Spørsmål og svar om nye regler for AAP

På denne siden vil du finne svar på vanlige spørsmål om regelendringene for arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 1. januar 2018. Spørsmålene er gruppert i kategorier.

AAP og arbeid

Spørsmål: Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke klarer å skaffe meg jobb etter 5 år? Kan NAV likevel hjelpe meg?

Svar: På siden «Er du arbeidssøker?» på nav.no vil du finne gode svar på hva du kan gjøre ut fra hvilken situasjon du er i.

Dersom du ikke finner svar her, kan du kontakte oss via på telefon 55 55 33 33 for ytterligere dialog og veiledning om veien videre.

Spørsmål: Kan jeg få arbeidsavklaringspenger mens jeg søker arbeid i inntil 6 måneder, selv om jeg har hatt arbeidsavklaringspenger i 3 år som er maksimal stønadsperiode?

Svar: Ja, selv om du har mottatt arbeidsavklaringspenger i maksimal stønadsperiode, vil du fra 1. januar 2018 kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger i inntil 6 måneder mens du søker arbeid.

Du må være registrert som arbeidssøker hos NAV, aktivt søke jobb og ta imot tilbud om jobb og arbeidsrettede tiltak.

Ta kontakt med ditt NAV-kontor på telefon for dialog og veiledning om veien videre.

Som arbeidssøker vil du også kunne finne nyttig informasjon på siden: «Er du arbeidssøker?» på nav.no.

Spørsmål: Du sier at jeg har «uutnyttet arbeidsevne», men jeg kan ikke jobbe. Hva mener du?

Svar: Arbeidsavklaringspenger skal kompensere for inntektsbortfall som følge av sykdom. Ytelsen vil kunne bli redusert, dersom det er andre årsaker enn helsen din som gjør at du ikke kan være i jobb eller gjennomføre arbeidsrettet aktivitet.

Søknad og beregning av AAP

Spørsmål: Jeg forsøker å søke på arbeidsavklaringspenger. Men jeg får beskjed om at jeg muligens ikke har rettigheter dersom jeg søker før det har gått 52 uker siden jeg fikk arbeidsavklaringspenger i den forrige saken min. Hva betyr dette?

Svar: Dersom du har mottatt arbeidsavklaringspenger ut maksimal periode, må du som hovedregel vente i 52 uker før det kan gis ny periode med arbeidsavklaringspenger. Unntak kan gjøres dersom du er alvorlig syk eller skadet.

Kravene for å bli innvilget unntak fra venteperioden på 52 uker er strengere enn kravene for å bli innvilget arbeidsavklaringspenger. Vi vil på grunnlag av medisinske opplysninger om deg, vurdere om du fyller vilkårene for unntak fra hovedregelen om 52 ukers karensperiode.

Spørsmål: Jeg hadde relativt høy lønn for 4 og 5 år siden, men har de siste 3 årene tjent betydelig mindre. Hvordan beregner NAV gjennomsnittsinntekten min, dersom jeg søker arbeidsavklaringspenger etter 1. januar 2018?

Svar: Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra

  • den pensjonsgivende inntekten din i kalenderåret før arbeidsevnen din ble nedsatt, eller
  • gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten din i de 3 siste kalenderårene før arbeidsevnen din ble nedsatt, dersom dette gir et høyere grunnlag. 

Hvis du hadde høy inntekt 4 og 5 år før arbeidsevnen din ble nedsatt, vil ikke inntekt fra disse årene komme med i beregningen av arbeidsavklaringspengene dine.

Spørsmål: Jeg er 63 år og har de siste 8 årene tjent under 70 000 kroner per år. Jeg vurderer å søke arbeidsavklaringspenger, fordi jeg ikke har blitt frisk det året jeg har fått sykepenger. Har jeg rettigheter på arbeidsavklaringspenger selv om jeg ikke har tjent så mye de siste årene?

Svar: Uansett hvilken inntekt du har hatt, vil du som hovedregel ha rett på arbeidsavklaringspenger dersom

Unntak fra dette gjelder dersom du har fylt 62 år, og

For å ha rett på arbeidsavklaringspenger i disse to tilfellene, må du enten

ha hatt en inntekt på til sammen 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden i de siste 3 årene før arbeidsevnen ble nedsatt.

