Om hørselshemming og auditive prosesseringsvansker

Hørselshemning er en fellesbetegnelse som dekker alle grader og arter av hørselstap inkludert døvhet. Hørselstap angis i dB (desibel). Man oppgir gjerne gjennomsnittlig hørselstap som er et gjennomsnitt av høretersklene ved tre eller fire forskjellige frekvenser. I tillegg bruker man begrepene lett nedsatt (20-40 dB), moderat nedsatt (40-60 dB), betydelig nedsatt (60-80 dB), alvorlig nedsatt (80 < dB) for å beskrive hørselstapet med ord.

Auditive prosesseringsvansker (APD) er en hørselsvanske hvor man vanligvis har normal hørsel, men hjernens evne til å tolke tale/lyd er svekket. Konsekvensene kan dermed være den samme som ved et hørselstap. Et hørselstap/hørselsvanske kan være medfødt eller ervervet. Når det er medfødt kan det skyldes arv, sykdom under svangerskap eller komplikasjoner ved fødsel. Dersom hørselstapet/hørselsvansken er ervervet kan det skyldes sykdom (for eksempel hjernehinnebetennelse eller kronisk mellomørebetennelse) eller kraftig støy. Et hørselstap/hørselsvanske påvirker muligheten til å kommunisere med andre og til å få med seg informasjon. De fleste med nedsatt hørsel og enkelte med APD vil kunne nyttiggjøre seg høreapparater, og andre hørselstekniske hjelpemidler. I tillegg vil mange støtte seg til munnavlesning.

Hvem kan få hørselshjelpemidler?

For å få hjelpemidler må hørselsnedsettelsen/hørselsvansken være varig (minst to år) og dokumentert av godkjent fagspesialist som f.eks. ØNH spesialist. Hjelpemidlet må være hensiktsmessig og nødvendig for at du skal:

  • fungere i dagliglivet – hjem/fritid (TV/radio, varsling, telefoni, samtale).
  • fungere i barnehage, grunnskole, videregående skole og videre utdanning (lydutjevningsanlegg med høyttaler, lærer-/elevmikrofon, trådløs samtaleforsterker).
  • fungere i arbeid (samtale, møter, varsling, telefoni).

Hørselshjelpemidler

Det finnes et stort spekter av hjelpemidler for deg med hørselsnedsettelse/hørselsvanske. Hjelpemiddeldatabasen viser alle typer produkter som kan være aktuelle som hjelpemidler, uavhengig av om disse kan gis via det offentlige, eller om du må dekke utgiftene selv.

  • Høreapparat Dersom hørselstapet ditt er så stort at du trenger høreapparat, kan du få stønad til dette.
  • Cochleaimplantat (CI) CI er et hjelpemiddel som er aktuelt for personer som er døve/døvblitte eller som har så mye nedsatt hørsel at et høreapparat ikke er nyttig for å forstå tale. Les mer om dette på www.sansetap.no.
  • Samtaleforsterker Kan bestå av et trådløst samtalesett med sender (mikrofon) og mottaker, eller en trådbundet samtaleforsterker med slynge eller hodetelefoner. Trådløs samtaleforsterker krever en utprøving før søknad.
  • Varslingsutstyr Kan bestå av ulike sendere og mottakere som kan varsle for dørklokke, telefon, brann, barnegråt og/eller vekkeklokke.  Man vil da kunne bli varslet med lys, lyd og/eller vibrasjon. Før en søknad er det viktig å avklare: - Hva er det som skal varsles? - Hvordan skal man varsles? - Sjekkliste varsling (pdf)
  • Lyttehjelpemidler til TV/radio Kan være streamerløsning, IR/FM-anlegg med halsslynge eller lyttebøyle, stolslynge eller teleslynge.
  • Telefoni Kan være streamerløsning, forsterkertelefon, trådløs (bluetooth) eller halsslynge for direkte lydforsterkning.
  • Streamer Dette er tilleggsutstyr til høreapparater/CI (Cochlea Implantat). Disse kan formidle lyd direkte til høreapparatet/CI fra mobiltelefon, TV/radio og trådløs mikrofon. Informasjon om dette kan du få av en audiograf der du får høreapparater, hos hørselskontakten i kommunen eller på NAV Hjelpemiddelsentral.
  • Tinnitusmaskerer Har du tinnitus (øresus) kan du ha nytte av tinnitusmaskerer. 
  • Formstøpte støypropper Hvis du har en diagnose som tilsier at du er sterkt overfølsom for lyder, kan du søke om formstøpte støypropper fra NAV Hjelpemiddelsentral. Støypropper bør kun brukes i samråd med hørselsspesialist. Du kan lese mer om hvordan du søker formstøpte støypropper her.                    

Hvordan få hørselshjelpemidler?

Dagligliv Ta kontakt med hørselskontakten i kommunen for råd/veiledning, utredning, utprøving og oppfølging av hjelpemidler, hjelp til henvisning/søknad. Spør evnt kommunens servicetorg hvem som kan hjelpe deg med hørselshjelpemidler. Du kan også ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral for råd og veiledning. Hvis du vet hva det skal søkes på kan du søke direkte. NB! Trådløs samtaleforsterker må prøves ut før søknad.  

Barnehage, grunnskole, videregående skole og videre utdanning NAV Hjelpemiddelsentral, PP-tjenesten, Statped eller kommunal audiopedagogtjeneste kan informere/bistå ved henvisning og søknadsprosess. Arbeid Ved behov for hjelpemidler knyttet til arbeid, ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral for råd og veiledning, eller gjennom henvisningsskjema. NB! Trådløs samtaleforsterker må prøves ut før søknad.

Tilpasningskurs

Har du hørselsnedsettelse kan du få dekket utgifter til kurs som hjelper deg til å bli mer selvhjulpen i dagliglivet, for eksempel tilpasningskurs. Les mer om opplæringstiltak.

 

Informasjon om Hørselskofferten for ergoterapeuter

Her finner du oversikt over innholdet i hørselskofferten (pdf).

Innholdskart hørselskoffert 2 hjul 2020 (pdf)

Innholdskart hørselskoffert 4 hjul 2020(pdf)

 

Les mer om hørsel på Kunnskapsbanken.