Møtereferat 21. oktober 2022

Sak 19/22:   Godkjenning av møteinnkalling

Velkommen med presentasjonsrunde. Godkjenning av møteinnkalling og referat.

Sak 20/22:   Møteplan for 2023

Møteplan vedtatt. Møter i 2023 blir 10. mars, 9. juni og 20. oktober.

Sak 21/22:   Informasjon fra NAV Hjelpemiddelsentral Vestland, Bergen

Orienteringssaker fra hjelpemiddelsentralen, ved avdelingsdirektør Silje-Iren Netteland Olsen:

18. oktober hadde hjelpemiddelsentralen samling for kontaktpersonene for hjelpemidler i kommunene. Der snakket vi blant annet om kontaktpersonenes rolle, og informerte om ulike tjenester. Et bra møte med gode diskusjoner. Vi er glade for den gode dialogen vi har med kommunene.

Vi har samarbeidsavtale med NAV Vestland, og vi møter dem på flere arenaer. Vi har nettopp hatt årets siste samarbeidsmøte. Et viktig område for samarbeid er tilrettelegging for personer i arbeidslivet. Avdelingsdirektør ved NAV Hjelpemiddelsentral i både Bergen og Førde deltar på NAV Vestland sine to årlige ledermøter. I tillegg er avdelingsdirektør Frode Hovland i Førde, med i NAV Vestland sitt brukerutvalg.

Oppdatert samarbeidsavtale med Syns- og audiopedagogisk tjeneste, SAPT, er straks klar. Det samme gjelder samarbeidsavtale med Bergen kommune. Vi skal fornye avtalene med de andre kommunene også, og ønsker å dra ut i distriktene og møte kommunene der. Detaljerte rutiner for samarbeid er ikke med i avtalene.

Vi har flere samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet, blant annet avtale som gjelder undervisning på tolkeutdanningen, der vi har dyktige skrivetolker som bidrar med sin kompetanse. 

I løpet av oktober og november får vi endelig ta i bruk de siste delene av lokalene våre som ble ødelagt av brannen i 2021. Da vil alle tjenestene våre være tilbake under ett tak. 
Vi ønsker å forlenge leieavtalen med huseier, og fortsette å ha lokaler i Kokstaddalen også de neste 5 årene. 

Informasjon om nyhetsbrev, ved kommunikasjonsrådgiver Kjersti Ørnhaug:

Vi startet med nyhetsbrev som abonnementsordning i 2021, og i dag har vi ca. 680 abonnenter. Brevet er vår viktigste kanal for informasjon til kommuner og hjelpemiddelbrukere, og vi er takknemlige hvis dere vil være med og informere om ordningen, slik at flest mulig abonnerer.
Representantene hadde innspill til aktuelt stoff i brevet: informasjon om akuttvakt-ordningene, brukerpass og serviceveilederen vi har.

Vi har også et såkalt samhandlingsteam, som er en digital plattform for samarbeid med og mellom kommunene. Har kan vi ha effektiv dialog, og kommunene kan utveksle erfaringer seg imellom. 

Informasjon om ny resepsjon, ved avdelingsleder Maria Langstrand Karlsen:

Som del av NAV sitt arbeid med sikkerhet, har vi nå fått digital registrering for besøkende på hjelpemiddelsentralen. Resepsjonen er nå ubemannet, og besøkende både med og uten avtale registrerer seg selv når de kommer, på PC som står i resepsjonsområdet. Det er ledelinje i gulvet fra døren til maskinen, og dersom du ikke kan registrere deg ved hjelp av PC, kan du bruke en ringeklokke som er festet på bordet der PC-en står. Vi vet at løsningen ikke er optimal for alle, og vi jobber stadig med å gjøre den bedre. 

Nasjonal arbeidsgruppe om tilgjengelighet, ved avdelingsdirektør Silje-Iren Netteland Olsen.
Det er opprettet en nasjonal arbeidsgruppe i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, som skal jobbe med tilgjengelighet. Fra Vestland er vi godt representert i gruppen, der Frode Hovland, Silje-Iren Netteland Olsen og Maria Langstrand Karlsen er med. Lokalt har vi først og fremst dialog med kommunene i den forbindelse, mens dialogen med brukerorganisasjonene i større grad skjer sentralt. Vi vil informere mer på neste møte. 

Informasjon om vente og leveringstider, ved avdelingsleder Leif Fauskanger:

Vi holder stort sett fristene vi har for vente- og leveringstider på de ulike fagområdene, bortsett fra saker der kommunen trenger bistand til å prøve hjelpemidler og finne løsningen. Der har vi ca. 1 måned ventetid på saker som gjelder kognisjon og kommunikasjon, og ca 2 måneder på de andre fagområdene.

Vi iverksetter ulike tiltak for å bedre situasjonen, og vi tror vi skal klare å få ventetidene ned:

• Vi ønsker at kommunene i størst mulig grad benytter vår åpne dag for utprøving, der de kan låne utprøvingsrom på egenhånd.
• Vi ber om at kommunene i størst mulig grad kommer til oss for utprøving, i stedet for at vi reiser ut. Da sparer vi reisetid og får gjort mer arbeid med saker.
• Vi ser på hvordan søknader og henvisninger kommer inn, og om prosessen kan effektiviseres.
• Vi vil plassere flere hjelpemidler i kommunene, slik at kommunene kan gjøre utprøvinger lokalt.

