Beregning av gjenlevendepensjon og offentlig AFP

Gjenlevendepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder for offentlig AFP frem til du fyller 65 år. Her kan du lese kort om hvordan pensjonen din blir beregnet.

Reglene som beskrives her gjelder for gjenlevendepensjon og for offentlig AFP for deg som er under 65 år. Reglene gjelder også for AFP i privat sektor hvis du tok ut AFP før 2011 (såkalt gammel AFP i privat sektor).

I tillegg gjelder de for alderspensjon for deg som tok ut pensjonen før 2011 eller som er født i 1942 eller tidligere.

Pensjonen din består av:

Grunnpensjon 

Grunnpensjon beregnes uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid (botid i Norge). Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon.

Full grunnpensjon for enslig tilsvarer grunnbeløpet (1 G). For ektefeller og samboere utgjør full grunnpensjon 90 prosent av G. Før 1. september 2016 utgjorde full grunnpensjon for ektefeller, samboere og partnere 85 prosent av G.

Tilleggspensjon 

For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst 3 år. Størrelsen på tilleggspensjonen er blant annet avhengig av

  •  hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng
  •  hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden

Særtillegg

Særtillegget gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på særtillegget avhenger av om pensjonisten

  • er enslig
  • har ektefelle som mottar tilleggspensjon

De som har tjent opp tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget, får utbetalt differansen som særtillegg.

Forsørgingstillegg 

Forsørgingstillegg kan ytes i tillegg til alderspensjon. Tillegget er behovsprøvd, og kan gis for

  • ektefelle som ikke forsørger seg selv ved egen inntekt
  • barn under 18 år som ikke har egen inntekt

AFP-pensjonister kan få ektefelletillegg etter samme regler som for alderspensjonister, men bare for forsørget ektefelle over 60 år.

Forsørgingstillegget reduseres eller faller bort hvis inntekten overstiger et fastsatt fribeløp.

Viktige begreper i pensjonsberegning

Folketrygdens grunnbeløp (G) 

Folketrygdens grunnbeløp (G) fastsettes hvert år av Stortinget. Grunnbeløpet blir benyttet ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden.

Pensjonspoeng

Pensjonsgivende inntekt som er høyere enn folketrygdens grunnbeløp, gir pensjonspoeng. Lønns- og næringsinntekt er pensjonsgivende inntekt. Enkelte ytelser fra folketrygden – arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og sykepenger – regnes også som pensjonsgivende inntekt.

Omsorgspoeng

Personer som har omsorg for barn under 6 år eller som utfører ulønnet omsorgsarbeid for syke, funksjonshemmede eller eldre personer kan få godskrevet omsorgspoeng. Ordningen skal sikre en minste opptjening på 3,50 pensjonspoeng per år hvis inntekten gir en lavere opptjening enn dette.

Sluttpoengtallet

Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene. Hvis du har opptjent pensjonspoeng i 20 eller færre år, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av alle årene med pensjonspoeng.

Poengår

År du har opptjent pensjonspoeng.

Pensjonsprosenten

er 45 prosent for poengår før 1992 og 42 prosent for poengår fra og med 1992.

Du kan lese mer om pensjonsberegning under relatert informasjon.