Dagpenger når du er arbeidsledig

Dagpenger skal gi deg som har blitt arbeidsledig økonomisk støtte mens du søker jobber.

Fra 1. juli er det endringer i regelverket for dagpenger. Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig.

Hvem kan få dagpenger?

Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du

  • har fått redusert arbeidstiden din med minst halvparten (50 prosent)
  • har redusert arbeidsinntekt
  • er registrert som arbeidssøker og sender meldekort hver 14. dag
  • er reell arbeidssøker
  • er medlem i folketrygden og oppholder deg lovlig i Norge
  • har hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid på minst 149 787 kroner i det siste avsluttede kalenderåret (1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)), eller minst 299 574 kroner (3 G) i løpet av de 3 siste avsluttede kalenderårene

For deg som søker dagpenger fra 1. juli 2019

  • har hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid på minst 149 787 kroner i de siste 12 avsluttede kalendermånedene (1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)), eller minst 299 574 kroner (3 G) i løpet av de 36 siste avsluttede kalendermånedene.

Det er spesielle regler hvis du er

Slik søker du om dagpenger

For å søke om dagpenger må du først registrere deg som arbeidssøker, dette bør du gjøre senest første dag du er helt eller delvis arbeidsledig. Du kan få veiledning fra NAV Kontaktsenter på 55 55 33 33.

Registrer deg som arbeidssøker 

Søk dagpenger

Når du søker dagpenger må NAV ha en del informasjon fra deg som du må legge ved søknaden. Les mer om vedlegg til dagpengesøknaden. Start tidlig med skaffe dokumentasjonen. Legger du disse ved søknaden når du sender den, får du raskere svar.

Hvis du har hatt avbrudd i stønadsperioden på inntil 52 uker og ønsker dagpenger på nytt, må du som hovedregel søke gjenopptak av dagpenger.

Når bør du søke?

Du bør registrere deg som arbeidssøker og søke om dagpenger omtrent én uke før den første dagen du er helt eller delvis arbeidsledig. Du kan tape dager med dagpenger hvis du registrer deg som arbeidssøker for sent eller sender søknaden for sent.

Husk derfor følgende

  • registrer deg som arbeidssøker senest første dag du har blitt helt eller delvis arbeidsledig
  • send meldekort hver 14. dag etter at du har registrert deg som arbeidssøker

Søker du mer enn 14 dager før du er helt eller delvis arbeidsledig, risikerer du å få avslag på søknaden din fordi du har søkt for tidlig.

Viktig om søknadstidspunkt fra 1. juli 2019

Fra 1. juli er det ikke lenger mulig å få innvilget dagpenger tilbake i tid. Det er derfor viktig at du sender søknad om dagpenger senest første dag du er arbeidsledig, for å ikke tape dager med dagpenger.

Søknadstidspunkt og beregning av inntekt fra 1. juli 2019

Fra 1. juli blir inntekter du har hatt helt frem til den siste avsluttede kalendermåneden før du ble arbeidsledig tatt med i beregningen når NAV vurderer om du har rett til dagpenger, hvor lenge og hvor mye du kan få i dagpenger.

Siste avsluttede kalendermåned

Arbeidsgiveren din skal rapportere hva du har tjent til A-ordningen, og har frist om å gjøre dette senest den 5. dagen neste måned. Er den 5. i en helg eller en helligdag, vil rapporteringsfristen til arbeidsgiveren din være neste virkedag.

Siste avsluttede kalendermåned kommer an på om datoen du får innvilget dagpenger fra, er før eller etter rapporteringsfristen til arbeidsgiveren din. Eksempel:

  • Får du innvilget dagpenger fra 5. august 2019 er siste avsluttede kalendermåned juni 2019. Dette er fordi rapporteringsfristen til arbeidsgiveren din for juli 2019 ikke har vært ennå.
  • Får du innvilget dagpenger fra 6. august 2019 er siste siste avsluttede kalendermåned juli 2019. Dette er fordi rapporteringsfristen til arbeidsgiveren din for juli 2019 nå har vært.

Vi tar utgangspunkt i den rapporteringsfristen som følger av A-opplysningsloven, ikke om arbeidsgiveren din faktisk har rapportert til fristen.

Du kan selv kontrollere at inntektene i A-ordningen på skatteetaten.no/mineinntekter. Mener du at inntektsopplysningene som NAV legger til grunn er feil, må du be arbeidsgiveren din rette disse. Du må også gi beskjed til NAV om at opplysningene ikke er riktige.

Hvor lenge kan du få dagpenger?

For deg som søker dagpenger fra før 1. juli 2019

Hvor lenge du kan få dagpenger avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt i det siste avsluttede kalenderåret, eller i gjennomsnitt i de 3 kalenderårene før du søker om dagpenger. Det vil si:

  • 104 uker hvis arbeidsinntekten din har vært 199 716 kroner eller mer (2 G).
  • 52 uker hvis arbeidsinntekten din har vært under 199 716 kroner (2 G).

For deg som søker dagpenger fra 1. juli 2019

Hvor lenge du kan få dagpenger avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt de siste 12 avsluttede kalendermånedene, eller i snitt de 36 siste avsluttede kalendermånedene. Det vil si:

  • 104 uker (2 år) hvis arbeidsinntekten din har vært 199 716 kroner eller mer (2 G).
  • 52 uker (1 år) uker hvis arbeidsinntekten din har vært under 199 716 kroner (2 G).

Særregler for enkelte grupper

  • Nydimitterte vernepliktig kan få dagpenger i maksimalt 26 uker.
  • Det er egne regler for hvor lenge permitterte kan få dagpenger, les mer under dagpenger når du er permittert.