Det er ingen ventetid på saker som gjelder aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (AKT26). Potten er ikke utvidet i årets forslag til statsbudsjett. Det betyr at midlene for 2023 sannsynligvis vil være brukt opp i februar-mars. Søknader vi mottar nå, vil bli avslått fordi det ikke er midler igjen. Men send gjerne henvisninger nå, slik at sakene er klare og det kan sendes søknad etter nyttår, når vi får nye midler.

Det er leveringsvansker på produkter i noen rammeavtaler, blant annet StarLock sitteputer. I dag gjelder dette ca. 100 saker. Her må vi i dialog med hver enkelt bruker, og undersøke om de kan bruke andre puter på avtalen eller om det må søkes om dispensasjon. Leverandøren regner med å ha produksjonen i gang igjen 1. november, men det vil likevel ta tid å få ut puter til alle som venter.

Det er også leveringsvansker på scootere, men her har vi et har godt alternativ, så problemet mindre.

Midler til tolkehjelp i statsbudsjettet, ved avdelingsdirektør Silje-Iren Netteland Olsen.
I årets forslag til statsbudsjett er det en liten økning i midler til tolkeområdet. Vi må vente til budsjettet er vedtatt, før vi vet hva det betyr i praksis.

Sak 22/22:   Hjelpemidler – uhell, periodisk ettersyn og tilbakelevering

Orientering ved avdelingsleder Geir Sigurd Handegård:

Blant det viktigste vi gjør for at hjelpemidler virker som de skal, er såkalt periodisk ettersyn (PE) av elektromedisinsk utstyr. Vi er fremdeles litt på etterskudd med PE etter perioden med korona, men vi regner med å ha hentet oss inn til nyttår. 

Hvis vi finner feil under PE, må vi ha inn hjelpemiddelet til sjekk eventuelt reparasjon. Her trenger vi samarbeid med brukerne. Det er viktig at vi kommer i kontakt med den som bruker hjelpemiddelet, og at vi får hentet det for å rette feil. Når det gjøres en timeavtale, er det viktig at den blir gjennomført som avtalt.

Det er også viktig at brukere melder fra hvis det skjer en endring i deres situasjon. Hvis et hjelpemiddel er utslitt, må det byttes ut. Det skal gjennomføres periodisk ettersyn etter faste års intervaller, på elektromedisinske tekniske hjelpemidler. 

Uhell med tekniske hjelpemidler der det er personskade, blir rapportert til legemiddelverket. Skjer det uhell der hjelpemiddelet må kondemneres rapporteres dette, selv om det ikke er personskade. Uhell uten personskade registreres bare i våre egne fagsystemer. 

Antall uhell: 26 uhell i 2019, 25 i 2020 og 46 i 2021. Så langt i 2022 har vi hatt 21 uhell, til sammen 118 uhell fra og med 2019 til og med oktober 2022.
Fordeling av uhell i samme periode: 44 uhell med elektrisk rullestol med manuell styring, 46 uhell med elektrisk rullestol med elektrisk styring, 9 uhell med Opus seng og 7 uhell med sykkel. 

Opplæring er viktig i alle ledd, for å sikre at utstyr blir både montert og brukt riktig. Vi arrangerer kurs for kommunene, og tilbyr hospitering. Kommunene kan også be om kurs hvis de trenger kompetanse.

Vi ser at det er stadig færre deltakere på kursene vi holder for kommunene. 

Er du utsatt for uhell med rullestol i trafikken, så pass på å notere bilnummeret. Bilen vil ofte ha skylden, siden rullestolbrukere regnes som gående. Vi anbefaler å fylle ut vanlig skademeldingsskjema, og levere til eget forsikringsselskap. Da får vi et skadenummer og kan følge opp siden av saken som gjelder forsikring.

Vi trenger også informasjon fra kommunene når det skjer uhell der. Etter uhell skal hjelpemiddelet alltid inn til oss for sjekk. Er det feil på produktet blir det sendt tilbake til leverandøren. 

Dokumentasjon ved alvorlig ulykke er viktig, blant annet for at vi skal kunne kartlegge årsaken. 
Kommunen skal sende inn melding om det om har skjedd, gjerne med bilder. Kommunen skal også sende dokumentasjon på opplæringen brukeren har fått, samt terapeutens evt teknikerens kompetanse.

Hjelpemiddelsentralen rapporterer til legemiddelverket, og må blant annet dokumentere PE og all servicehistorikk.

NAV Hjelpemiddelsentral tilbyr nå bistand til pårørende ved uhell. Dette avtales med de pårørende direkte. 

Årsaker til uhell med elektrisk rullestol med manuell styring: kan skyldes brukerfeil og være velt på asfalt f.eks. møte med fortauskant, utforkjøring, kollisjon med andre kjøretøy. Noen uhell skyldes feil på produktet.

