Hvem har rett til å ta ut omsorgspenger?  

En arbeidstaker som har omsorgen for barn og som må være borte fra jobb fordi et barn er sykt, kan ha rett til omsorgspenger. Les mer om hvem som kan få omsorgspenger.  

Hvor mange dager har arbeidstakeren rett til å bruke? 

Hvor mange omsorgsdager hver arbeidstaker har rett til kommer an på samlivssituasjonen og antall barn. På grunn av koronasituasjonen vedtok Stortinget midlertidig å doble antall omsorgsdager for perioden 13. mars 2020 – 30. juni 2020. Fra og med 1. juli nullstilles antall omsorgsdager og arbeidstakere starter på nytt med vanlig antall dager ut kalenderåret. Les mer om hvor mange omsorgsdager arbeidstakeren kan ha rett til.  

Arbeidstakere som må holde barn hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn kan til og med 31. desember 2020 bruke omsorgsdager så lenge barnet må holdes hjemme, også etter at vanlig antall dager er brukt opp. I slike tilfeller skal arbeidstaker levere bekreftelse fra lege til arbeidsgiver. Les mer om særlige smittevernhensyn her.

Arbeidstakere som må være hjemme med barn på grunn av lokale stenginger av barnehager eller skoler kan til og med 31. desember 2020 bruke omsorgsdager så lenge stengingen varer, også etter at vanlig antall dager er brukt opp. I slike tilfeller skal arbeidstakeren levere en bekreftelse fra barnehagen eller skolen til arbeidsgiver.

Arbeidstakere som har omsorgen for barn med funksjonshemning eller kronisk sykdom kan ha rett til ekstra dager. Les mer om når den ansatte kan søke om ekstra dager.  

Korona-regelendringer – hva betyr det for meg som arbeidsgiver? 

På grunn av Korona-utbruddet er reglene for å bruke omsorgsdager og søke om refusjon av omsorgspenger endret flere ganger. Her er endringer som har betydning for deg som arbeidsgiver:  

Ved fravær fra 1. januar til og med 12. mars 2020 

  • Du må dekke de 10 første dagene med omsorgspenger før du kan søke om refusjon fra den 11. dagen. 

Ved fravær fra 13. mars til og med 30. juni 2020 

  • Det er nok at du har dekket 3 dager. Det betyr at hvis du har dekket 3 dager siden 1. januar, kan du kreve refusjon for alle dagene du har utbetalt mellom 13. mars og 30. juni. 
  • Antall omsorgsdager som arbeidstakere har rett til dobles. 

Ved fravær fra 1. juli til og med 31. desember 2020 

  • Du må igjen dekke 10 dager for kalenderåret 2020. Det betyr at hvis du allerede har dekket 3 dager for en arbeidstaker har du fra 1. juli 7 dager igjen å dekke før du kan søke refusjon for utbetalt lønn til ham/henne. 
  • Antall omsorgsdager for arbeidstakere nullstilles. Det betyr at de ikke lenger har rett til dobbelt antall dager, men har rett til vanlig antall dager ut kalenderåret.  Et eksempel: En person som før korona hadde rett til 10 omsorgsdager, starter på nytt med 10 dager å bruke fra 1. juli 2020. 
  • Overføring av dager på grunn av stengt barnehage eller skole som er gjort før 1. juli annulleres. Man kan fremdeles overføre omsorgsdager for perioder som barnehager/skoler har vært eller er stengt etter 1. juli. 
  • Du kan lese mer om endringene som er kommet i forbindelse med korona-utbruddet i den midlertidige forskriften (Lovdata). 

Hva bestemmer hvor mange omsorgsdager du som arbeidsgiver må dekke? 

Følgende forhold gjelder når du skal finne ut hvor mange omsorgsdager du må dekke som arbeidsgiver:  

Tidspunkt for fraværet 

  • Antall dager du må dekke i kalenderåret 2020 avhenger av når på året fraværet gjelder. Dette fordi reglene for omsorgspenger er endret flere ganger på grunn av koronasituasjonen. Se avsnittet over for hvilke regler som gjelder for hvilken periode.  

Antall dager du allerede har dekket 

  • I løpet av hele året skal du totalt dekke opp til 10 dager per arbeidstaker 
  • Det betyr at tidligere omsorgsdager du har dekket kommer til fratrekk ved nye perioder med fravær for samme arbeidstaker.  

