Sykepenger til arbeidstakere

Sykepenger kommer delvis fra arbeidsgiveren din og delvis fra NAV.

Hvem kan få sykepenger?

Du må være medlem av folketrygden.

  • Grunnen til at du ikke kan jobbe må være din egen sykdom eller skade.
  • Du må ha vært i jobb i minst fire uker umiddelbart før du ble sykmeldt.
  • Du må tape pensjonsgivende inntekt på grunn av din egen sykdom eller skade. 
  • Inntektsgrunnlaget for sykepenger må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G). Denne inntektsgrensen gjelder bare etter arbeidsgiverperioden, vanligvis de første 16 dagene av sykefraværet.

For å få rett til sykepenger må du levere egenmelding eller sykmelding (legeerklæring). Retten til sykepenger begynner den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du varsle arbeidsgiveren så snart som mulig.

Er du syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege. Kiropraktor eller manuellterapeut kan sykmelde deg i inntil 12 uker hvis årsaken til at du ikke kan jobbe er plager i muskel og skjelett.

Vanligvis kan sykmeldingen skrives ut tidligst fra den datoen du er til konsultasjon. Får du ikke time samme dag, kan dagen du snakket med behandleren på telefonen godtas som start på sykmeldingen. Dette forutsetter at telefonsamtalen følges opp med time få dager etter telefonsamtalen.

Vær oppmerksom på at det finnes ulike former for sykmelding, avhengig av situasjonen din.  

Får du fosterhjemsgodtgjørelse? Da regnes du som frilanser. Det samme gjelder hvis du får omsorgsstønad, med mindre du er ansatt i en virksomhet. Se egen informasjon for frilansere.

Syk i ferien

Blir du syk før eller mens du er på ferie, kan du ha krav på å få utsatt feriedagene. Les mer om sykdom i ferien på arbeidtilsynet.no. Vær oppmerksom på at du må søke NAV om å få beholde sykepengene hvis du har tenkt deg utenlands.

Aktivitetskrav og oppfølging

For å få rett til sykepenger skal du så tidlig som mulig forsøke deg i aktivitet som har med arbeid å gjøre. Hovedregelen er at du har plikt til å være i slik aktivitet innen åtte uker. 

Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at du må være borte fra arbeidet, både ved første og senere sykmeldinger. Hvis du delvis kan utføre de vanlige arbeidsoppgavene dine, skal det gis gradert sykmelding.  

Innen fire uker skal du og arbeidsgiveren din lage en oppfølgingsplan som beskriver hvordan du kan komme raskest mulig tilbake til arbeid.

Er sykmeldingen kortere enn 12 uker, vurderer vi aktivitetskravet opp mot det yrket du har. Blir sykefraværet langvarig, vurderer vi også om det er mulig for deg å jobbe i andre yrker.

Du kan gå tilbake til jobb før sykmeldingen er over. Da gjør du bare en avtale med arbeidsgiveren din. Du trenger ikke spørre legen eller NAV. Når du sender søknaden om sykepenger, fyller du bare ut når du startet å jobbe igjen.

Du kan også jobbe i kombinasjon med sykmelding. Det kommer an på hva sykdommen tillater og hva det er praktisk mulig å få til på arbeidsplassen.

Reisetilskudd

Klarer du å jobbe, men har problemer med å reise til og fra arbeidsstedet? Da kan du ha rett til reisetilskudd i stedet for sykepenger fra 17. dag etter at du ble sykmeldt.

Hvor mye kan du få?

Sykepenger fra arbeidsgiveren:

Arbeidsgiveren din utbetaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene fra og med første sykefraværsdag. Alle dager telles med, ikke bare de dagene du skulle vært på jobb.

Arbeidsgiveren skal fastsette et sykepengegrunnlag for denne perioden. Sykepengegrunnlaget er den gjennomsnittlige ukeinntekten din før du ble arbeidsufør, som regel de siste fire ukene. Har du skiftende arbeidstid eller inntekt, kan en lengre periode legges til grunn. Er lønnen din varig endret i løpet av de siste fire ukene, regnes inntekten fra det tidspunktet lønnen ble endret. Det er bare arbeidsinntekt som er med i sykepengegrunnlaget. Bilgodtgjørelse, diett og liknende regnes ikke med, heller ikke overtids- eller feriegodtgjørelse.

Du kan få sykepenger som tilsvarer full lønn fra arbeidsgiveren din, men du har ikke rett til et sykepengegrunnlag som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) fra NAV. Noen arbeidsgivere gir imidlertid sykepenger etter et sykepengegrunnlag som overstiger 6 G. Kontakt arbeidsgiveren din for å undersøke hva som gjelder på din arbeidsplass.

Sykepenger fra NAV:

Når NAV skal betale sykepenger fra 17. dag, fastsetter vi et eget sykepengegrunnlag. Da omregnes ukeinntekten din til årsinntekt. Hvis denne årsinntekten avviker fra inntekten du har hatt tidligere år, kan vi fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn.