Spørsmål: Jeg har mottatt arbeidsavklaringspenger i cirka 2 år, men har nå foreldrepermisjon. Jeg har planer om å søke gjenopptak av arbeidsavklaringspenger i løpet av januar 2018. Hvordan går jeg fram?

Svar: For å kunne få gjenopptak av arbeidsavklaringspengene, må du søke på skjemaet: «Søknad om gjenopptak av arbeidsavklaringspenger».   Arbeidsavklaringspengene kan tidligst gjenopptas fra den datoen søknaden ble mottatt.

Vanligvis kan du ikke få gjenopptak hvis det har gått mer enn 52 uker siden saken ble stanset. Dersom du har mottatt foreldrepenger opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger, kan du gjenoppta AAP-saken din selv om det har gått mer enn 52 uker siden saken ble stanset.

Ta kontakt med oss på telefon 55 55 33 33, dersom du er i tvil om dette gjelder deg eller dersom du er usikker på hvordan du skal gå fram.

Utbetalinger og varighet

Spørsmål: Jeg har hørt om nytt regelverk på AAP. Hvordan kan jeg vite hvor lenge jeg får penger?

Svar: Hvor lenge du kan få arbeidsavklaringspenger, avhenger av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet eller gjennomføre medisinsk behandling for å komme i jobb. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Fra 1. januar 2018 er hovedregel at arbeidsavklaringspenger kan gis i inntil 3 år. Fikk du innvilget arbeidsavklaringspenger før 1. januar 2018, vil du kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger i inntil 4 år.

I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover dette, men maksimalt i to år.

Spørsmål: Jeg har i februar 2018 fått arbeidsavklaringspenger i 4 år, og har fått beskjed om at dette er siste vedtaket i saken min. Hva skjer med min sak nå?

Svar: Dersom du er arbeidssøker, kan du ha rett på vedtak om arbeidsavklaringspenger i inntil 6 måneder mens du søker arbeid. Du må være registrert som arbeidssøker hos NAV, aktivt søke jobb og ta imot tilbud om jobb og arbeidsrettede tiltak.

Ta kontakt på telefon 55 55 33 33 for dialog og veiledning fra NAV-kontoret ditt om veien videre.

Spørsmål: Jeg har fått arbeidsavklaringspenger siden 2015 og har et vedtak som løper til mars 2018. Får jeg bare penger i 3 år til sammen?

Svar: Hvor lenge du kan få arbeidsavklaringspenger avhenger av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet eller gjennomføre medisinsk behandling for å komme i jobb. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Fra 1. januar 2018 er hovedregel at arbeidsavklaringspenger kan gis i inntil 3 år. Fikk du innvilget arbeidsavklaringspenger før 1. januar 2018, vil du kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger i inntil 4 år.

I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover dette, men maksimalt i 2 år.

Reduksjon i utbetaling av AAP

Spørsmål: Hvis jeg ikke møter til innkalt møte på NAV, hva kan skje med pengene mine da?

Svar: For å ha rett til arbeidsavklaringspenger, må du

  • delta på møter du blir innkalt til, sende inn nødvendig dokumentasjon innen angitte frister
  • følge opp aktivitetene som er avtalt med NAV
  • sende inn meldekort til riktig tid

Dersom du uten rimelig grunn lar være å komme på et møte du er innkalt til, kan NAV redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspengene dine med én dag.

Dersom har hatt flere brudd på aktivitetsplikten, kan arbeidsavklaringspengene dine bli stanset.

Spørsmål: Jeg har fått et varsel fra NAV om at pengene mine stanses. Hvordan går jeg fram nå?

Svar: Før NAV fatter et vedtak om stans av arbeidsavklaringspengene dine, har du rett til å uttale deg. Hvordan du skal gå fram vil vanligvis framgå av varselbrevet, og normalt vil varselbrevet inneholde følgende informasjon:

  • dato for mulig stans
  • begrunnelsen for hvorfor NAV vurderer å stanse arbeidsavklaringspengene dine
  • svarfrist. Dette er din frist for å uttale deg
  • informasjon om hvordan du skal gå frem for å uttale deg

Dersom du fortsatt er usikker på hvordan du skal gå fram, kan du kontakte oss på telefon 55 55 33 33.

Spørsmål: Jeg har fått beskjed om å levere opplysninger til NAV innen 14 dager. Hva skjer hvis jeg ikke har mulighet til å levere disse opplysningene?