Situasjonen til arbeidstakeren

  • Du skal ikke dekke noen dager hvis arbeidstakeren bare har omsorgen for barn over 12 år med kronisk sykdom eller funksjonshemning.  

Eksempler:  

Arbeidstakeren mottok omsorgspenger i ti dager mellom 13. mars og 30. juni. Du skal nå søke om refusjon. Arbeidstakeren mottok også omsorgspenger i fem dager før 13. mars.   

  • Du kan søke om refusjon fra første dag. Dette fordi du ikke mottok refusjon ved arbeidstakerens første fravær på fem dager og derfor har oppfylt kravet for denne perioden om betaling av tre dager.  

Arbeidstakeren får et nytt fravær på 10 dager etter 30. juni.  

  • Du kan da søke om refusjon fra dag seks. Dette fordi regelverket for denne perioden krever at du som arbeidsgiver må dekke ti dager. Du har tidligere betalt fem dager og må for dette fraværet betale de fem første dagene, og kan søke refusjon fra og med den sjette dagen. 

Hvor mye har arbeidstakeren krav på å få utbetalt? 

Hvor mye du utbetaler i lønn når arbeidstakeren er hjemme med sykt barn er et forhold mellom deg som arbeidsgiver og arbeidstakeren. Du kan imidlertid ikke få refundert mer fra oss enn det som følger av reglene for beregning av omsorgspenger. 

Når NAV refunderer omsorgspenger utbetaler vi 100 prosent av grunnlaget som maksimalt kan være 6 ganger grunnbeløpet (6G). Grunnlaget regnes om til en dagsats ved å dele beregnet årsinntekt på 260 dager. Dette gjelder uavhengig av hvor mange arbeidsdager arbeidstakeren har i løpet av et år.  

Slik beregnes dagsatsen til en arbeidstaker med gjennomsnittlig månedsinntekt på brutto 17 000 kroner de tre siste månedene: 

  • Dette tilsvarer en årsinntekt på 204 000 kroner 
  • Beregnet årsinntekt deles på 260 
  • NAV vil utbetale med en dagsats på 785 kroner 

Dette kan medføre at du får mindre refundert fra NAV enn du har utbetalt i lønn for dagene arbeidstakeren har hatt fravær, for eksempel hvis arbeidstakeren jobber deltid. Det samme gjelder hvis du har utbetalt full lønn til arbeidstakeren, og full lønn overstiger 6G. 

Må jeg forskuttere lønn og har jeg krav på refusjon? 

Du som arbeidsgiver har plikt til å forskuttere lønn til arbeidstakere som har rett til omsorgspenger. Du har rett til refusjon, men du må overfor de fleste arbeidstakere som regel dekke de første 10 dagene selv.  

Hvordan søker jeg om refusjon? 

Du søker om refusjon for lønn du har betalt ut ved å sende inn en digital inntektsmelding. Digital inntektsmelding sendes fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no

Hvordan søker jeg refusjon når arbeidstaker har fravær både før og etter 1. juli? 

På grunn av koronasituasjonen gjelder det ulike regler for refusjon av fravær før og etter 1. juli. Det gjør at hvis du skal søke om refusjon for omsorgspenger som gjelder fravær både før og etter denne dato, må du sende to inntektsmeldinger. En inntektsmelding for dagene før 1. juli og en for dagene etter. Har du allerede forskuttert for ti dager eller mer, kan du sende en samlet inntektsmelding. 

Når kan jeg søke om refusjon? 

Du søker refusjon for utbetalt lønn etterskuddsvis. Du kan ikke søke om refusjon frem i tid.  

Fristen for å sende krav om refusjon er på grunn av koronasituasjonen økt til 9 måneder for perioden 16. mars 2020 til 31. desember 2020. Det betyr at hvis du skal kreve refusjon for en periode i mars 2020, må du sende denne til NAV senest i desember 2020. 

Fra og med 1. januar 2021 er fristen for å sende krav om refusjon tilbake til ordinær frist som er 3 måneder. 

Hvordan fyller jeg ut inntektsmelding for en arbeidstaker som er timelønnet med skiftende arbeidsperioder?  

