Arbeidsavklaringspenger (AAP)

AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Nye regler for AAP fra 1. januar 2018

NB! Fra 1. januar 2018 endres regelverket for AAP. Les mer om endringene i regelverket på samlesiden nav.no/aap2018.

Hvem kan få AAP? 

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent.

Hjelpen fra NAV kan bestå av arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging.

Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss mulighet for at arbeidsevnen din kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP.

Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om AAP.

Hvis du tidligere har mottatt AAP

Hvis du tidligere har mottatt AAP, kan du få AAP på nytt i inntil seks måneder hvis du blir syk igjen uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger.

Dette gjelder hvis du kun har behov for arbeidsavklaringspenger i en begrenset periode før du igjen kan være i jobb. Du må ha vært arbeidsfør og helt eller delvis i jobb i 26 uker for å få nye sykepengerettigheter.

Fra sykepenger til AAP

Hvis du mottar sykepenger og sykepengeåret er i ferd med å gå ut, må du selv søke om AAP hvis du fortsatt er syk. Du går ikke automatisk over på AAP. Les mer om overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.

Medlemskap i folketrygden

Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett på AAP. Det kan gjøres unntak dersom du har vært medlem av folketrygden tidligere.

Les mer om medlemskap i folketrygden.

Du må være mellom 18 og 67 år for å få innvilget AAP. Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt som minst tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (G), året før du fikk nedsatt arbeidsevnen. Det kan gjøres unntak.

Som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge for å ha rett på AAP. Les mer om feriefravær og utenlandsopphold under avsnittet "Meld fra om endringer" nederst på siden.

Aktivitetsplikt

For å få AAP er det et vilkår at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Dette kalles aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at:

  • du er med på å utarbeide en konkret plan for hva du skal gjøre for å komme tilbake i arbeid
  • at du møter på avtalte møter med NAV
  • at du leverer nødvendig informasjon og dokumentasjon som NAV trenger for å bistå deg
  • at du gjennomfører de aktivitetene som du og NAV-veilederen din har avtalt i planen din.

Du må gi beskjed til NAV hvis noe hindrer deg i å gjennomføre planen som avtalt.

Hvis du ikke gjennomfører avtalte aktiviteter kan NAV redusere eller stanse AAP. Les mer om fravær på grunn av sykdom, sterke velferdsgrunner eller ferie.

Aktivitetsplan

Du kan få arbeidsavklaringspenger (AAP) mens du gjennomfører følgende aktiviteter for å komme i arbeid: 

  • medisinsk behandling
  • arbeidsrettede tiltak
  • opptrapping av arbeidsinnsatsen din etter sykdom (arbeidsutprøving)
  • oppfølging fra NAV etter at du har forsøkt behandling eller tiltak

Du kan også få AAP i venteperioder

  • mens du og NAV lager en aktivitetsplan
  • mens du venter på behandling eller et arbeidsrettet tiltak

Du kan også få AAP i enkelte andre perioder uten aktivitetsplan. Les mer om AAP i Arbeidsavklaringspenger (AAP) i overgangsperioder.  

Din digitale aktivitetsplan

Du og NAV-veilederen din lager en aktivitetsplan sammen. Aktivitetene skal beskrives i en digital aktivitetsplan på Ditt NAV.

Både du og veilederen din kan legge inn forslag til aktiviteter i planen din. Du kan også ha digital dialog med veilederen din om aktivitetene dine. Dialogen skal handle om den arbeidsrettede oppfølgingen fra NAV.

Har du spørsmål om utbetalinger og ytelser, får du ikke svar på det i aktivitetsplanen. Dette finner du på Ditt NAV. Finner du ikke svarene der, kan du kontakte NAV på 55 55 33 33.

Oppfølgingen skjer i hovedsak i aktivitetsplanen, men NAV tar initiativ til et møte om det skulle være behov for det. Planen er lett å endre, så skulle helsen og funksjonsevnen din endre seg, kan du enkelt tilpasse planen.

