Sak 10/20:    Godkjenning av møteinnkalling

Møteinnkalling godkjent. 

Sak 11/20:    Informasjon fra NAV Hjelpemiddelsentral Vestland

Rask gjennomgang av status på hjelpemiddelsentralen. De fleste er nå tilbake jobb på Kokstad, etter en periode med hjemmekontor. Vi har forsinkelser på flere tjenesteområder. Løser det ved hjelp av overtid, vi kjøper noen tjenester, og vi har tatt enn personer i engasjement på flere avdelinger, for å hente oss inn.

Vi etablerer nå brukerutvalg på tolkeområdet, og satser på et første møte i desember.

Hjelpemiddelsentralen er fortsatt stengt for personer uten timeavtale. 

Sak 12/20:    Lese- og sekretærhjelp 

Meldt inn på forrige møte under sak 09/20 Eventuelt av FFO v/ Inge Fiskvik.

Mette Johansen fra avdeling Trygdefag orienterte.

Blindeforbundet har tatt opp at det er ulik praksis for ordningen med lese- og sekretærhjelp, og spør om NAV stiller for strenge krav når søker allerede i søknadsprosessen må opplyse om hvordan timene skal brukes.  Årsaken til at dette gjøres, er at regningsskjemaet for ordningen er blitt elektronisk. Det gjør det enklere å fylle ut regningen, men det gjør at man ikke kan spesifisere hvordan timene er brukt. For at regningen skal stemme med vedtaket, må derfor søknaden inneholder opplysninger om dette. Men det er mulig å sende melding til NAV i ettertid, dersom det er gjort endringer i timebruken.

Ordningen er lik for hele landet.

Det er viktig å holde seg oppdatert på regelverket for ordningen. Det utvikles stadig flere hjelpemidler som kan avhjelpe behovet for lese- og sekretærhjelp, og regelverket endres i tråd med dette. Pass derfor på at dere søker om det regelverket gir rom for. For å sikre at brukere får det de har rett på, vil det bli etterspurt søknader hyppigere enn det som har vært praksis frem til nå.

Sak 13/20:    Praktisering av brukerpass

Brukerpassordningen er viktig på hjelpemiddelsentralene, og vi er opptatt av at brukeren skal både kjenne og bruke ordningen. Ordningen er en avtale mellom bruker og hjelpemiddelsentral, og skal gi erfarne brukere større mulighet til å medvirke i egen sak. Ordningen erstatter vedtak på området den gjelder for. Det forutsetter at brukeren har god innsikt i regelverk, produktsortiment, eget behov og tilgjengelige løsninger. Brukerpasset kan brukes ved service og reparasjon, gjenanskaffelse, bytte av hjelpemiddel, og bestillingsordningen. NAV forventer at brukeren holder seg oppdatert på regelverk og kan kvalitetssikre egen sak og saksdetaljer, følge opp avtaler om levering o.l., og gir tilbakemelding ved forsinkelser eller avvik.

Ved service eller reparasjon, kan brukere med brukerpass velge om de vil bruke leverandør eller hjelpemiddelsentral. 

Brukere skal ikke ha utgifter når de velger å bruke leverandør. Men de må kontakte NAV Hjelpemiddelsentral før de kontakter leverandøren, slik at NAV får laget en ordre på oppdraget. Vi kan ikke refundere utgifter brukere har hatt til reparasjon ol., hvis brukeren ikke har kontaktet oss før reparasjonen. 

Når brukere kontakter oss hender at vi tilbyr oss å utføre oppdraget, f.eks. hvis en av våre teknikere likevel befinner seg i nærheten og har kapasitet. Brukeren kan likevel velge å bruke leverandør.

Ved gjenanskaffelse er det hjelpemiddelsentralen som skal avgjøre om hjelpemiddelet skal repareres eller byttes ut. Brukeren må derfor alltid kontakte oss i spørsmål om gjenanskaffelse.

