Etteroppgjør og uføretrygd

Hvis du er innvilget uføretrygd, vil NAV beregne om du har mottatt riktig beløp ut fra inntekten du har hatt hvert kalenderår. Dette kalles etteroppgjør.

Etteroppgjøret blir gjort om høsten etter at skatteoppgjøret for året før er klart. Etteroppgjøret omfatter uføretrygd, gjenlevendetillegg og barnetillegg.

Viser skatteoppgjøret at du har hatt en annen inntekt enn den inntekten NAV brukte til å beregne utbetalingen av uføretrygden, barnetillegget og eventuelt gjenlevendetillegget ditt, vil du få et brev fra oss med detaljer om etteroppgjøret.

Etterbetaling

Viser beregningene at du har fått for lite utbetalt i kalenderåret, får du et vedtak om etterbetaling, og du vil få beløpet utbetalt som en engangssum.

Tilbakebetaling

Viser beregningene at du har fått for mye utbetalt, sender vi et kombinert varsel- og vedtaksbrev. Du har da en frist på tre uker for å komme med innsigelser/nye opplysninger. Hvis vi ikke mottar dokumentasjon fra deg, vil vedtaket bli automatisk iverksatt etter fire uker. Du har til sammen 10 uker klagefrist på vedtaket.

Tilbakebetalingen kan skje ved at du betaler tilbake beløpet med en gang. Du vil få tilsendt en egen faktura med informasjon om innbetaling.

Hvis du ikke innbetaler hele beløpet, og du fortsatt mottar en løpende ytelse, vil vi starte trekk fra den løpende ytelsen din. NAV vil normalt trekke 10 prosent av ytelsen din frem til hele beløpet er innbetalt. Trekket gjøres etter skattetrekk, men før eventuelle andre trekk. Du kan selv velge om avregningen skal gjøres med mer enn 10 prosent av ytelsen din, dersom du ønsker en raskere tilbakebetaling.

Dersom du har en løpende ytelse kan vi foreta avregning/trekk av følgende ytelser:

Uføretrygd, overgangsstønad, avtalefestet pensjon, alderspensjon, barnepensjon, tidligere familiepleierpensjon, gjenlevendepensjon, gammel yrkesskadepensjon og krigspensjon. Vi beregner 10 prosent av:

  • uføretrygd og eventuelt gjenlevendetillegg før justering for inntekt
  • barnetillegg felles-/særkullsbarn etter justering for inntekt
  • brutto overnevnte pensjonsytelser og/eller overgangsstønad   

Når du har mottatt brev om avregning, må du starte innbetalingen, selv om du har sendt inn en klage.    

Når du har betalt tilbake det du skylder, vil NAV sende melding til Skatteetaten, som korrigerer skattefastsettelsen. Har du betalt for mye skatt, vil du få etterbetalt dette fra Skatteetaten.

Inntekter som påvirker størrelsen på uføretrygden

Uføretrygden og gjenlevendetillegget blir justert ut fra pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt er arbeidsinntekt, næringsinntekt, arbeidsgodtgjørelse som fosterforelder, omsorgslønn, og arbeidsinntekt fra utlandet. Ytelser fra NAV som erstatter arbeidsinntekt, som for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger, er også pensjonsgivende inntekt.

Inntekter som påvirker størrelsen på barnetillegget

Barnetillegget blir justert ut fra personinntekt. Personinntekt omfatter pensjonsgivende inntekt, uføretrygd og alderspensjon fra folketrygden og andre pensjoner og ytelser, også fra utlandet.

Bor begge foreldrene til barnet/barna sammen, er det den samlede personinntekten til begge foreldrene som benyttes.

Inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret

Noen pensjonsgivende inntekter skal ikke gi reduksjon i uføretrygden, og disse skal også holdes utenfor etteroppgjøret. Dette gjelder:

Inntekt fra arbeid eller virksomhet som ble helt avsluttet før du fikk innvilget uføretrygd, som for eksempel:

  • utbetalte feriepenger
  • andre inntekter fra avsluttet arbeid eller virksomhet
  • etterbetaling fra NAV for en periode før du fikk uføretrygd

Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør etter:

  • Skadeerstatningsloven § 3-1, også voldsoffererstatning
  • Yrkesskadeforsikringsloven § 13
  • Pasientskadeloven § 4 første ledd

Inntektsopplysningene som NAV mottar fra Skatteetaten gir ingen opplysninger om at inntekten kommer fra erstatning, feriepenger eller liknende. Vi trenger derfor opplysninger fra deg.