Hvis NAV foreslår aktiviteter i aktivitetsplanen som du skal gjøre, må du gi rask tilbakemelding om at du har sett forslaget og er enig. Du kan også starte en dialog eller svare på en melding fra veilederen via aktivitetsplanen. Hvis du er uenig i forslaget, må du straks si fra ved å starte en dialog. Les mer om aktivitetsplan

Gå til aktivitetsplanen din på Ditt NAV.

Hva kan du få?

Full ytelse av arbeidsavklaringspenger  utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt det siste året før du ble syk, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før du ble syk. Du vil få det som gir den beste beregningen i din situasjon.  

Grunnlaget for hvor mye du får i arbeidsavklaringspenger  blir blant annet regnet ut på bakgrunn av din tidligere inntekt, og om du har barn.

Det er et maksbeløp for hva du kan få i AAP, som tilsvarer 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Årsinntekt over 6 ganger  gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6G), tas derfor ikke med i beregningen av AAP. Les mer folketrygdens grunnbeløp

Beregning av AAP

Hva dagsatsen din for AAP er, finner du ved å dele det årlige beløpet på 260. Hva du får utbetalt, avhenger av skattetrekket ditt, og hva du fører opp av arbeid eller fravær på meldekortet ditt. Meldekortet sender du inn med oppdatert informasjon hver 14. dag. Les mer om beregning av AAP.

Hvis du arbeider inntil 60 prosent eller mindre, vil du få utbetalt reduserte arbeidsavklaringspenger.

Dersom du arbeider mer enn 60 prosent i løpet av en meldekortperiode, vil AAP, inkludert barnetillegg, falle helt bort for den aktuelle meldekort-perioden. Hver meldeperiode er 14 dager.

Dersom du er nær målet om å komme tilbake i fullt arbeid, kan du etter avtale med NAV jobbe inntil 80 % før arbeidsavklaringspengene faller helt bort. Dette kan du gjøre i inntil ett år.

Hvor lenge kan du få AAP?

Du kan som hovedregel ikke få AAP i mer enn 3 år.

Hvor lenge du får AAP avhenger likevel av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan være i jobb. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Stønadsperioden kan forlenges utover tre år, hvis du:

  • på grunn av sykdom/skade først kunne begynne i tiltak/behandling etter langvarig utredning
  • på grunn av sykdom/skade ikke kunne kombinere behandling og tiltak
  • du kan også få AAP i inntil to år for å fullføre et innvilget opplæringstiltak

Stønadsperioden kan maksimalt forlenges for 2 år.

Hvordan søker du?

Før du søker om arbeidsavklaringspenger må du registrere deg på nav.no. Du kan også få hjelp til å registrere deg på NAV-kontoret ditt.

Søk arbeidsavklaringspenger

Når du søker arbeidsavklaringspenger må NAV ha en del informasjon fra deg som du må legge ved søknaden. Følg veiledningen som du får underveis.

Når du søker om AAP, vil du få flere dokumenter og vedtak fra NAV. Se oversikt over de forskjellige vedtakene og dokumentene og hva du kan klage på.

Søknad om gjenopptak i samme sak

Hvis det er mindre enn 52 uker siden sist du fikk utbetalt AAP, og du ikke har brukt opp den maksimale stønadsperioden på 3 år, kan du søke om gjenopptak av AAP hvis du blir syk på nytt. Du kan søke gjenopptak både om du blir syk av samme sykdom eller om du får en ny sykdom. Du kan tidligst gjenoppta AAP fra den dagen du søker.

Du må likevel søke på nytt hvis

  • det har gått mer enn 52 uker siden sist du fikk AAP
  • saken din var avsluttet (se vedtak fra NAV)

Når må du søke?

Du kan når som helst søke om AAP hvis arbeidsevnen din er blitt redusert med minst 50 prosent. Du kan tidligst få utbetalt AAP fra og med den dagen du søker.

