Arbeidsavklaringspenger (AAP)

AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Hvem kan få AAP? 

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Hjelpen fra NAV kan bestå av arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.

Det må i hovedsak være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP.

Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om AAP.

Hvis du mottar sykepenger og sykepengeåret er i ferd med å gå ut, må du selv søke om AAP hvis du fortsatt er syk. Du går ikke automatisk over på AAP.

Hvis du tidligere har mottatt AAP, kan du få AAP på nytt i inntil seks måneder hvis du blir syk igjen uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger. Du må ha vært arbeidsfør og helt eller delvis i jobb i 26 uker for å få nye sykepengerettigheter.

Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett på AAP. Har du vært helt arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak. Les mer om medlemskap i folketrygden.

Du må være mellom 18 og 67 år. Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp (G) før du fikk nedsatt arbeidsevne. Det kan gjøres unntak.

Som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge for å ha rett på AAP. Les mer om feriefravær og utenlandsopphold under avsnittet "Meld fra om endringer" nederst på siden.

Aktivitetsplan

Du kan få AAP mens du gjennomfører aktiviteter for å komme i arbeid 

  • mens du er under medisinsk behandling
  • mens du gjennomfører arbeidsrettede tiltak
  • når du trapper opp arbeidsinnsatsen din etter sykdom (arbeidsutprøving)
  • mens NAV følger deg opp etter du har forsøkt behandling eller tiltak
  • mens du som student får medisinsk behandling for å komme tilbake til studiet, hvis du ikke har rett til sykestipend fra Lånekassen

Aktivitetene skal beskrives i en aktivitetsplan som du og NAV lager i felleskap. Det er NAVs ansvar å lage planen sammen med deg. Vi tar initiativ til møter og følger deg opp etter behov mens du gjennomfører aktivitetene. Planen skal være tilpasset din helse og funksjonsevne, og skal endres ved behov.

Hvis NAV sender deg planen vi har blitt enige om i posten, er det viktig at du undertegner planen og returnerer den til NAV. Hvis du ikke er enig i det som står der, må du straks ta det opp med NAV-kontoret ditt. Les mer om aktivitetsplan.

Du kan også få AAP i venteperioder

  • mens du og NAV lager en aktivitetsplan
  • mens du venter på behandling eller et arbeidsrettet tiltak

Du kan også få arbeidsavklaringspenger i noen andre perioder uten aktivitetsplan. Les mer om AAP i perioder uten aktivitetsplan.  

Aktivitetsplikt

Det er et vilkår for å få AAP at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Med aktivitetsplikt menes at

  • du må være med og utarbeide en aktivitetsplan
  • du må møte når NAV innkaller deg til samtale
  • du må skaffe den informasjonen NAV ber om
  • du må gjennomføre aktivitetene i planen din

Du må gi beskjed til NAV hvis noe hindrer deg i å gjennomføre planen som avtalt. Hvis du ikke gjennomfører avtalte aktiviteter, kan NAV redusere eller stanse AAP. Les mer om fravær på grunn av sykdom eller ferie.

Hva kan du få?

Fulle AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt. Grunnlaget fastsettes blant annet på bakgrunn av tidligere inntekt, og om du har barn.

Dagsatsen din finner du ved å dele det årlige beløpet på 260. Hva du får utbetalt, avhenger av skattetrekket ditt og hva du fører opp av arbeid eller fravær på meldekortet, som du sender inn hver 14. dag. Les mer om beregning av AAP.

Hvor lenge kan du få AAP?

Du kan som hovedregel ikke få AAP i mer enn fire år. Hvor lenge du får AAP avhenger av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år, etter en konkret vurdering av den enkelte sak.

Hvordan søker du?

Først må du registrere deg på nav.no. Du kan også få hjelp til å registrere deg på NAV-kontoret ditt.

Søk arbeidsavklaringspenger

Når du søker arbeidsavklaringspenger må NAV ha en del informasjon fra deg som du må legge ved søknaden. Følg veiledningen som du får underveis.

Når du søker om AAP, vil du få flere dokumenter og vedtak fra NAV. Se oversikt over de forskjellige vedtakene og dokumentene og hva du kan klage på.

Søknad om gjenopptak i samme sak

Hvis det er mindre enn 52 uker siden sist du fikk utbetalt AAP, og du ikke har brukt opp den maksimale stønadsperioden på 4 år, kan du søke om gjenopptak av AAP hvis du blir syk på nytt. Du kan søke gjenopptak både om du blir syk av samme sykdom eller om du får en ny sykdom. Du kan tidligst gjenoppta AAP fra den dagen du søker.