Har du hatt inntekt som skal holdes utenfor etteroppgjøret, og du ikke har meldt fra til NAV tidligere, må du derfor dokumentere inntekten og sende det til NAV. Slik dokumentasjon kan være lønnslipper, dokumentasjon fra regnskapsfører eller liknende.

Ved erstatningsoppgjør må det fremkomme i dokumentasjonen at erstatningen er utmålt etter en av paragrafene ovenfor. For å sende inn dokumentasjon, kan du gå inn på siden for skjemaer og velge Førsteside for innsending, og deretter velge «Uføreytelser».

Hvis vi mottar dokumentasjon på inntekt som skal holdes utenfor, vil vi gjøre en ny vurdering av etteroppgjøret ditt og du vil få et nytt brev.

Nytt etteroppgjør for samme år

Dersom NAV mottar en ny melding fra Skatteetaten om endret inntekt, skal det gjøres et nytt etteroppgjør for samme år. Det gjøres også et nytt etteroppgjør dersom NAV mottar dokumentasjon fra deg, om at hele eller deler av inntekter som ble brukt i vedtaket om etteroppgjør skal holdes utenfor.

Hvis det allerede er gjort etteroppgjør som er iverksatt, og det gjøres et nytt etteroppgjør for samme år, sammenlignes resultatet av disse og det fastsettes et nytt resultat. Det betyr at nytt vedtak om etteroppgjør ikke erstatter det forrige vedtaket.

Har du tidligere mottatt vedtak om tilbakebetaling, og det gjøres et nytt etteroppgjør med vedtak om etterbetaling, vil etterbetalingen i mange tilfeller ikke bli utbetalt, men det vil dekke hele eller deler av gjelden fra forrige etteroppgjør.

Eksempel 1:

Du har fått vedtak om etteroppgjør der det fremgår at du skal tilbakebetale 5 000 kroner og vedtaket er iverksatt etter fire uker. Du tar kontakt med NAV etter fem uker og sender inn dokumentasjon fordi det er inntekter som skal holdes utenfor i etteroppgjøret. Det gjøres derfor nytt etteroppgjør for samme år og begge vedtakene er gjeldende. Nytt etteroppgjør med fradrag for inntekt viser at du skal ha etterbetalt 2 000 kroner. Beregningen i nytt etteroppgjør legger til grunn at du allerede har tilbakebetalt 5 000 kroner. NAV vil normalt sørge for at etterbetalingen på 2 000 kroner går til å dekke deler av gjelden din fra første etteroppgjør. Har du allerede tilbakebetalt beløpet på 5 000 kroner, vil du få en etterbetaling.

Eksempel 2:

Du har fått vedtak om etteroppgjør der det fremgår at du skal få etterbetalt 3 000 kroner. NAV mottar deretter nye opplysninger fra Skatteetaten, hvor den fastsatte inntekten din er blitt høyere. Det gjøres derfor et nytt etteroppgjør og du må nå tilbakebetale 5 000 kroner til NAV. Begge vedtak om etteroppgjør er gjeldende. Det betyr at ved beregning av nytt etteroppgjør for samme år, er det lagt til grunn at du allerede har fått etterbetalt 3 000 kroner. Du vil motta eget brev om tilbakebetaling av beløpet på 5 000 kroner.

Eksempel 3:

Du har fått vedtak om etteroppgjør der det fremgår at du skal tilbakebetale 10 000 kroner til NAV, og vedtaket er iverksatt etter fire uker. Du tar kontakt med NAV etter seks uker og sender inn dokumentasjon fordi det er inntekter som skal holdes utenfor i etteroppgjøret. Det gjøres derfor nytt etteroppgjør for samme år og begge vedtak er gjeldende. Nytt etteroppgjør med fradrag for inntekt viser at du skal ha etterbetalt 10 000 kroner. Det betyr at beregning av nytt etteroppgjør legger til grunn at du allerede har tilbakebetalt 10 000 kroner til NAV. NAV vil normalt sørge for at etterbetalingen går til å dekke gjelden din fra første etteroppgjør. Har du allerede tilbakebetalt beløpet på 10 000 kroner, vil du få en etterbetaling.