Trappeheis i fellesoppgang

Når behovet for trappeheis i fellesoppgang oppstår, er det ikke bare folketrygdlovens krav som gjelder, men også krav i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK 17). Dette innebærer at trappeheiser i fellesoppgang må byggemeldes og registreres i nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (Nireg). Gebyr for byggemelding og eventuelt heiskontroll er engangsgebyr som ikke dekkes av NAV Hjelpemiddelsentral. Informasjon om gebyrene kan fås ved å kontakte plan- og bygningsetaten i kommunen.

I henhold til TEK 17 er kravet om fri trappebredde i boligblokker 110 cm. Når det gjelder brannsikkerhet, er boligblokker i utgangspunktet definert under risikoklasse 4, med krav til minimum rømningsvei på 90 cm.

For å vurdere om fri trappebredde er oppfylt må terapeuten måle trappebredden og trekke fra heisskinnenes bredde. Avstanden fra vegg/rekkverk til ytterkant av trappeheisskinnen er ca. 18 cm. Seteenheten utgjør ca. 38-40 cm sammenslått. I de tilfeller der det er under minstemålet for fri passasje på reposet, må seteenheten ha endestasjon i kjeller eller på loft for å sikre fri rømningsvei.

I henhold til TEK 17 skal alle heiser i fellesoppgang registreres i nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (Nireg.) For Akershus-kommunene gjøres dette av Norsk Heiskontroll. Oslo kommune har egen heiskontroll, Oslo heiskontroll, som registrerer heiser og utsteder driftstillatelse.

Det er brukers ansvar å bestille og betale elektriker for å få tilkoblingspunkt for heisen i trappegangen.

Periodisk ettersyn og reparasjon av trappeheiser er hjelpemiddelsentralenes ansvar og skjer uten kostnad for bruker. Periodisk sikkerhetskontroll utføres av heiskontrollen og gebyret dekkes av NAV Hjelpemiddelsentral.

Saksgang når krav i plan- og bygningsloven er oppfylt

Dersom trappebredden er 126 cm eller bredere gjelder følgende saksgang:

  1. Terapeut sender inn søknad om trappeheis og tilleggsskjema T09, inkludert monteringsgodkjenning (pkt. 7 på T09) undertegnet av bruker og styreleder i borettslaget/boligsameiet, til hjelpemiddelsentralen. Husk å notere telefonnummeret til bruker på T09-skjemaet. Det er viktig at e-postadresse og mobilnummer til terapeut legges inn i skjemaene. Dersom terapeut ønsker å være med på befaringen, legges denne informasjonen inn i T09-skjemaet.
  2. Hjelpemiddelsentralen behandler søknaden og ved innvilget søknad utredes saken videre av rådgiver. Det velges heistype og heisleverandør får bestilling av prosjektering. 
  3. Leverandør gjør avtale om befaringstidspunkt med bruker eller pårørende og eventuelt terapeut.
  4. Etter befaringen sender leverandøren pristilbud til hjelpemiddelsentralen.
  5. Hjelpemiddelsentralen sender kopi av pristilbudet og tegning til terapeut til orientering og for å få bekreftelse om bruker ønsker løsningen.
  6. Ansvarlig søker (leverandør) sender søknad om enkle tiltak (forenklet byggesøknad) via www.byggsøk.no. Tiltakshaver (bruker) betaler byggesaksgebyret.
  7. Etter tre uker, eller etter at svar fra plan- og bygningsetaten foreligger, kan produksjon av materiell starte.
  8. Leverandør sender melding til nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (Nireg).
  9. Etter 4-8 uker er trappeheisen klar til montering.

Saksgang når det må søkes om unntak fra plan- og bygningsloven, jf §31-2

Dersom trappebredden er mellom 106 og 125 cm gjelder følgende saksgang:

  1. Terapeut sender inn søknad om trappeheis og tilleggsskjema T09, inkludert monteringsgodkjenning (pkt. 7 på T09) undertegnet av bruker og styreleder i borettslaget/boligsameiet, til hjelpemiddelsentralen. Husk å notere telefonnummeret til bruker på T09- skjemaet. Det er viktig at e-postadresse og/ eller mobilnummer til terapeut legges inn i skjemaene. Dersom terapeut ønsker å være med på befaringen, legges denne informasjonen inn i T09-skjemaet.
  2. Hjelpemiddelsentralen behandler søknaden og ved innvilget søknad utredes saken videre av rådgiver. Det velges heistype og heisleverandør får bestilling av prosjektering. 
  3. Leverandør gjør avtale om befaringstidspunkt med bruker eller pårørende og eventuelt terapeut.
  4. Heisleverandør utferdiger en prosjekttegning av heisen, og søker om tillatelse til tiltak.
  5. Ansvarlig søker (heisleverandøren) sender søknad til tiltakshaver (bruker) for signatur. Bruker returnerer den underskrevne søknaden til leverandøren.
  6. Ansvarlig søker sender søknad om unntak til plan- og bygningsetaten.
  7. Tiltakshaver (bruker) betaler byggesaksgebyret.
  8. Plan- og bygningsetaten sender svar på søknad om tiltak og unntak til tiltakshaver, med kopi til ansvarlig søker. Behandlingstid: inntil 12 uker.
  9. Dersom søknaden innvilges, sender leverandør pristilbud og vedtak til hjelpemiddelsentralen.
  10. Hjelpemiddelsentralen sender bestilling til leverandør.
  11. Når bestilling foreligger, setter leverandør heisen i produksjon
  12. Leverandør sender melding til nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (Nireg)
  13. Etter 4-8 uker er heisen klar for montering.

Saksgang når det må søkes om dispensasjon fra plan- og bygningsloven

Dersom trappebredden er under 106 cm må det søkes om dispensasjon fra Plan- og bygningsloven. I forbindelse med en dispensasjonssøknad må bruker selv betale byggesaksomkostninger, og en konsekvensutredning rundt kravet om rømningsvei. En slik utredning vil kunne koste mellom 20 000 og 30 000 kroner uansett om dispensasjon innvilges eller ikke. I tillegg må bruker eller boligsameiet betale for eventuelle tiltak som må iverksettes for å få dispensasjon. Det er ingen frist på behandlingstid for dispensasjonssøknader.