Svar: For å ha rett til arbeidsavklaringspenger, er det et krav om at du

  • følger opp avtalte aktiviteter
  • kommer til innkallinger
  • sender inn meldekort til riktig tid
  • leverer etterspurt dokumentasjon innen angitt frist

Dersom du uten rimelig grunn lar være å oppfylle disse kravene, kan NAV redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspengene dine med én dag. Det er viktig at du gir beskjed dersom du ikke klarer å levere innen fristen.

AAP og uføretrygd

Spørsmål: Jeg får nå arbeidsavklaringspenger mens jeg søker uføretrygd. Hva skal jeg gjøre hvis jeg får avslag på uføretrygd?

Svar: Når søknaden om uføretrygd er ferdig behandlet, vil du få et vedtak. Dersom du får avslag på søknaden, vil begrunnelsen for avslaget bli forklart i vedtaksbrevet. Hva du skal gjøre videre, vil avhenge av hva som er årsaken til avslaget.

Det kan være mange årsaker til at det gis avslag på en søknad. Dette kan for eksempel være

  • at sykdom ikke er hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt,
  • at du ikke har forsøkt tilstrekkelig behandling eller arbeidsrettede tiltak, eller
  • at du ikke fyller kravet til forutgående medlemskap i folketrygden.

Du kan kontakte oss på telefon 55 55 33 33 for ytterligere dialog og veiledning om veien videre.

Spørsmål: Jeg har fått arbeidsavklaringspenger i cirka 7 år. Det siste vedtaket mitt på arbeidsavklaringspenger var arbeidsavklaringspenger mens jeg søkte uføretrygd. Jeg har nå fått avslag på uføretrygd. Kan jeg søke arbeidsavklaringspenger umiddelbart?

Svar: Etter å ha mottatt arbeidsavklaringspenger under avklaring av arbeidsevne i varighet på minst en full ordinær stønadsperiode (4 år/3år), vil du som hovedregel ikke kunne få innvilget arbeidsavklaringspenger igjen før det har gått minst 52 uker. Dette kalles en karensperiode.

Karensperioden startet å løpe samme dag som vedtaket ditt om rett til å motta arbeidsavklaringspenger mens du søkte om uføretrygd.

Dersom du er alvorlig syk eller skadet, kan det gis unntak fra karensperioden.

Du kan alltid søke om AAP, men søknaden din kan bli avslått dersom du er i karensperiode.

AAP og sykdom

Spørsmål: Hva skjer dersom jeg fortsatt er syk etter 5 år?

Svar: Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse. Ytelsen skal sikre inntekt i en periode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Hvilke rettigheter du kan ha videre vil være avhengig av situasjonen du er.

Spørsmål: Jeg mottok arbeidsavklaringspenger før jeg fikk jobb. Nå har jeg på nytt blitt syk og ikke opparbeidet sykepengerettigheter. Hvilke rettigheter har jeg på arbeidsavklaringspenger om jeg søker nå?

Svar: Du vil kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning i inntil 6 måneder, dersom

  • det er under ett år siden saken din om arbeidsavklaringspenger ble avsluttet
  • og du har blitt midlertidig arbeidsufør på grunn av samme sykdom som var årsaken til at du fikk innvilget arbeidsavklaringspenger

Du vil også kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning i inntil 6 måneder, dersom

  • det er under 6 måneder siden saken din om arbeidsavklaringspenger ble avsluttet og du har blitt midlertidig arbeidsufør på grunn av en ny sykdom.

Spørsmål: Jeg er student, og har avbrutt studiet mitt på grunn av sykdom. Hvilke rettigheter kan jeg ha på arbeidsavklaringspenger?

Svar: Du kan ha rett på arbeidsavklaringspenger dersom du er student eller elev i videregående opplæring og trenger behandling for å komme tilbake til studiene. Disse kravene må være oppfylt:

  • Studiet eller den videregående opplæringen må være godkjent av Lånekassen.
  • Du må ha nedsatt arbeidsevne med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade.
  • Du må ha avbrutt studiet helt. Dette innebærer at du må være ute av stand til å følge undervisningen, studere hjemme, levere oppgaver eller delta på eksamen i den tiden du er syk.
  • Det må foreligge en behandlingsplan fra lege/behandler over hvilken behandling du skal gjennomføre, hvor og i hvilket tidsrom.
  • Du må ha mål om å vende tilbake til studiet
  • Arbeidsavklaringspenger kan først gis når muligheten for sykestipend i Lånekassen er uttømt.