Du må likevel søke på nytt hvis

  • det har gått mer enn 52 uker siden sist du fikk AAP
  • saken din var avsluttet med endelig opphør (se vedtak fra NAV)

Når må du søke?

Du kan når som helst søke om AAP hvis arbeidsevnen din er blitt redusert med minst 50 prosent. Du kan tidligst få utbetalt AAP fra og med den dagen du søker.

Hvis du har sykepenger og fortsatt er syk ved slutten av sykepengeåret, kan AAP være en aktuell ytelse. Du må selv søke om AAP, les mer om overgangen fra sykepenger til AAP.

Utbetaling og meldekort

For å få utbetalt AAP må du sende meldekort hver 14. dag. NAV bruker meldekortet til å følge deg opp, og til å beregne utbetalingen. Les mer om hvordan du fyller ut meldekort når du har AAP.

AAP utbetales på bakgrunn av det du oppgir på meldekortet. Er meldekortet riktig utfylt og sendt til rett tid, vil utbetalingen skje 2-3 dager etter at meldekortet er registrert. Sender du meldekortet for sent, vil du få trekk i neste utbetaling tilsvarende det antall dager meldekortet kom for sent.

AAP skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende. Det er ikke skattetrekk på to AAP-utbetalinger i juni, samt den første AAP-utbetalingen i desember.

Tilleggsstønader

Gjennomfører du, eller blir utredet med tanke på arbeidsrettede tiltak, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av

  • bøker og undervisningsmateriell
  • daglige reiser
  • reiser til obligatoriske samlinger
  • utgifter til hjemreiser
  • flytteutgifter
  • barnetilsyn
  • ekstrautgifter til bolig
  • utgifter til pleie og tilsyn av familiemedlemmer

Les mer om tilleggsstønader og hvordan du søker. Hvis du søker for en periode før 1. januar 2016, må du lese denne informasjonen.

Reisetilskudd istedenfor AAP

Hvis du i en avgrenset periode ikke kan reise til og fra arbeids- eller undervisningsstedet på grunn av sykdom eller skade, kan du får dekket ekstrautgifter til reise istedenfor AAP. Du må søke om dette og dokumentere det med legeerklæring som viser at du ikke kan reise på vanlig måte på grunn av sykdom eller skade, og at du ellers ville vært sykmeldt.

Reisetilskuddet skal dekke nødvendige ekstrautgifter utover de vanlige utgiftene du har til reise til og fra arbeids- og undervisningsstedet ditt.  

Etablering av egen virksomhet

Du kan søke om å få AAP i en begrenset periode mens du etablerer egen virksomhet: Inntil 6 måneder i en utviklingsfase og/eller 3 måneder i en oppstartsfase. 

Det er et krav at etableringen med sannsynlighet fører til at du kan forsørge deg selv, eventuelt i kombinasjon med uføretrygd. Du kan bare søke hvis du har tenkt til å starte en ny virksomhet. 

Ta kontakt med NAV for mer informasjon om hvordan du går frem. Du søker på egne søknadsskjema, se under Skjema.  

Meld fra om endringer

Hvis vilkårene for AAP ikke lenger er oppfylt, mister du retten til AAP, og vedtaket ditt vil bli stanset. Les om bortfall av AAP ved avbrudd, institusjonsopphold eller annet.

Hvis det skjer endringer i din inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller du planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV.

Meld fra til NAV så snart du kan hvis du

  • får deg jobb, heltid eller deltid
  • blir frisk, helt eller delvis
  • avbryter tiltak eller behandling
  • skal ta ferie eller permisjon. Les mer om feriefravær/utenlandsopphold og gå til søknadsskjema.
  • skal flytte til utlandet. Les mer om flytting til utlandet.
  • sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring
  • endrer adresse eller kontonummer,
    du kan selv endre midlertidig postadresse og kontonummer  
  • blir innlagt på sykehus eller institusjon
  • skal reise eller flytte til utlandet
  • mottar pensjon fra en annen pensjonsordning
  • får ansvar for flere eller færre barn
  • mottar barnetillegg og barnet får egen inntekt
  • har andre opplysninger som kan bety noe for retten til ytelser

Du har plikt til å holde NAV orientert om situasjonen din, både ved å sende inn meldekort og ved å melde fra når det skjer endringer. På den måten blir saken din riktig behandlet, og riktig beløp blir utbetalt. Les mer om rettigheter og plikter for deg som mottar AAP.

Se også generell informasjon om plikt til å melde fra til NAV.