Arbeidstakere som både er timelønnede og har skiftende arbeidsperioder i form av skift- eller turnusarbeid, skal beregnes annerledes enn andre arbeidstakere.     Eksempler på grupper som ofte jobber skift er industri- og offshorearbeidere, mens helsepersonell ofte jobber turnus. Andre eksempler på timelønnede med skiftende arbeidsperioder kan være tilkallingsvikarer.    Når du skal sende et refusjonskrav for en arbeidstaker med en slik arbeidstidsordning gjør du følgende: 

  • Legg sammen inntekten for de tre siste månedene 
  • Del denne summen på antall dager den ansatte har jobbet de tre siste månedene. Da får du en dagsats. 
  • Dagsatsen skal du gange med 260, og dele på 12. 
  • Beløpet du får nå er månedsinntekten du skal legge inn i inntektsmeldingen. 

Hva gjør jeg med lørdag og søndag? 

Som arbeidsgiver plikter du å utbetale lønn til arbeidstakeren for de dagene han eller hun skulle vært på jobb. Dette inkluderer lørdag og søndag. I inntektsmeldingen kan du oppgi lørdag og søndag som enkeltstående dager eller som en del av en sammenhengende periode.  

Eksempler: 

Du har lagt inn en sammenhengende periode som er seks dager eller kortere og som inneholder lørdag eller søndag 

  • Da vil vi utbetale for alle dagene i perioden du oppgir.  

Arbeidstakeren er borte fra jobb fredag og påfølgende mandag på grunn av sykt barn og har ikke avtalt jobb i helgen. 

  • Da har arbeidstakeren vært borte fra jobb to dager.  
  • I inntektsmeldingen må du som arbeidsgiver oppgi fredag og mandag som enkeltstående dager for ikke å få utbetalt fire dager. 

Du har sendt inn inntektsmelding med en periode som er seks dager eller kortere og perioden inneholder lørdag og søndag som du ikke skal ha refusjon for. 

  • Da må du sende en ny inntektsmelding for å korrigere det forrige kravet. Les mer om dette nedenfor, under «Hvordan endrer jeg en inntektsmelding som er sendt?».                

Arbeidstakeren har vært borte fra jobb mer enn seks dager sammenhengende. 

  • Da vil vi refundere ut fra en femdagersuke selv om perioden som er oppgitt i inntektsmeldingen er lengre enn dette. Dette kompenseres for ved en høyere dagsats ved at månedsinntekten fordeles på fem dager per uke i stedet for syv. Dagsatsen regnes ut fra 260 dager selv om arbeidstakeren jobber flere dager enn dette i løpet av et år.  

Hvor kan jeg sjekke inntektsmeldinger jeg har sendt tidligere? 

Du kan benytte deg av innsynstjenesten på Altinn og må følge med på K2-rapporten. 

Vi oppgraderer datasystemene og veilederne våre, og vil derfor ha begrenset mulighet til å informere per telefon om inntektsmeldinger som er sendt inn etter 14. april.  

Hvordan endrer jeg en inntektsmelding som er sendt? 

Hvis du har sendt inn en inntektsmelding som inneholder feil opplysninger, må du sende en ny eller endret inntektsmelding for å rette feilen. For omsorgspenger kan du derfor velge det som passer deg best. Du kan lese om endring i inntektsmeldingen her

Eksempler 

Du har sendt inn en inntektsmelding som inneholder dager du ikke skal ha refusjon for. 

  • Du må sende inn en ny eller endret inntektsmelding på den samme personen via Altinn eller et lønns- og personalsystem 
  • Legg inn bare de dagene du ikke skal ha refusjon for likevel 
  • Dagene skal registreres som «delvis fravær» med 0 timer per dag 
  • Den nye eller endrede inntektsmeldingen vil korrigere dagene som tidligere er sendt inn  

Vi vil revurdere saken. Hvis arbeidsgiveren har fått for mye utbetalt vil dette trekkes i neste utbetalingskjøring. 