NAV utbetaler ikke sykepenger for et sykepengegrunnlag som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Ved gradert (delvis) sykmelding har du rett til sykepenger for den delen du er syk. Sykepengene kan graderes fra 100 prosent og ned til 20 prosent.

Sykepenger fra folketrygden kan gi rett til feriepenger. Du får bare feriepenger for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de sykepengene som gir rett til feriepenger.

Når du har flere arbeidsforhold

Er du sykmeldt fra flere arbeidsforhold, må du ha en sykmelding for hvert av dem. Sykepengegrunnlaget blir beregnet ut fra den samlede inntekten din.

Får du fosterhjemsgodtgjørelse eller omsorgsstønad i kombinasjon med annen inntekt, blir det regnet som flere arbeidsforhold.

Har du inntekt både som frilanser og som arbeidstaker, utbetales sykepengene etter reglene for arbeidstakere. Frilansinntekten må utgjøre minst 25 prosent av det samlede sykepengegrunnlaget før den blir regnet med.

Hvor lenge kan du få sykepenger?

Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker. Tidsbegrensingen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. Det er egne regler for deg som er mellom 67 og 70 år.

Har du brukt opp retten på 52 uker? For å få rett til sykepenger på nytt, må du som hovedregel ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV.

Hvis du har fått sykepenger i 52 uker og fortsatt ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Hvordan søker du?

Først leverer du sykmeldingen til arbeidsgiveren din, deretter søker du om sykepenger. Søknaden sender du etter at sykmeldingsperioden er over. Du må søke selv om arbeidsgiveren din fortsetter å betale deg lønn mens du er syk. Arbeidsgiveren krever nemlig pengene tilbake fra NAV, basert på din søknad.

Har du levert digital sykmelding,  får du en melding fra NAV når søknaden er klar til å fylles ut. Meldingen inneholder en lenke til den digitale søknaden. Du logger deg inn og sender søknaden fra nav.no. 

I søknaden oppgir du om du har jobbet litt, om du kom tilbake tidligere enn forventet, om du tok ferie o.l.  Er sykmeldingen lenger enn 31 dager, vil den deles opp automatisk, og du kan levere søknaden om sykepenger tidligere. Du finner informasjon om hvilken dato du skal sende søknaden på Ditt sykefravær. Du får også varsel på SMS når du kan fylle den ut og sende den. Les gjerne mer i spørsmål og svar om digital søknad om sykepenger.

OBS: Har du levert søknaden digitalt, skal du ikke levere den på papir i tillegg.

Arbeidsgiveren din må sende inntektsopplysninger

NAV kan ikke behandle søknaden før arbeidsgiveren din har fylt ut og sendt oss skjemaet Inntektsopplysninger for arbeidstaker (NAV 08-30.01). Hvis du har pålegg om faste trekk fra lønnen din, må arbeidsgiveren din også fylle ut skjemaet Trekkopplysninger (NAV 08-30.02).

Arbeidsgiveren din kan nå sende inn opplysninger om inntekten din digitalt. Dette gjør at NAV får de opplysningene de trenger for å behandle saken din med en gang uten å vente på papirer i posten. Alle arbeidsgivere må bruke denne løsningen fra 1. januar.2019. Du kan lese mer om dette på nav.no/inntektsmelding.

Hvis du må levere på papir

I noen tilfeller får du sykmeldingen på papir:

  • hvis du blir sykmeldt på et sykehus
  • hvis sykmeldingen din gjelder behandlingsdager eller reisetilskudd
  • hvis du er arbeidsledig eller midlertidig ute av arbeid
  • hvis du ikke har bankID eller annen legitimasjon på høyeste sikkerhetsnivå 
  • hvis du har strengt fortrolig adresse i Folkeregisteret

Del C av sykmeldingen leverer du til arbeidsgiveren din. Del D - søknaden - leverer du til den som skal utbetale sykepenger. Arbeidsgiveren betaler de første 16 kalenderdagene. Er du sykmeldt lenger, er det NAV som betaler sykepenger. I noen tilfeller utbetaler arbeidsgiveren sykepengene og får dem tilbake fra NAV senere. Sjekk med arbeidsgiveren din hva som gjelder på din arbeidsplass.

Arbeidsgiveren må uansett sende inntektsopplysninger til NAV. Finn riktig adresse for del D og inntektsskjemaet.

Meld fra om endringer

Er det endringer i inntekten og/eller jobbsituasjonen din? Eller planlegger du opphold i utlandet? Det kan ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.

Utbetalinger

Saksbehandlingen kan starte når NAV har mottatt søknaden om sykepenger og inntektsopplysningsskjemaet.

Du kan lese om saksbehandlingstider for å se når du normalt har pengene på konto. Du kan også sjekke utbetalinger ved å logge inn på Ditt NAV (nav.no).