Dagpenger når du er arbeidsledig

Dagpenger skal gi deg som har blitt arbeidsledig økonomisk støtte mens du søker jobber.

Slik søker du om dagpenger

For å søke om dagpenger må du først registrere deg som arbeidssøker. Start tidlig med å skaffe dokumentasjonen. Les mer om vedlegg til dagpengesøknaden.

Registrer deg som arbeidssøker 

Søk dagpenger

Når bør du søke?

Du bør registrere deg som arbeidssøker og søke om dagpenger omtrent én uke før den første dagen du er helt eller delvis arbeidsledig. Du kan tidligst få innvilget dagpenger fra den dagen du sender søknaden.

Du kan tape dager med dagpenger hvis du registrer deg som arbeidssøker for sent eller sender søknaden etter at du blir helt eller delvis arbeidsledig.

Søker du mer enn 14 dager før du er helt eller delvis arbeidsledig, risikerer du å få avslag på søknaden din fordi du har søkt for tidlig.

Hvem kan få dagpenger?

Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du

  • har fått redusert arbeidstiden din med minst halvparten (50 prosent)
  • har redusert arbeidsinntekt
  • er registrert som arbeidssøker og sender meldekort hver 14. dag
  • er reell arbeidssøker
  • er medlem i folketrygden og oppholder deg lovlig i Norge
  • har hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid på minst 149 787 kroner i de siste 12 avsluttede kalendermånedene (1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)), eller minst 299 574 kroner (3 G) i løpet av de 36 siste avsluttede kalendermånedene.

Det er spesielle regler hvis du er

Hvor lenge kan du få dagpenger?

Hvor lenge du kan få dagpenger avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt de siste 12 avsluttede kalendermånedene, eller i snitt de 36 siste avsluttede kalendermånedene. Det vil si:

  • 104 uker (2 år) hvis arbeidsinntekten din har vært 199 716 kroner eller mer (2 G).
  • 52 uker (1 år) uker hvis arbeidsinntekten din har vært under 199 716 kroner (2 G).

Du kan ha krav på dagpenger til og med den måneden du fyller 67 år.

Permitterte og nydimitterte vernepliktige har egne regler

Hvor mye kan du få i dagpenger?

Du kan få opptil 62,4 prosent av inntektene du hadde siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før du søkte dagpenger.

Hvilken måned er siste avsluttede kalendermåned?

Arbeidsgiveren din skal rapportere hva du har tjent til A-ordningen, og har frist om å gjøre dette senest den 5. dagen neste måned. Er den 5. i en helg eller en helligdag, vil rapporteringsfristen til arbeidsgiveren din være neste virkedag.

Siste avsluttede kalendermåned kommer an på om datoen du får innvilget dagpenger fra, er før eller etter rapporteringsfristen til arbeidsgiveren din. Eksempel:

  • Får du innvilget dagpenger fra 5. august 2019 er siste avsluttede kalendermåned juni 2019. Dette er fordi rapporteringsfristen til arbeidsgiveren din for juli 2019 ikke har vært ennå.
  • Får du innvilget dagpenger fra 6. august 2019 er siste siste avsluttede kalendermåned juli 2019. Dette er fordi rapporteringsfristen til arbeidsgiveren din for juli 2019 nå har vært.

Vi tar utgangspunkt i den rapporteringsfristen som følger av A-opplysningsloven, ikke om arbeidsgiveren din faktisk har rapportert til fristen.

Du kan selv kontrollere at inntektene i A-ordningen på skatteetaten.no/mineinntekter. Mener du at inntektsopplysningene som NAV legger til grunn er feil, må du be arbeidsgiveren din rette disse. Du må også gi beskjed til NAV om at opplysningene ikke er riktige.

Hvilke inntekter tar vi med når vi beregner hvor mye du kan få?

Disse inntektene tas med i beregningen av dagpenger: lønnsinntekt som arbeidstaker, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon og dagpenger.

Disse inntektene tas ikke med i beregningen av dagpenger: næringsinntekt, arbeidsavklaringspenger, pensjon og engangsstønad ved fødsel.

Inntekt over seks ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6G) per periode på 12 måneder, tas ikke med i beregningen av dagpenger.

Beregningen av hvor mye du får i dagpenger er ulik beregningen av minsteinntekt, som er et av inngangsvilkårene for å få dagpenger.

Barnetillegg

Har du barn under 18 år, kan du søke om barnetillegg på 17 kroner per barn fem dager i uken. Du kan søke om dette i søknaden om dagpenger. Mottar begge foreldrene dagpenger, er det bare en forelder som kan få utbetalt tillegget.

Når du selv har ansvaret for at du er blitt arbeidsledig

Er du selv ansvarlig for at du mistet jobben din, vil du som hovedregel ikke få utbetalt dagpenger de 12 første ukene. Dette kalles forlenget ventetid.  Les mer under når du selv har ansvaret for at du er arbeidsledig.

Du må likevel søke dagpenger fra første dag du er arbeidsledig og sende meldekort hver 14. dag.

