andre puter for å se om man kan bruke en pute som er rangert høyere i avtalen.Alle gjeldende rammeavtaler finnes på www.hjelpemiddeldatabasen.no.

Informasjon om AKT26 (aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år):AKT26 er et rammestyrt tilbud til brukere over 26 år. AKT26-midlene for 2019 er brukt opp, og det vil ikke bli innvilget flere søknader under denne ordningen i år. Informasjon om ordningen finnes på nav.no.

Sak 09/19: Informasjon om Arbeidsrettet veiledningstjeneste (AVT)Rådgivere Anne Askvik og Iselin Stellberg fra AVT-teamet informerte.Tilbudet er rettet mot personer med synsvansker, personer med hørselsvansker og personer med ervervet kognitiv svikt. Det er en NAV-intern tjeneste, og AVT-teamet jobber primært overfor NAV-kontor og personer NAV-kontorene har kontakt med.Teamet gir informasjon og opplæring innen tjenesten og tilbudet til mennesker i målgruppen. De er også ute hos arbeidsgivere, og de holder kurs om de ulike funksjons-nedsettelsene.

Teamet har flest saker innen syn og hørsel. Det er ingen «typiske saker» - de hjelper med arbeidstrening, oppstartsmøter, evaluering etc. De har både kortvarige saker og saker der de følger opp over tid.Av sakene de får fra NAV-kontorene er de fleste allerede falt ut av arbeidslivet, mens saker fra andre kilder gjerne er personer i et sykemeldingsløp. Målsetningen er å fange opp sakene så tidlig at mennesker som strever kan få hjelp som gjør det mulig for dem å bli værende i jobb.

NAV Bergenhus har for tiden er prosjekt som heter «Sykt bra jobb», som er et tilbud til unge under 35 år som er 100% uføre som ønsker å komme i jobb.

Sak 10/19: NAV Hjelpemiddelsentral i nytt fylke

NAV Hjelpemiddelsentral har ikke mer informasjon om eventuelle endringer knyttet til at vi går inn i nytt fylke ved årsskiftet. Hvis det skjer endringer er det viktig at brukerne får være med i prosessen rundt disse.

Sak 11/19: Samarbeidspartner ved reparasjon av hjelpemiddel

Mange brukere synes det er har blitt vanskeligere å få hjelp, og man får gjerne ulik beskjed avhengig av hvor man ringer.Rådgiver Tore Slettehaug informerte.Enklere reparasjoner har kommunene ansvar for å ordne selv, mens NAV Hjelpemiddelsentral har ansvar for mer avanserte reparasjoner og reparasjoner på fastmonterte hjelpemidler.Brukerpassbrukere kan fortsatt ringe til hjelpemiddelsentralen for å få hjelp, eller bruke andre aktører.

De er ulikt hva servicepersonell i kommunene har kompetanse på. Noen reparasjoner må man delta på kurs for å unne utføre, og hvis servicepersonene i kommunen ikke har deltatt på kurset kan ikke kommunen utføre denne reparasjonen lokalt.Vi arrangerer kurs for kommunalt servicepersonell. Vi spør hva de trenger kompetanse på og forsøker å sette opp kurs i disse emnene. I blant reiser vi også ut i distriktene og holder kurs der, for å få med flest mulig.

Hvis en rullestol skal repareres på hjelpemiddelsentralen, skal kommunen hente og bringe den dit. All transport til og fra oss går via kommunene. Alt som kan transporteres må kommunene frakte til oss.Alt som er fastmontert drar vi selv ut for å reparere, og vi har tre teknikere som deler på denne jobben. Disse skal i tillegg utføre såkalte periodisk ettersyn (jevnlige kontroller) på rundt 400 hjelpemidler rundt i fylket. En del av disse ettersynene avdekker feil som innebærer reparasjon i tillegg.

NAV Hjelpemiddelsentraler rapporterer på driften og måles på mange felt. Både NAV og kommunene har stort press på seg, med flere oppgaver og mindre ressurser enn før, og vi samarbeider for å finne de beste løsningene. Det er viktig å fordele ressursene riktig, slik at alle områder av virksomheten fungerer så godt som mulig.

Sak 12/19: Eventuelt

Erfaringsutveksling: Rullestolbruker avtalte tid på hjelpemiddelsentralen for å få reparert rullestol. Men teknikeren som tok imot hadde ikke fanget opp behovet for reservestol for brukeren mens reparasjonen pågikk. Dette viser viktigheten av tydelig kommunikasjon og behovet for av kompetanse og pedagogisk tilnærming.