Orientering om menerstatning

Folketrygdens menerstatning ved yrkesskade skal gi kompensasjon for varige ulemper av ikke-økonomisk art som følge av yrkesskade/ yrkessykdom som er godkjent etter folketrygdloven.

Menerstatningen utmåles i forhold til graden av medisinsk invaliditet (invaliditetsgraden). Med medisinsk invaliditet forstår vi den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker.

Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til medlemmets yrke, nedsatte evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser o.l. Menerstatningen er en livsvarig ytelse. Den kan likevel utbetales som et engangsbeløp, se avsnitt under "Vedtak og utbetaling". Inntektstap som følge av yrkesskade kan kompenseres ved arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, se avsnitt under "Andre stønader".

Fastsetting av medisinsk invaliditet

Varig medisinsk invaliditet på grunn av en skadefølge kan først fastsettes når medlemmet har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg. Invaliditetsgraden fastsettes på grunnlag av en invaliditetstabell som er fastsatt av Sosial- og Helsedepartementet (nå: Arbeidsdepartementet). . For skadefølger som ikke er med i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene i tabellen. Dersom en person har fått flere skadefølger etter samme yrkesskade eller etter flere yrkesskader som er godkjent etter folketrygdloven, fastsettes invaliditetsgraden ut fra en samlet vurdering. Den samlede vurderingen innebærer at de totale skadefølgene betraktes "under ett".

Utmåling av menerstatning

Årlig menerstatning utmåles slik:

 

Gruppe  Fastsatt invaliditetsgrad  Menerstatning 

Lavere enn 15 % 

Ingen erstatning 

15-24 % 

7 % av grunnbeløpet 

25-34 % 

12 % av grunnbeløpet 

35-44 % 

18 % av grunnbeløpet 

45-54 % 

25 % av grunnbeløpet 

55-64 % 

33 % av grunnbeløpet 

65-74 % 

42 % av grunnbeløpet 

75-84 % 

52 % av grunnbeløpet 

85-100 % 

63 % av grunnbeløpet 

Betydelig større skadefølger enn ved invaliditetsgrad på 100 % 

75 % av grunnbeløpet

 

Dersom en person tidligere har fått utbetalt menerstatning ved yrkesskade som et engangsbeløp, og han får en ny yrkesskade, blir det tatt hensyn til den tidligere menerstatningen. Den nye årlige menerstatningen utgjør forskjellen mellom den prosenten av grunnbeløpet som samlet invaliditet tilsier, og den prosenten av grunnbeløpet som er innvilget tidligere. Tilsvarende gjelder dersom skadefølgene etter en yrkesskade forverres, og den skadde får rett til høyere menerstatning.

Den plasseringen i invaliditetsgruppe som skadefølgen gir grunnlag for, kan fravikes dersom individuelle forhold fører til at en skadefølge er vesentlig mer byrdefull enn et normaltilfelle. Den skadde kan da få erstatning etter en eller to grupper høyere enn det den medisinske invaliditeten tilsier. I praksis skjer dette unntaksvis i tilfeller der den yrkesskadde på forhånd hadde en skade eller sykdom som gjør yrkesskaden vesentlig mer byrdefull enn det som er normalt for en slik skade.

Vedtak og utbetaling

Det kan ikke gjøres vedtak om å gi menerstatning før 12 måneder etter skadetidspunktet, med mindre det er klart at vilkårene er oppfylt på et tidligere tidspunkt. Grunnen til denne ventetiden fremgår av § 2 nr. 1 i forskriften. Skaden må være ferdigbehandlet og tilstanden ha stabilisert seg. Det kan ikke gis menerstatning dersom den yrkesskadde dør før varig medisinsk invaliditet kan fastsettes. Menerstatningen utbetales fra skadetidspunktet. Tidspunktet kan likevel ikke settes lenger tilbake enn tre år før kravet er satt fram. Dersom du ønsker å få kapitalverdien av menerstatningen utbetalt som et engangsbeløp, må det omfatte hele menerstatningen som den skadde har rett til regnet fra det tidspunktet erstatningen utbetales.

Dersom den yrkesskadde dør før et vedtak om menerstatning iverksettes skal erstatningen bare omfatte terminer fram til og med dødsmåneden.
Både den månedlige og den engangsutbetalte menerstatningen er skattefrie.

Andre stønader

Dersom du mener at yrkesskaden har påført deg et inntektstap på minst 30 prosent eller mer, kan du sette fram krav om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.  

Har du spørsmål, kan du kontakte NAV på telefon.

Erstatning etter lov av 16. Juni 1989 om yrkesskadeforsikring

Yrkesskader som er blitt påført arbeidstakere, kan i tillegg til ytelser etter folketrygdens særregler om yrkesskade gi grunnlag for erstatning etter lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring i private forsikringsselskaper. Lov om yrkesskadeforsikring gir menerstatning i tillegg til folketrygdens menerstatning ved yrkesskade. Etter denne loven kan du også i tillegg til folketrygdens ytelser få kompensasjon for inntektstap på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom som du har hatt eller vil få i framtiden. Du kan også få dekket ekstrautgifter som skyldes yrkesskaden. Arbeidsgiveren din skal ha ført opp navnet på det forsikringsselskapet der det er tegnet yrkesskadeforsikring i felt 2 i folketrygdens skademeldingsblankett.

Hva sier loven?

"Et medlem som ved en yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til en årlig menerstatning som løper så lenge vedkommende lever. Menerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse, etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet. Høyeste årlige menerstatning skal være tre firedeler av grunnbeløpet. Dersom den skadde ønsker det, skal kapitalverdien av menerstatningen utbetales som et engangsbeløp. Engangsbeløpet fastsettes på grunnlag av grunnbeløpet på virkningstidspunktet."