Bruk av tolk

Tolking bidrar til kommunikasjon mellom mennesker som uten tolking vil være hindret i å kommunisere.

Tolkemetoder

  • Tegnspråktolking
    Tolken oversetter fra norsk talespråk til norsk tegnspråk, og omvendt. Tolken tolker også andre lydinntrykk, som for eksempel at en telefon ringer. Tolkingen skjer samtidig med at den man tolker for snakker. Norsk tegnspråk har en annen setningsoppbygging enn norsk talespråk. Tolking er derfor som regel ikke oversettelse ord for ord.
  • Stemmetolking
    Tolken oversetter fra norsk tegnspråk til norsk talespråk.
  • Skrivetolking
    Tolken oversetter lyd og tale til skrift. Det som sies skrives ned, ofte på en bærbar pc, og det vises på en skjerm eller et lerret. Tolken har med seg teknisk utstyr og tilrettelegger etter situasjonen.
  • Norsk med tegnstøtte (NMT) / Tegn som støtte (TSS)
    Dette er en kommunikasjonsform der tegnene følger den norske grammatikken. Som ved tegnspråktolking, tolkes også andre lydinntrykk. Tolkingen skjer samtidig med at den man tolker for snakker.
  • Taktiltolking
    Den døvblinde avleser tolkens tegnspråk taktilt.
  • Tolking i begrenset synsfelt 
    Tolken tilpasser tegnspråket slik at både tegnene og munnbevegelsene er innenfor synsfeltet til brukeren. Mange døvblinde har en synsrest og kan bruke denne til kommunikasjon.
  • Taletolking
    Tolken gjengir det som blir sagt med stemme til personer med hørselsrest, ofte via teknisk hjelpemidler.
  • Haptisk kommunikasjon
    Haptisk kommunikasjon er beskrivelse av omgivelsene ved hjelp av et taktilt tegn- og berøringssystem. Haptisk kommunikasjon er ikke en tolkemetode, men utfyller den eksisterende kommunikasjonen.

Felles for taktiltolking, tolking i begrenset synsfelt og taletolking er at tolken også beskriver lyder og synsinntrykk, som for eksempel rommet man er i, de andre som er der, følelsesutbrudd og annen viktig informasjon. Hvis tolken får forberedt seg til oppdraget vil oversettelsen bli bedre og kommunikasjonen gå lettere.

Formidler budskap

Tolkingen skal formidle samtalepartnernes budskap til hverandre. Dermed blir tolking mer enn oversettelse av ord og nonverbale uttrykk. Dypest sett skal tolking sikre retten til kommunikasjon og tolkebrukernes rett til menings- og ytringsfrihet.

Tolken hører og ser ikke alltid alt som sies; noen ganger snakker folk i munnen og hendene på hverandre, noen mumler, andre hvisker osv. Tolken spør om gjentakelse ved behov. Når tolken sier ”jeg”, referer dette ikke til tolken, men til den som snakker. Som hørende bruker av tolk, henvend deg til den eller dem du snakker med, ikke til tolken.

Ved noen oppdrag bruker vi flere tolker. Tolking er krevende, og ved å være flere som bytter på, kan tolkene levere god kvalitet over lengre tid. Ofte bytter tolkene hvert femtende minutt. Tolken som ikke tolker, kvalitetssikrer og støtter den aktive tolken.

Taushetsplikt

Tolken og alle som arbeider i eller for tolketjenesten ved hjelpemiddelsentralen, har taushetsplikt.

Taushetsplikt er å hindre at andre får kjennskap til det tolken får vite om dine personlige forhold. Taushetsplikten omfatter også de dokumenter tolken får tilgang til. Når det er nødvendig for å gi deg best mulig tolkehjelp, kan de som arbeider i eller for tolketjenesten utveksle informasjon. Ellers har alle i tolketjenesten taushetsplikt seg imellom. Urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger er forbudt. Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet og selv om man slutter å arbeide i eller for NAV.

Tolkebehov og hjelpemidler

Hjelpemiddelsentralen har kompetanse på tilrettelegging og kunnskap om hjelpemidler som kan påvirke behovet for tolkehjelp. Det kan være hørselshjelpemidler, audiovisuell tilrettelegging og teknologiske nyvinninger, som bildetolking. Bildetolktjenesten gir mulighet for spontan kommunikasjon og tolk i situasjoner der man ellers kanskje ikke ville fått tolk.