Du har sendt inn inntektsmelding med krav om refusjon for feil person: 

  • Du må sende en ny eller endret inntektsmelding for den samme personen via Altinn eller et lønns- og personalsystem 
  • I den nye inntektsmeldingen må du oppgi de samme dagene som på forrige inntektsmelding 
  • Dagene skal registreres som «delvis fravær» med 0 timer per dag 
  • Den endrede inntektsmeldingen vil korrigere tidligere innsendt inntektsmelding for samme periode for samme person 

Når du skal sende ny inntektsmelding som skal korrigere en som er sendt feil tidligere, er det viktig at du krysser av for refusjon også i den nye inntektsmeldingen hvis du krysset av for refusjon i den første du sendte. Dette er viktig for at vi skal kunne endre det slik at det blir riktig for deg. 

Kan arbeidstakeren være borte deler av en arbeidsdag? 

Vi godtar refusjonskrav for delvis forbrukte dager. Det er opp til deg som arbeidsgiver om arbeidstaker kan bruke omsorgsdager for deler av en arbeidsdag.   Vi beregner 7,5 timer som en hel arbeidsdag og utbetalingen avrundes til nærmeste halve time. Det betyr at arbeidsgiver selv må beregne hvor mange timer det skal kreves refusjon for.  Eksempel: 

Du skal sende refusjonskrav for en arbeidstaker som til vanlig jobber 7,5 timer per dag, og som har vært borte en halv dag. 

  • Da utgjør fraværet 3,75 timer. Dette må avrundes til nærmeste halve time, slik at det oppgis 4 timer i inntektsmeldingen. Ved flere halve dager kan det oppgis som 3,5 og 4 timer annenhver dag. 

Når du skal sende refusjonskrav for deler av en dag, og arbeidstakeren ikke jobber ordinære arbeidstid på 7,5 time, må fraværet omregnes. Eksempel: Du skal sende refusjonskrav for en arbeidstaker som til vanlig jobber 9 timer per dag, og er borte 4 av disse. Da deler du antall timer fravær på antall timer arbeidstakeren skulle jobbet. Tallet du får ganger du med 7,5:

  • 4 delt på 9 er 0,44. 0,44 ganger 7,5 er 3,33. Da skal dette fraværet meldes som 3,5 timer i inntektsmeldingen. 

Kan arbeidstakere som er permittert bruke omsorgsdager? 

Arbeidstakere som blir permittert må registrere seg som arbeidssøkere og søke dagpenger.  

Ansatte som er 100 prosent permitterte har ikke rett til å bruke dager med omsorgspenger. Omsorgspenger kan benyttes til og med siste arbeidsdag før permitteringen. Ansatte som er delvis permitterte kan ha rett til å bruke omsorgsdager for de dagene han eller hun skulle ha vært på jobb hvis barnehagen eller skolen er stengt. 

Vi benytter opplysninger fra Aa-registret i saksbehandlingen. Det er derfor viktig at opplysninger er rapportert korrekt. Du kan lese mer om hvordan permisjoner og permitteringer skal rapporteres til a-meldingen

Kan jeg kreve legeerklæring? 

Reglene for når du kan kreve legeerklæring er endret på grunn av koronasituasjonen. Det betyr at du i perioden 16. mars til 31. desember 2020 ikke kan kreve legeerklæring når den ansatte tar ut omsorgsdager. Det er et unntak ved særlige smittevernhensyn, se neste avsnitt. 

Hva gjelder hvis ansatte må være hjemme med barn på grunn av særlige smittevernhensyn? 

  • Foreldre kan bruke dager med omsorgspenger hvis barnet må holdes hjemme fra barnehage eller skole på grunn av særlige smittevernhensyn. Smittevernhensynet kan gjelde barnet eller andre familiemedlemmer som barnet bor sammen med. 

  • Hvis foreldrene er hjemme med barnet på grunn av særlige smittevernhensyn, kan de få omsorgspenger så lenge de må holde barnet hjemme. Dette gjelder frem til og med 31. desember 2020, selv om antall dager med omsorgspenger er brukt opp.

  • Arbeidstakeren må levere bekreftelse fra lege på at det er særlige smittevernhensyn som må ivaretas, og at det er årsaken til at barnet ikke kan gå i barnehage eller skole. Legen skal ikke oppgi diagnose eller hvilket familiemedlem det gjelder. Bekreftelsen skal leveres til arbeidsgiveren.

  • Hvis en arbeidstaker må være hjemme med et barn som for eksempel har omgangssyke eller forkjølelse, gjelder vanlige regler. Antall dager med omsorgspenger skal telles som vanlig.