For bestillingsordningen anbefaler vi alle som skal bruke ordningen, å ta e-læringskursene som ligger på nettsidene våre. Brukerpassbrukere bør velge fra det blå sortimenter på bestillingsordningens produktliste, produkter som er merket med blått). Øvrige hjelpemidler på listen trenger man trenger man spesiell godkjenning for å bestille. I tillegg er det viktig å følge med i hjelpemiddeldatabasen, der rammeavtalene for de ulike produktgruppene ligger. Det er strenge føringer hvor hvilke hjelpemidler man kan velge, og valg utenom rangering i rammeavtalene, må begrunnes skriftlig.

Vi har svært få brukerpassbrukere på syns- og hørselshjelpemidler. For disse vil Syns- og audiopedagogisk tjeneste (SAPT) være førstelinjetjeneste. 

Hjelpemiddelsentralen kommer gjerne ut i organisasjonene og informerer om ordningen.

Den vanligste måten å få brukerpass på, er at bruker henvender seg til hjelpemiddelsentralen for å få informasjon om ordningen. Men vi har også eksempler på at saksbehandlere på hjelpemiddelsentralen eller terapeuter i førstelinjetjenesten, har anbefalt ordningen til brukere som de tenker kan ha god nytte brukerpass.

Alle som ønsker brukerpass må ha en samtale på NAV Hjelpemiddelsentral, for å få informasjon og for å undertegne en avtale. I denne samtalen avklarer vi om dette er noe brukeren ønsker, og om brukeren har anledning til å gjennomføre det som er intensjonen med brukerpasset.

Sak 14/20:    Møte med Permobil

På grunn av ferieavvikling på hjelpemiddelsentralen, kom ikke dette heldig ut i referatet. 

Brukere må kontakte oss når de trenger reparasjon, og da vil de som regel få tilbud om at hjelpemiddelsentralen reparerer, hvis det er kapasitet. Hjelpemiddelsentralen har mange dyktige medarbeidere som står klare til å gi like god hjelp som andre steder.

Brukerne kan få en kontaktperson hos oss, hvis de ønsker det.  Det ble påpekt at det tar lang tid å sende hjelpemidler med kommunal transport, og at det er enklere å ha dialogen med en leverandør enn med hjelpemiddelsentralen. En kontaktperson på hjelpemiddelsentralen, ville gjort dialogen enklere.

Også hjelpemiddelsentralen kan hente og levere samme dag, når det er kapasitet. Akuttvaktordningen kan også benyttes, når en reparasjon haster. SAFO påpeker at på samme måte som med brukerpassordningen, var Hordaland tidlig ute med akutt hjelp, og de tok i bruk akuttvakt før resten av landet.

Sak 15/20:    Spørreundersøkelse om brukerutvalg

Hjelpemiddelsentralen ble i sommer bedt om å melde inn navn på brukerrepresentanter til arbeids- og velferdsdirektoratet, fordi det skulle gå ut en spørreundersøkelse. Det var direktoratet som skulle sende ut undersøkelsen.

NAV gjennomfører jevnlig en spørreundersøkelse blant ansatte og brukerrepresentanter: Omverdensanalysen. Denne tar for seg de viktigste samfunnsmessige trendene og er bygget på det som finnes av forskning og analyser på aktuelle områder.

Formålet er å få innsikt i hvilke samfunnstrender våre ansatte tror vil påvirke NAV mest, i årene som kommer.

Det er gjennomført to spørreundersøkelser i september 2020, en rettet mot alle ansatte i NAV og en rettet mot representanter i brukerutvalgene våre. Omverdensanalysen skal peke på hvilke muligheter og utfordringer vi får framover, og skal gi grunnlag for NAVs strategier og planer. Analysen består av 6 samfunnsområder: Demografi, brukerforventninger, teknologi, arbeidsmarked, levekår og helse og politikk.

Samfunnet er i endring og NAV må endre seg i takt med utviklingen. Større oppmerksomhet om utfordringene vi står overfor vil hjelpe NAV til å lage mer treffsikre strategier og planer for de nærmeste årene. Vi kan gjerne ha omverdensanalysen som fast sak på møtene våre fremover.