Meldekort og opplysninger til NAV

Meldekort

Du må sende meldekort hver 14. dag etter at du har registrert deg som arbeidssøker. Les mer om meldekort.

Du har plikt til å gi NAV riktige opplysninger

Oppgir du uriktige eller mangelfulle opplysninger, kan du miste retten til dagpenger i inntil 26 uker. I tillegg kan NAV kreve at du betaler tilbake dagpenger du ikke har hatt rett på. Har du visst eller burde visst at opplysningene er uriktige eller mangelfulle, kan det føre til politianmeldelse og fengselsstraff, samfunnsstraff og/eller bøter. 

Meld fra om endringer

Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. Du må melde fra til NAV så snart du vet at det vil komme endringer i disse situasjonene.

Arbeid, ferie, sykdom og andre utbetalinger 

Dagpengene kan bli redusert på bakgrunn av opplysningene du registrerer på meldekortene. 

Arbeid

Jobber du inntil 50 prosent av din vanlige arbeidstid, blir utbetalingen din tilsvarende redusert. Jobber du over 50 prosent av din vanlige arbeidstid får du ikke utbetalt dagpenger for denne meldekortperioden.

Ferie og utenlandsopphold

Planlegger du å ha ferie må du melde fra til NAV om dette. I tillegg må du krysse av fravær på meldekortet for dagene du er på ferie. Vanligvis får du ikke dagpenger når du har ferie eller er i utlandet.

Les mer om dagpenger når du er på ferie eller skal til utlandet.

Sykdom

Er du syk har du ikke rett på dagpenger. Hvis du er sykmeldt 50 prosent eller mindre kan du ha rett til en kombinasjon av dagpenger og sykepenger. Hvis du er mer enn 50 prosent sykmeldt, vil du ikke få utbetalt dagpenger for perioden du er sykmeldt. Du må ha sykmelding fra lege fra første dag.

Andre utbetalinger

Hvis du får pensjoner, omsorgsstønad eller utbetalinger fra NAV kan dagpengene bli redusert.

Utbetalinger

Dagpengene utbetales ca. 2-3 virkedager etter at du har sendt inn meldekortet. Dagpengene er skattepliktige. Du kan endre skattekortet ditt på skatteetaten.no

Les mer om utbetalingsdatoer, feriepenger og skattetrekk. Du kan sjekke utbetalingene dine i tjenesten Utbetalingsoversikt.

Ventetid ved første utbetaling

Du får ikke utbetalt dagpenger for de tre første dagene i en ny periode med dagpenger. Dette kalles ventetid.

Dager du er syk, har ferie eller jobber mer enn 50 prosent av vanlig arbeidstid, regnes ikke med i ventetiden.

Blir du ikke ferdig med de tre dagene med ventetid i løpet av de 15 første virkedagene etter at du har fått innvilget dagpenger, blir dagpengene dine stanset uten varsel. Dette blir du også informert om når du innvilges dagpenger

Stans av dagpenger

Utbetalingen av dagpenger kan stanses uten at du får beskjed. Dette gjelder hvis du

  • ikke har blitt ferdig med de tre dagene med ventetid
  • ikke har sendt meldekort de siste 21 dagene
  • svarer nei på spørsmålet på meldekortet om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker
  • er ferdig med perioden du har fått innvilget dagpenger
  • er ferdig med perioden du har fått innvilget dagpenger som permittert
  • fyller 67 år

NAV stanser også vedtaket ditt om dagpenger hvis:

  • Du har jobbet mer enn 50 prosent av den vanlige arbeidstiden din i 6 uker eller mer (60 prosent om du er permittert fra fiskeindustrien). Dette får du beskjed om i et eget vedtak.
  • Du har et vedtak om dagpenger med en til og med dato.

Les mer om å miste retten til dagpenger.

Hvis dagpengene dine blir stanset kan du søke om dagpenger på nytt hvis du fremdeles er arbeidsledig.

Du har selv ansvar for å følge med på om dagpengene dine blir stanset. Hvis dagpengene dine blir stanset kan du søke om gjenopptak av dagpenger hvis du fremdeles er arbeidsledig.

Hvis dagpengene dine stanser er det viktig at du søker dagpenger på nytt med en gang hvis du fremdeles er arbeidsledig. Du vil ikke få utbetalt dagpenger i tidsrommet mellom dagpengene ble stanset og du sendte en ny søknad.

Hva skjer når dagpengeperioden din nærmer seg slutten?

Er du fortsatt arbeidsledig når dagpengeperioden din er over etter 52 eller 104 uker, kan du søke om dagpenger på nytt. Du må igjen fylle vilkårene for rett til dagpenger. Dette innebærer blant annet at arbeidstiden din må være redusert på nytt. Du bør sende ny søknad om dagpenger senest dagen etter at din nåværende dagpengeperiode er over, for å hindre at du taper dager med dagpenger.

Hvis du er usikker på hvordan du skal klare deg økonomisk når dagpengeperioden din er ferdig, kan du ta kontakt med NAV for veiledning.