Fyller du vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger som student, kan du motta stønaden i inntil 6 måneder, regnet fra tidspunktet da studiene dine ble avbrutt. For å søke om å få arbeidsavklaringspenger som student, bruk skjemaet: «Søknad om arbeidsavklaringspenger».

Spørsmål: Jeg har et kronisk sykt barn, og kan ikke delta på tiltak. Hva skjer med arbeidsavklaringspengene mine nå?
Svar: Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en periode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Arbeidsavklaringspengene kan bli stanset eller redusert når det er andre årsaker enn helsen din som gjør at du ikke kan være i jobb eller gjennomføre arbeidsrettet aktivitet

Det finnes egne ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall som følge av barns sykdom, for eksempel pleiepenger for pleie av sykt barn.

Ved varig pleiebehov kan du ha rett til hjelpestønad fra NAV. Du kan også ta kontakt med kommunen din for å høre om du kan ha rett på omsorgsstønad eller andre hjelpetiltak.  

AAP og utland

Spørsmål: Jeg har reist til utlandet, men fikk avslag på søknad om å beholde arbeidsavklaringspengene mine mens jeg er i utlandet. Hva skjer med utbetalingen min mens jeg er borte?

Svar: Etter hovedregelen må du oppholde deg i Norge for å kunne motta arbeidsavklaringspenger. NAV kan unntaksvis gi dispensasjon fra kravet om opphold i Norge, i inntil 4 uker per kalenderår.

Dersom du har fått avslag på søknaden og likevel velger å reise til utlandet, har du ikke rett til utbetaling og arbeidsavklaringspengene dine vil bli stanset.

For at vi skal få vurdert om du har rett til å motta arbeidsavklaringspenger når du kommer tilbake til Norge, må du søke om gjenopptak av arbeidsavklaringspenger.

Spørsmål: Jeg har reist til utlandet, og glemte å søke om å få beholde arbeidsavklaringspengene mine. Jeg har fått stans i utbetalingen min, hva gjør jeg nå?

Svar: Dersom du mottar arbeidsavklaringspenger og ønsker å reise til utlandet, må du alltid søke om godkjenning i forkant av reisen. Bruk skjemaet «Søknad om å beholde arbeidsavklaringspenger under opphold i utlandet», med mindre tidsmessige årsaker ikke gjør det mulig.

Når du reiser til utlandet uten å ha søkt om godkjenning fra NAV i forkant av reisen, vil arbeidsavklaringspengene dine bli stanset.

Reiser du uten å ha søkt, vil du ikke ha rett til utbetaling for perioden du oppholder deg i utlandet.

Så fremt det ikke har gått mer enn 52 uker fra utbetalingen av AAP ble stanset, kan du søke om gjenopptak av arbeidsavklaringspengene når du er tilbake i Norge. Bruk skjemaet: Søknad om gjenopptak av arbeidsavklaringspenger.

Spørsmål: Jeg har gått på skole i utlandet i 3 år, men har blitt syk og flyttet tilbake til Norge for å få behandling og ønsker å søke arbeidsavklaringspenger. Fyller jeg kravene til forutgående medlemskap?

Svar: Hvis du har mottatt lån/stipend fra Lånekassen, har du automatisk medlemskap i folketrygden mens du oppholder deg i utlandet under utdanning, og du fyller da vilkårene for arbeidsavklaringspenger.

Hvis du ikke har mottatt lån/stipend fra Lånekassen og er blitt syk i utlandet utenfor EØS, så må du oppholde deg i Norge i 3 år før du har rett til arbeidsavklaringspenger. Det kan i bestemte tilfeller gjøres unntak fra denne regelen. 

Spørsmål: Jeg har jobbet i utlandet i et utenlandsk firma de siste 7 årene, men har nå blitt syk og flyttet til Norge for å bo sammen med familien mens jeg får behandling. Fyller jeg kravene til forutgående medlemskap dersom jeg søker arbeidsavklaringspenger?

Svar: Ettersom du har vært i utlandet mer enn 5 år og blitt syk mens du var i utlandet, vil du først ha rett til arbeidsavklaringspenger når du har oppholdt deg i Norge i 3 år.