Hvis du har sykepenger og fortsatt er syk ved slutten av sykepengeåret, kan AAP være en aktuell ytelse. Du må selv søke om AAP, les mer om overgangen fra sykepenger til AAP.

Utbetaling og meldekort

For å få utbetalt AAP må du sende meldekort hver 14. dag. NAV bruker meldekortet til å følge deg opp, og til å beregne utbetalingen. Les mer om hvordan du fyller ut meldekort når du har AAP.

AAP beregnes og utbetales på bakgrunn av de opplysningene du gir på meldekortet.

Er meldekortet riktig utfylt og sendt til rett tid, vil utbetalingen skje 2-3 dager etter at meldekortet er registrert.

Det er viktig å sende meldekortet inn i tide. Dersom du sender meldekortet for sent, vil du få trekk i neste utbetaling tilsvarende det antall dager meldekortet kom for sent.

AAP skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende. Se utbetalingsdatoer, feriepenger og skattetrekk.

Tilleggsstønader

Gjennomfører du, eller blir utredet med tanke på arbeidsrettede tiltak, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av

  • læremidler
  • daglige reiseutgifter
  • reiser til obligatoriske samlinger
  • utgifter til hjemreiser
  • flytteutgifter
  • barnetilsyn
  • ekstrautgifter til bolig
  • utgifter til pleie og tilsyn av familiemedlemmer

Les mer om tilleggsstønader og hvordan du søker.

Reisetilskudd

Hvis du i en avgrenset periode ikke kan reise til og fra arbeids- eller undervisningsstedet på grunn av sykdom eller skade, kan du får dekket ekstrautgifter til reise istedenfor AAP. Du må søke om dette og dokumentere det med legeerklæring som viser at du ikke kan reise på vanlig måte på grunn av sykdom eller skade, og at du ellers ville vært sykmeldt.

Reisetilskuddet skal dekke nødvendige ekstrautgifter utover de vanlige utgiftene du har til reise til og fra arbeids- og undervisningsstedet ditt.  

Etablering av egen virksomhet

Du kan søke om å få beholde AAP i en begrenset periode mens du etablerer egen virksomhet. Du kan få AAP i inntil 6 måneder mens du er i en utviklingsfase og/eller 3 måneder mens du er i en oppstartsfase. 

Det er et krav at etableringen med sannsynlighet fører til at du kan forsørge deg selv, eventuelt i kombinasjon med uføretrygd. Du kan bare søke hvis du har tenkt  å starte en ny virksomhet. 

Ta kontakt med NAV for mer informasjon om hvordan du går frem. Du søker på egne søknadsskjema, se under Skjema.  

Meld fra om endringer

Hvis vilkårene for AAP ikke lenger er oppfylt, mister du retten til ytelsen, og vedtaket ditt vil bli stanset. Les om bortfall av AAP ved avbrudd, institusjonsopphold eller annet.

Hvis det skjer endringer i din inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller du planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV.

Meld fra til NAV så snart du kan hvis du

  • får deg jobb, heltid eller deltid
  • mottar ytelser fra arbeidsgiver
  • blir frisk, helt eller delvis
  • avbryter tiltak eller behandling
  • skal ta ferie eller permisjon. Les mer om feriefravær/utenlandsopphold og gå til søknadsskjema.
  • skal flytte til utlandet. Les mer om flytting til utlandet.
  • sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring
  • endrer adresse eller kontonummer,
    du kan selv endre midlertidig postadresse og kontonummer  
  • blir innlagt på sykehus eller institusjon
  • skal reise eller flytte til utlandet
  • mottar pensjon fra en annen pensjonsordning
  • får ansvar for flere eller færre barn
  • mottar barnetillegg og barnet får egen inntekt
  • har andre opplysninger som kan bety noe for retten til ytelser

Du har plikt til å holde NAV orientert om situasjonen din, både ved å sende inn meldekort og ved å melde fra når det skjer endringer. På den måten blir saken din riktig behandlet, og riktig beløp blir utbetalt.