Barn og synsvansker

Skal synet fungere optimalt, må det ha gjennomgått en normal utvikling og sluppet unna alvorlige øyesykdommer, skader eller annet som kan gi negativ påvirkning.

En person med normalt syn henter svært mye informasjon fra omgivelsene ved hjelp av synet. Barn lærer blant annet ved å imitere omgivelsene sine ved å observere kroppsspråk og ved å se hvordan oppgaver utføres. Gjennom synet får barn begreper om form, farge, størrelse, vekt, lukt, konsistens og smak. Har man først lært hvordan en appelsin er, kan synet alene fremkalle alle de andre assosiasjonene. Nedsatt syn kan påvirke barnets læring og utvikling.

Det antas at spedbarn ser dårlig de første ukene av livet fordi synet ikke er blitt stimulert og utviklet. Allerede ved seks ukers alder kan barn oppnå øyekontakt på kort avstand, og etter hvert som barnet bruker øynene blir synsevnen stadig bedre. Uklar øyelinse, store brytningsfeil eller skjeling kan påvirke synsutviklingen. Dersom barnet får behandling tidlig, kan synet likevel få ett normalt forløp.

Varig svekket syn hos barn skyldes ofte arvelige tilstander eller skader som kan ha oppstått under svangerskapet. Nedsatt syn henger som regel sammen med endringer i øyet eller synsnerven, men også ulike skader i hjernen kan føre til synshemning (cerebrale synsvansker). En stor andel av synshemmede barn har andre funksjonshemninger i tillegg.

Selv om et barn har hatt normal synsutvikling de første årene, kan både arvelige forhold, sykdommer og skader føre til synshemning når barnet er blitt eldre.

Tiltak og hjelpemidler

Ved mistanke om nedsatt syn er det alltid viktig å lete etter årsaken. I mange tilfeller kan tilstanden behandles. Dette må avklares før det søkes om andre tiltak, for eksempel hjelpemidler. Øyelegen stiller som regel diagnosen og har ansvaret for medisinsk behandling. Aktuelle tiltak for synshemmede kan være tilrettelegging av omgivelsene, innlæring av nye teknikker, bruk av hjelpemidler og alternative metoder for kommunikasjon (forsterke bruken av auditiv og taktil kommunikasjon).

Gode løsninger og tiltak forutsetter kunnskap om barnets synsfunksjon og en kartlegging er derfor nødvendig. Den utføres vanligvis av fagpersoner på synsområdet som øyelege, synspedagog, optiker og ortoptist. Kartleggingen viser vanligvis også om barnet kan ha nytte av en brillekorreksjon, eventuelt kontaktlinser.

Dersom barnet har problemer i tillegg til synet, blir løsningene ofte best når ulike fagpersoner jobber sammen i team. Hos barn som er synshemmet på grunn av skader i hjernen (kortikal synshemming), kan det være vanskelig å finne ut hva barnet egentlig ser. Det er også en utfordring å utnytte og stimulere synet best mulig. Disse barna trenger ofte en lengre utredningsperiode og Statpeds avdeling for syn involveres som regel. Hjelpemiddelsentralene samarbeider med Statped og barnehage/skole om synshjelpemidler til barna.

Forsterke og forstørre

Redusert syn kan i mange tilfelle kompenseres ved å forsterke synsinformasjonen barnet får. Bruk av sterke kontraster, klare farger, riktig belysning og taktil informasjon er eksempler på dette.

Å forstørre det barnet skal se er nyttig - enten barnet skal lese, skrive, se på bilder, studere detaljer i naturen, se på omgivelsene osv. Det kan være tilstrekkelig å gå nært nok inntil det man skal se. Da blir bildet av gjenstanden som dannes på netthinnen, større. En annen måte er å forstørre gjenstanden som for eksempel en klokke med stor skive, store tall og god kontrast. Mange hjelpemidler forstørrer gjenstander, blant annet optiske, elektronoptiske (for eksempel lese-tv) og datatekniske hjelpemidler. Hvilke hjelpemidler som er mest hensiktsmessige avhenger blant annet av synsfunksjonen og barnets behov. Hjelpemidlene må vanligvis prøves ut individuelt.

Sterkt svaksynte og blinde

Sterkt svaksynte eller blinde kan ha nytte av hjelpemidler basert på lyd/tale og/eller berøring. Lydbøker, klokker med tale eller avansert datautstyr er eksempler på dette. På aktuelt datautstyr kan man få lest opp teksten på skjerm. En leselist som gjør det mulig å bruke punktskrift kan knyttes til utstyret.

Orienteringshjelpemidler og opplæring i forskjellige teknikker bedrer mulighetene for å kunne bevege seg. Også tilrettelegging av inne og utemiljø kan bidra til å lette situasjonen.