Barn og hørselsvansker

Barn prøver ofte å skjule nedsatt hørsel. De bruker ulike strategier, som å gjette, munnavlese, bruke venner, eller late som de hører. Funksjonshemningen blir lite synlig, og tilrettelegging blir ikke i gangsatt.

Barn og hørselvansker

Mellom 3000 og 4000 mennesker i Norge er født døve eller er blitt døve før talespråk er innlært. Disse barna har stort behov for habilitering. Mange har problemer med å lære seg talespråk. Det er viktig at de kommer i kontakt med andre barn som er døve, og lærer seg tegnspråk i et funksjonelt språkmiljø.

Ved mistanke om nedsatt hørsel av lengre eller varig karakter, må problemet kartlegges så raskt som mulig for å sette i gang nødvendige tiltak. Hørselssentralene/øre/nese/halsspesialistene gjør audiologiske utredninger og har ansvar for medisinsk behandling. Når utredningen er gjort og hørselstapet er av lengre eller varig karakter, er det viktig å tilrettelegge omgivelsene både i barnehage, skole og hjemme.

Barn og tolk

Barn som er døve, sterkt tunghørte, døvblitte eller døvblinde kan få tolkehjelp eller tolk-ledsagerhjelp. En tolk er et språklig bindeledd mellom to parter som ikke forstår hverandres språk.

Barn kan ha stor nytte av tolk i ulike situasjoner både i barnehage, skole og hjemme. Bruk av tolk kan sikre at barnet deltar i lek og samhandling. Barnet får tilgang til informasjon på sitt eget språk og kan delta i kommunikasjonen uavhengig av språk- og kulturbarrierer.

Tolk i barnehage og skole

Mange barn med hørselshemning går i barnehage og på skole sammen med hørende barn. Tolk kan brukes gjennom hele barnehagedagen eller undervisningsdagen. Tolk kan også bestilles ved spesielle anledninger som skoleturer, idrettsdager, felles arrangementer for hele skolen, eksterne foredragsholdere, teaterforestillinger, foreldrefester og lignende.

Jamfør kommunehelsetjenesteloven og forvaltningslovens informasjons- og veiledningsplikt er kommunen betalingsansvarlig ved bruk av tolk i barnehage og grunnskole. Jamfør opplæringsloven ligger tilsvarende ansvar på fylkeskommunen ved bruk av tolk i videregående opplæring.

Tolk til lege, tannlege og ulike offentlige kontorer

Skal barnet til lege eller tannlege, eller til samtale hos barneverntjenesten eller PP-tjenesten, kan det være nyttig å bruke tolk. Barnet kan kommunisere direkte med behandler/saksbehandler, uten å måtte bruke foreldrene sine som kommunikasjonshjelpere. Foreldrene kan konsentrere seg om det å være foresatte i situasjonen, de kan diskutere med behandler/saksbehandler og skaffe seg informasjon uten samtidig å måtte oversette for barnet. Tolken oversetter de voksnes samtale for barnet, så kan barnet selv velge å delta i samtalen eller bare være tilstede.

Utgifter til tolk ved polikliniske helsetjenester dekkes av folketrygden. Utgifter til tolk ved innleggelser dekkes av sykehuset selv, jamfør spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Ifølge forvaltningsloven § 11 og § 17 har offentlige kontorer/etater ansvar for å dekke utgifter til eget tolkebruk.

Tolk på fritidsaktiviteter

Mange barn med hørselshemning deltar i fritidsaktiviteter sammen med hørende barn. Det kan være alt fra svømmetrening og rideskole til speideren og ungdomsgruppe. Kommunikasjonen i slike situasjoner foregår ofte ustrukturert og gjerne med mye støy og bevegelse. Tolk i slike sammenhenger sikrer at barn som er hørselshemmet deltar på like premisser som de hørende barna.

Tolk i familiesammenhenger

I familiesammenheng som bursdagsselskaper, bryllup, begravelser eller andre begivenheter og sammenkomster, kan bruk av tolk sikre at barnet får med seg både taler, sanger og mer planlagte innslag samt kommunikasjon med familie og venner som barnet ikke har daglig kontakt med.
Tolk kan bestilles til teaterforestillinger. Tolken kan i samarbeid med teateret og skuespillerne organisere og gjennomføre et tolket teaterstykke som hele familien kan ha glede av.

Utgifter til tolk i dagliglivets gjøremål dekkes av folketrygden. Barn med hørselshemning kan også få dekket alle utgifter ved behov for tolkehjelp i utlandet i forbindelse med dagliglivets gjøremål.

Å komme i gang med tolk

Barnet bør tidlig venne seg til å bruke tolk i ulike sammenhenger. Å bli kjent og fortrolig med tolkens yrkesrolle er en prosess som krever tid. Å bli en trygg tolkebruker kan ta tid. Unngå at barnets første møte med tolken er i en vanskelig eller problematisk situasjon.

Statped er et kompetansesenter for statlig spesialpedagogisk støttesystem som har mer informasjon om å kommunisere med hørselshemmede.