Trappeheis i fellesoppgang
Når behovet for trappeheis i fellesoppgang oppstår, er det ikke bare folketrygdlovens krav som gjelder, men også krav i plan- og bygningsloven (pbl) og byggteknisk forskrift (TEK 17). Dette innebærer at trappeheis i fellesoppgang må byggemeldes og registreres i et heisregister. Oslo kommune har egen heiskontroll (Oslo Heiskontroll), som registrerer heiser og utsteder driftstillatelse. I andre kommuner registreres heiser i Norsk Heiskontroll eller Nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (Nireg).
Krav til trappebredde og rømningsvei
TEK 17 §12-14 stiller krav til at fri trappebredde i boligblokker må være minimum 110 cm. Når det gjelder brannsikkerhet, er boligblokker som regel definert under risikoklasse 4, med krav til minimum rømningsvei på 86 cm (TEK 17 §11-14).
Pbl §31-2 gir kommunene mulighet til å innvilge fravik i tilfeller hvor «det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk».
Krav til fri trappebredde på 110 cm kan ytterst sjelden oppnås ved montering av trappeheis i fellesoppgang, og det må derfor søkes om fravik fra kravet i TEK §12-14. Om fravik innvilges eller ikke, vil være opp til hver enkelt kommune å avgjøre.
I tilfeller hvor krav til rømningsvei på 86 cm ikke kan oppnås vil kommunen avslå søknaden, eller de kan stille krav til en konsekvensutredning/brannteknisk rapport for å vurdere om de kan gi dispensasjon. En slik utredning vil kunne koste mellom kr. 20 000 og 30 000, uansett om dispensasjon innvilges eller ikke. I tillegg må bruker eller borettslag/sameie bekoste eventuelle tiltak som må iverksettes for å få dispensasjon (f.eks. sprinkleranlegg, merking av rømningsvei eller lignende). Det er ingen frist på behandlingstid for dispensasjonssøknader.
Seteenheten/plattformen til trappeheisen bygger ca. 38–40 cm ut i trappeløpet i oppslått tilstand, og det vil derfor sjelden være plass til å ha denne parkert i trappeløpet. Som regel må den ha endestasjon i kjeller eller på loft for å sikre fri rømningsvei.
Kostnader
Gebyr for byggemelding og eventuelt heiskontroll er engangsgebyr som ikke dekkes av NAV Hjelpemiddelsentral. Informasjon om gebyrene kan fås ved å kontakte byggesaksavdelingen i kommunen.
Kostnad for eventuell konsekvensutredning/brannteknisk rapport og tiltak som kan pålegges, må dekkes av bruker eller borettslag/sameie.
Bruker eller borettslag/sameie har ansvar å bestille og betale elektriker for å få tilkoblingspunkt for heisen i trappegangen. Dette avklares på befaring med leverandør av trappeheisen.
Periodisk ettersyn og reparasjon av trappeheiser er hjelpemiddelsentralenes ansvar og skjer uten kostnad for bruker. Periodisk sikkerhetskontroll utføres av heiskontrollen og gebyret dekkes av NAV Hjelpemiddelsentral.
Saksgang
- Terapeut sender inn søknad om trappeheis og «T09 Tilleggsskjema for tilrettelegging av adkomst til og i bolig» inkl. monteringsgodkjenning (pkt. 7 i T09). Det bør på forhånd vurderes hvor det kan være mulighet for å parkere seteenheten/plattformen. Fint om det også tas bilder av trappen/oppgangen som kan sendes til rådgiver ved behov. NB! Viktig at bruker får informasjon om kostnadene som tilkommer, og samtykker til dette.
- Hjelpemiddelsentralen behandler søknaden, og ved innvilget søknad utredes saken videre av rådgiver. Det velges heistype, og bestilling av prosjektering sendes til heisleverandør.
- Heisleverandør gjør avtale om tidspunkt for befaring med terapeut, som må koordinere at aktuelle parter kan delta på befaringen (bruker/pårørende, og eventuelt representant fra styret i borettslag/sameie.
- Leverandør får heistegninger godkjent av terapeut. Dersom krav til rømningsvei på 86 cm oppnås, sender leverandør en forenklet byggesøknad til aktuell kommune. Hvis krav til rømningsvei ikke er mulig å oppnå, kontakter rådgiver eller leverandør terapeut for å høre hva bruker ønsker videre. Alternativene er å:
- Stoppe saken
- Søke kommunen om dispensasjon fra krav til rømningsvei. Bruker må da informeres om kostnadene for byggesaksgebyr selv om det risiko for avslag, og eventuell konsekvensutredning/brannteknisk rapport og tiltak som kan pålegges.
- Tilbud sendes til rådgiver. Hvis tilbudet er i henhold til anmodning fra rådgiver oppdateres bestilling.
- Heisleverandør sender vedtak i byggesaken med faktura.
- Heisleverandør sender melding til aktuell heiskontroll eller nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (Nireg).
- Etter ca. 4-8 uker er trappeheisen klar til montering.