NAV har en handlingsplan for hjelpemiddelområdet for perioden 2018-2021. For tiden jobber iv med å se på hva vi må endre, legge til rette og utvikle. Noe av det som er mye oppe, er hvordan vi kan bruke ulike digital flater for å utvikle tjenesteområdet.

Perioden med korona har gitt oss nyttig erfaring i bruk av digitale verktøy, og til å oppdage styrker og svakheter ved bruk av verktøyene. Vi ble tvunget til å jobbe på nye måter. En del ting kan gjøres mer effektivt. Digitale plattformer gjør det f.eks. enklere å få til kjappe møter når folk er langt fra hverandre. Men det har vært utfordrende å ikke kunne ha brukermøter og utprøvinger.

Vi er opptatt av smidig utvikling, og vi vil være i dialog med brukerutvalg og ulike brukergrupper. For tiden er en del kommuner koblet opp mot hjelpemiddelsentralene med digitale søknader; dette arbeidet er i gang. Men vi har restanser, som vi forsøker å løse ved å sette inn ekstra ressurser og ved å kjøpe tjenester.

Sak 16/20:    Spørsmål om NAVs omverdensanalyse

Saken er besvart under sak 15/20.

Sak 17/20:    Utfordringer under korona 

Saken er besvart under sak 15/20.

Sak 18/20:    Periodiske kontroller

Vi har forsinkelser på periodisk ettersyn (PE) og kommer nok til å ha det en tid fremover. Vi har tatt en personer i engasjement. Disse utfører PE på trappeheiser, som er prioritert. 

For senger kommer vi til å gjøre ombytte ut senger som er 7 år, og ta disse sengene inn og utføre PE i den sammenheng.

Vi kommer til å kjøpe tjenester for å få utført PE på elektriske rullestoler. På elektriske rullestoler foretar vi periodisk ettersyn når disse er inne til reparasjon. Dette markeres ved klistermerke på stolen, der det står årstall for PE. 

PE er ikke en service, kun en gjennomgang for å sjekke at hjelpemidlet fungerer som det skal. Hvis vi finner feil, skal feilen utbedres.

Sak 19/20:    Økonomi og budsjett

Vi har fått ekstra midler på årets budsjett, for at vi skal kunne hente oss inn på flere områder. Håper å få kompensert også i 2021.

I årets forslag til statsbudsjett er det bevilget ekstra midler til tolkeområdet. Briller til barn er også tatt inn i budsjettet, og økt beløp for aktivitetshjelpemidler AKT26. Men vi må vente på forhandlinger og endelig budsjett, før vi vet hva som blir vedtatt.

Sak 20/20:    Vestland fylke

Har hjelpemiddelsentralen positive eller negative erfaringer så langt?  Ved sammenslåing til Vestland fylke, er flere ordninger foreslått endret. Det er f.eks. foreslått at man ikke skal få TT-kort hvis man har bilstønad fra NAV. Risikerer vi at det dukker opp flere slike problemstillinger? Fylket har hatt ordningen siden 1990 – hva skjer hvis den overføres til kommunene? Selv om man har bil, hender det helsen tilsier at vi må la bilen stå. Og bruke må ha transportalternativ når bilen er på verksted, hvis man skal ut på byen en dag eller hvis føreforholdene er dårlige. Vi håper fylkeskommunen forstår dette når de skal fatte vedtak.

En annen ordning er VTA-ordningen, som er en særordning for Oslo og Bergen; denne ønsker brukerne å beholde. Mange bofellesskap har egne biler, men det vil ikke alltid dekke behovet.

Hjelpemiddelsentralen har foreløpig ingen negative erfaringer. Hvis organisasjonene er høringsinstanser, vil vi gjerne høre deres kommentarer og synspunkter.

Sak 21/20:    Frilanstolker i koronasituasjonen

Frilanstolkene er definert som selvstendige næringsdrivende. De har en avtale med NAV, og får oppdrag fra det såkalte ‘Samordna frilansområde’ som holder til i Oslo.

Vi har ikke annet samarbeid enn dette. 

