Barn og vansker med tale og språk

Å kunne uttrykke seg og bli forstått er nært knyttet til opplevelse av selvstendighet, respekt og egenverdi. Barn som ikke utvikler tale innenfor det som anses for normal talespråkutvikling, kan bruke ulike samtalehjelpemidler for nærkommunikasjon.

Barn som mangler språk kan bruke alternative kommunikasjonsformer. Det vanligste er forskjellige håndtegnsystemer. De som ikke kan lage tegn, kan bruke pekebøker, talebokser eller samtalehjelpemidler for nærkommunikasjon.

Tegnspråk eller tegn til tale

En del barn med nedsatt hørsel eller som er døve, har tegnspråk som hovedspråk eller kanskje som eneste språk. Barna og familiene deres kan få opplæring og oppfølging ved de spesialpedagogiske kompetansesentrene og gjennom frivillige organisasjoner.

Barn med store sammensatte funksjonsnedsettelser kan ha nytte av å lære tegn til tale. Også de kan få opplæring gjennom spesialhelsetjenesten. Om du ikke kan tegnspråk, kan du likevel kommunisere med barnet. Mange er flinke til å lese på munnen.

Når du kommuniserer med barn:

  • Fang barnets oppmerksomhet først.
  • Snakk tydelig i vanlig tempo.
  • Stå med ansiktet vendt mot den du snakker med.
  • For å opprettholde eller bedre funksjonsevnen kan barn med tegnspråk som førstespråk, få stønad til bildetelefon som trening, stimulering og aktivisering.

Alternativ kommunikasjon

Manglende forståelse i omgivelsene kan for noen barn skyldes svak stemme. Disse kan ha nytte av stemmeforsterker. De mest kjente alternative kommunikasjonsformene er ulike håndtegnsystemer, døves tegnspråk eller tegn-til-tale. Barn som ikke selv kan lage tegn kan kommunisere ved å peke på bilder, tegninger eller tegnede symboler, for eksempel Pictogram, PCS, Rebus, Bliss

Pappteknologi

Pekeplater eller pekebøker kalles også pappteknologi. Disse talehjelpemidlene har ikke lyd og krever at den man snakker med må uttale ordene eller symbolene barnet peker på med finger / hånd eller blikk. Pekeplater egner seg best for én-til-én kommunikasjon. Eksempel standard Blisstavle og øyepeketavle.

Lavteknologi

Enkle talebokser har gjerne et begrenset antall talemeldinger, taletid og antall mulige kommunikasjonsplater eller papiroverlegg. Når barnet trykker på et felt på taleboksen, kommer en setning eller et ord som på forhånd er snakket inn i boksen, ut av en innebygd høyttaler. Barnet vil trenge hjelp til å skifte fra det ene overlegget til det neste, samt å velge riktig sett med talemeldinger som passer til overlegget. Talebokser egner seg godt til samtale i gruppe. De stiller lave krav til teknologikompetanse i nærmiljøet. Eksempler er One-Step, Step-by-Step, TechTalk og VocaFlex

Høyteknologi

Databaserte talehjelpemidler har dynamisk skjerm hvor symbolene skiftes automatisk - alt etter de valg barnet foretar. Disse talemaskinene kan styres med èn bryter, og barn med omfattende bevegelsesproblemer kan derfor betjene kommunikasjonshjelpemidlet selv. Talemaskiner er godt egnet til samtale i gruppe. De stiller høye krav til teknologikompetanse i nærmiljøet. Selv om barnet teknisk sett har adgang til et ubegrenset antall symboler, er barnets kognitive og motoriske ferdigheter avgjørende for hvordan talemaskinen bygges opp med antall symboler og organisering av sider. Eksempler er RollTalk, MiniGrid og TuffTalker

Nødvendig fagkompetanse

For å finne riktig talehjelpemiddel til barnet er det viktig at fagfolk og foreldre samarbeider. Det er utviklet metoder for utredning og innlæring av alternativ kommunikasjon. Dette er kunnskap som fagmiljøet bør kjenne til før oppstart eller innføring av alternativ kommunikasjon.