I tilfeller ståfunksjon ikke direkte kan gi en bedring av funksjonsevnen i dagliglivet, kan ståfunksjonen ikke defineres innenfor folketrygdlovens handlingsrom. Ståfunksjon kan ha betydning for trening, trykkavlastning, og bedring av fordøyelse og blodomløp. Men dette anses å være rehabilitering eller behandling, og kommer derfor ikke innenfor vårt ansvar for stønad til tekniske hjelpemidler.

Når det er nye behov for ståfunksjon – eller bytte av allerede utlånt hjelpemiddel – må vi vurdere om gjeldende praksis gir anledning til (fortsatt) ståfunksjon. Vi anbefaler at formidler tar kontakt med hjelpemiddelsentralen på forhånd, for å avklare om vi kan dekke ståfunksjonen. 

Når det er behov for ny løsning anbefaler vi at det alltid sendes skjema for hjelp til vurdering og utprøving. Legg ved aktuelt tilleggsskjema (T04 for manuell rullestol eller T05 for elektrisk rullestol). Vurder alltid saken ut fra brukers erfaringer, og aktuelt hjelpemiddel i rammeavtalen.  

Ved utprøving kan det vurderes om løsningen også er hensiktsmessig, og ikke bare nødvendig. 

Rullestoler skal ofte benyttes på ulike arenaer, og det er mange hensyn som må tas. Valg av løsning avhenger av flere faktorer: 

  • Hvilke praktiske aktiviteter kan ståfunksjon ha betydning for?  
  • Kan bruker benytte ståfunksjon selvstendig?  
  • Hvordan skjer overflytting?  
  • Er det hensiktsmessig å flytte seg mellom ulike rullestoler?  
  • Skal rullestolen benyttes som sete i bil? 

For å kunne gjøre en god vurdering i disse sakene er det svært nyttig med en utprøving, og dette blir best ivaretatt når saken kommer til oss med skjema for utprøving i stedet for søknad. 

Dette gjelder ved behov for både manuell og elektrisk rullestol.