Årsaker til uhell med elektrisk rullestol med elektrisk styring: kan skyldes brukerfeil fra ledsager; kan være utforkjøring, uhell ved bruk av personheis i bil, stolen tipper fremover i nedoverbakke, og et lite antall feil på produktet fra leverandøren. 

Årsaker til uhell med seng: her ser vi skader som benbrudd og kuttskader med blødning. Uhell kan skyldes feilmontering av grind, sveisefeil e.l. Det er avgjørende at kommunen har kompetanse. 

Høsten 2015 gjennomførte NAV en risikovurdering av elektromedisinske hjelpemiddel. NAV kartla hvilke feil hjelpemidlene hadde, årsakene til feilene og hvor alvorlige feilene var. Som følge av vurderingen, har NAV bestemt at alle senger og sengebunner som er eldre enn 15 år, skal byttes ut. 

Dermed tar vi ikke PE på 15 år gamle senger, for disse skal inn til oss og kasseres. Vi har bedt om melding fra kommunene dersom de har så gamle senger. Der kommer vi til å purre på kommunene, for å få oversikt over senger som er for gamle. 

Om rutine ved dødsfall (mors). Vi starter opp igjen med å sende ut lister over mors til kommunene. Kommunene får melding om brukere og over hvilke hjelpemidler som skal leveres tilbake. 

Vi sender melding og informasjon til både pårørende, terapeuter og hjelpemiddellager.
Dette var krevende å få til under pandemien, så vi er forsinket, men vi håper å være à jour snart.

Sak 23/22:   Ny servicerettleiar

Orientering ved avdelingsleder Geir Sigurd Handegård:

Det er utarbeidet ny servicerettleiar (serviceveileder) for NAV Hjelpemiddelsentral Vestland, Bergen. Den skal blant annet beskrive samarbeid og ansvarsfordeling mellom NAV og kommunen i formidlingen av hjelpemidler. Den nye servicerettleiaren er digital, og finnes bare på nett. Dermed kan vi til enhver tid holde den oppdatert.

Sak 24/22:   Digitalisering på hjelpemiddelområdet

Orientering ved avdelingsleder Maria Langstrand Karlsen:

Det jobbes med digitalisering på hjelpemiddelområdet i NAV. Man kan søke digitalt på stadig flere områder. Det nyeste er bestillingsordningen, som nå er tatt inn i digital løsning. Man bestiller nå ut fra en felles, nasjonal produktliste. Papirsøknadene vil ikke forsvinne selv søknadene digitaliseres.

En del kommuner er sene med å komme i gang med digitale søknader. Terapeutene må få tilgang fra ledelsen i kommunen, og dette har vist seg å være utfordrende en del steder.

Sak 25/22:   Samarbeid om tilrettelegging i arbeidslivet

Orientering ved avdelingsleder Leif Fauskanger:

NAV Hjelpemiddelsentral Vestland har faste møter med NAV Vestland, og har et godt samarbeid rundt blant annet tilrettelegging i arbeidslivet. Vi har faste møter ca hver tredje måned. Vi har også to gode kontakter, som hjelper oss å formidle informasjon og lar oss delta i samarbeidsprosjekter med NAV Vestland.

NAV Vestland har etablert fire nettverk, og vi er invitert inn i tre av disse: Ungdomsnettverket, nettverk knyttet til nedsatt arbeidsevne og nettverk for sykefraværsoppfølging. Dette er «lærende nettverk», der man er opptatt av erfarings- og kompetansedeling, både internt i NAV og i samarbeidet med eksterne aktører.

Fremover vil vi forsøke å etablere samarbeid også med den kommunale delen av NAV. Det er viktig med godt samarbeid her, blant annet i sammenheng med Kvalifiseringsprogrammet, som er et lavterskeltilbud for svake grupper i samfunnet.

Sammen med NAV vestland har vi etablert godt samarbeid med helseforetakene, spesielt Helse Bergen. 

NAV Vestland ønsker også at vi skal være involvert når de fremover har planlagt å møte ordførere og kommunaldirektører i kommunene i Vestland. 

Sak 26/22:   Eventuelt

Spørsmål fra Evy Knudsen, SAFO:

Gjelder brukerpassordningen fremdeles? Hos kommunal terapeut er det lange ventelister for å få ordnet småting. Kan man da bruke brukerpass? Kan man bruke brukerpass når det gjelder kognitive hjelpemidler? Brukere kan selv finne skjemaet på nett, men de får likevel beskjed fra hjelpemiddelsentralen om at de må gå gjennom kommunal terapeut. 

Hjelpemiddelsentralen svarer at det høres ut til at vi har informert feil her. Vi burde ha klart å løse dette uten å henvise til terapeut i kommunen. Det vil alltid være en individuell vurdering, men i dette tilfellet burde vi har ordnet det. 

Brukerpassordningen gjelder fortsatt. Ordningen er for erfarne brukere som kjenner egne behov, regelverk og rutiner. De må inngå skriftlig avtale om brukerpass med hjelpemiddelsentral.