Beregning av uføretrygd

Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk. Tidligere års inntekt blir justert opp til dagens verdi.

Det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som tas med i beregningen av uføretrygden.

Omsorgslønn regnes som inntekt. Det samme gjelder fosterhjemsgodtgjørelse.

Andre forhold som har betydning for beregningen:

  • Uføretrygd som er innvilget på grunn av godkjent yrkesskade eller yrkessykdom blir beregnet etter egne regler hvis det lønner seg for deg.
  • Uføretrygd justeres for trygdetid, som er den tiden du har vært medlem i folketrygden. Det skilles mellom faktisk og framtidig trygdetid. Faktisk trygdetid er perioden fra du fylte 16 år, fram til uførheten inntrådte. I tillegg beregnes det en framtidig trygdetid for perioden fra uførheten inntrådte (uføretidspunktet) og fram til og med det året du fyller 66 år. Full trygdetid er 40 år. Hvis du har bodd hele livet i Norge, har du full trygdetid.

Du er sikret en minsteytelse

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn det du selv har opptjent i uføretrygd. Størrelsen på minsteytelsen avhenger av om du er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer.

  • Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, er du sikret en årlig uføretrygd på 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp.
  • Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer og mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon, er du fra 1. september 2016 sikret en årlig uføretrygd på 2,33 ganger folketrygdens grunnbeløp.
  • Er du enslig, er den årlige ytelsen 2,48 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Mottar du minsteytelse og sivilstanden din endrer seg, må du straks melde fra til NAV.

Minsteytelse for unge uføre

For deg som innvilges rettighet som ung ufør beregnes uføretrygden etter egne regler dersom det gir en høyere uføretrygd. 

Mottar du minsteytelse som ung ufør og sivilstanden din endrer seg, må du straks melde fra til NAV.