Frilanstolkene må kontakte NAV, evt Samordna frilansområde dirkete, ved spørsmål om lønn og kompensasjon. For andre spørsmål kan de kontakte Tolketjenesten i vestland.

Sak 22/20:    Møtedatoer i 2021 

Møtedatoer i 2021 blir fredag 12. februar, fredag 4. juni og fredag 22. oktober.

Sak 23/20:    Eventuelt

  • Uhell med hjelpemidler v/ Geir Sigurd Handegård, avdelingsleder Teknikk, NAV Hjelpemiddelsentral Vestland.

Når det skjer uhell med hjelpemidler, må det rapporteres. Dette fungerer nå bra. Det har vært en økning i antall uhell i løpet av 2020. Årsaker har vært både feil på utstyr, feil på montering og brukerfeil.

Med tanker på hvor mange hjelpemidler som utleveres fra NAV, er det ikke sikkert at det er snakk om mange uhell, men vi vil gjøre det vi kan for å unngå personskade.

Vi oppfordrer terapeuter i kommunene til å komme med forslag til tiltak for å få antall uhell ned. Oppfordrer Områdeutvalget til å gjøre det samme: kan noe gjøres? Minn gjerne medlemmene i organisasjonene om å utvise forsiktighet.

Hjelpemiddelsentralen tar hvert uhell svært alvorlig. Vi gjennomgår hvert tilfelle, og ser etter årsak, mønster, om det trengs generelle tiltak etc. Alle uhell meldes til helsedirektoratet, som tar det videre til produsent/leverandør. Hjelpemiddelsentralen har noen ganger tatt direkte kontakt med leverandør, for at de skal undersøke produktet så raskt som mulig.

Dette blir fast sak på møtene fremover.

  • Komfyrvakt v/ Egil Hope, FFO

Komfyrvakt støttes med utlån. Det ble en periode ikke gitt komfyrvakt fra NAV, men nå er det tilbake. NAV refunderer ikke beløp til kjøp av komfyrvakt, men gir komfyrvakt som utlån. I dag er det krav til montering av komfyrvakt i alle kjøkken, når man bytter kjøkkenet. I disse tilfellene dekkes ikke komfyrvakt av folketrygden.

  • Ventetid etter utprøving før levering, og feillevering v/ Evy Knutsen, SAFO

Besvart av Leif Fauskanger. 

Vi har ventetid nå, på grunn av koronasituasjonen. Det er ventetid i boligsaker. Vi får ny medarbeider på boligområdet i februar. Det er også ventetid i synssaker. Her har vi tatt inn en person i engasjement, for å øke kapasiteten.

Det er også en del ventetid i saker med elektriske rullestoler. På hørsel er situasjonen som normalt.

Vi har redusert kapasitet i saker som gjelder barn, fordi vi bare har en rådgiver. Vi er i gang med tilsettingssak for å ansette en ny rådgiver. Det er også ventetid på utprøvinger. Vi gjør utprøvinger fortløpende, men vi kan ikke ha flere brukere inne samtidig, slik vi vanligvis kan. Vi prøver å gjøre digitale utprøvinger. Det fungerer i noen situasjoner, men på langt nær alle.

Kan vi også få med ventetider etc som fast punkt på møtet? God ide med faste saker. Uhell, vente-/leveringstid, legges inn som faste orienteringssaker.

  • Sms-varsling v/ Geir Sigurd Handegård, avdelingsleder Teknikk, NAV Hjelpemiddelsentral Vestland

Vi jobber jevnt med nye løsninger for å forbedre tjenestene. Ved en gjennomgang av telefonene vi fått til teknikkavdelingen, fant vi at en stor del var fra bruker og pårørende, som trengte info om status i saker.  Vi ser på muligheten for sms-varsling til brukere, slik at de kan følge hjelpemiddelet sitt i prosessen på hjelpemiddelsentralen. Høres dette interessant ut fra brukerperspektiv.

Det kom positiv respons fra utvalget, og hjelpemiddelsentralen jobber videre med løsningen.