Du kan ha krav på dagpenger til og med den måneden du fyller 67 år.

Du kan se hvor lenge du har igjen av din dagpengeperiode i tjenesten Utbetalingsoversikt.

Hvor mye kan du få i dagpenger?

For deg som søker dagpenger fra før 1. juli 2019

Du kan få opptil 62,4 prosent av inntektene du hadde året før du søkte dagpenger, eller gjennomsnittet de tre siste årene før du søkte dagpenger.

For deg som søker dagpenger fra 1. juli 2019

Du kan få opptil 62,4 prosent av inntektene du hadde siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før du søkte dagpenger.

Hvilke inntekter inkluderes?

Disse inntektene tas med i beregningen av dagpenger: lønnsinntekt som arbeidstaker, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon og dagpenger.

Disse inntektene tas ikke med i beregningen av dagpenger: næringsinntekt, arbeidsavklaringspenger, pensjon og engangsstønad ved fødsel.

Inntekt over seks ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6G) per periode på 12 måneder det enkelte kalenderår, tas ikke med i beregningen av dagpenger.

Les mer i regelverket om hvordan NAV beregner inntekten din.

Beregningen av hvor mye du får i dagpenger er ulik beregningen av minsteinntekt, som er et av inngangsvilkårene for å få dagpenger.

Barnetillegg

Har du barn under 18 år, kan du søke om barnetillegg på 17 kroner per barn fem dager i uken. Du kan søke om dette i søknaden om dagpenger. Mottar begge foreldrene dagpenger, er det bare en forelder som kan få utbetalt tillegget.

Når du selv har ansvaret for at du er blitt arbeidsledig

Når du selv har ansvaret for at du er blitt arbeidsledig, må du vanligvis vente 12 uker fra datoen du får innvilget dagpenger fra, før utbetalingen av dagpenger starter. Ukene trekkes fra perioden du har rett til dagpenger, men du får ikke utbetalt penger for disse ukene. Dette kalles forlenget ventetid. Det er svært viktig at du sender meldekort regelmessig fra du registrerte deg som arbeidssøker.

Dette gjelder hvis du har sluttet eller sagt opp arbeidet uten rimelig grunn, eller er avskjediget eller oppsagt fra stillingen din på grunn av forhold som du selv er skyld i. Det er NAV som avgjør om du har hatt rimelig grunn ut i fra informasjonen som kommer fram i saken din.

Forlenget ventetid starter tidligst fra datoen du får innvilget dagpenger fra. Hvis du får arbeid, er syk, eller har annen aktivitet som ellers ville ført til at du ikke fikk dagpenger i en gitt periode, blir forlenget ventetid tilsvarende forskjøvet.

Les mer under når kan du miste retten til dagpenger.

Meldekort og opplysninger til NAV

Meldekort

Du må sende meldekort hver 14. dag etter at du har registrert deg som arbeidssøker.

Les mer om meldekort:

Meld fra om endringer

Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. Du må melde fra til NAV så snart du vet at det vil komme endringer i disse situasjonene.

Uriktige eller mangelfulle opplysninger

NAV kontrollerer opplysninger som du gir som dagpengemottaker.

Oppgir du uriktige eller mangelfulle opplysninger, kan du miste retten til dagpenger i inntil 26 uker. I tillegg kan NAV kreve at du betaler tilbake dagpenger du ikke har hatt rett på. Har du visst eller burde visst at opplysningene er uriktige eller mangelfulle, kan det føre til politianmeldelse og fengselsstraff, samfunnsstraff og/eller bøter. 

Utbetalinger

Dagpengene er skattepliktige og utbetales på bakgrunn av meldekortet som du sender hver 14. dag. Hvis du har fylt ut meldekortet riktig og har sendt det til rett tid, vil du få utbetaling 2-3 dager etter at NAV har registrert meldekortet. Skatt trekkes etter de opplysninger vi har om ditt skattekort. Ta kontakt med Skatteetaten dersom du vil ha et annet skattetrekk. Les mer om utbetalingsdatoer, feriepenger og skattetrekk.

Du kan også sjekke utbetalinger i tjenesten Utbetalingsoversikt.

Ventetid ved første utbetaling

Du får ikke utbetalt dagpenger for de tre første dagene i en ny periode med dagpenger. Dette kalles ventetid.

Dager du er syk, har ferie eller jobber mer enn 50 prosent av vanlig arbeidstid, regnes ikke med i ventetiden.

Blir du ikke ferdig med de tre dagene med ventetid i løpet av de 15 første virkedagene etter at du har fått innvilget dagpenger, blir dagpengene dine stanset uten varsel.

Reduksjon i utbetalingen

Dagpengene kan bli redusert på bakgrunn av opplysningene du registrerer på meldekortene. Følgende situasjoner kan gjøre at du får mindre utbetalt i dagpenger for én eller flere meldekortperioder:

Arbeid

Jobber du inntil 50 prosent av din vanlige arbeidstid, blir utbetalingen din tilsvarende redusert. Jobber du over 50 prosent av din vanlige arbeidstid blir utbetalingen helt redusert.

Ferie og utenlandsopphold

Vanligvis får du ikke dagpenger når du er på ferie eller i utlandet, men det er unntak knyttet til ferie, opphold i EØS-land og hvis du får dagpenger ved etablering av egen virksomhet.

Sykdom

Er du syk har du ikke rett på dagpenger. Hvis du er sykmeldt 50 prosent eller mindre kan du ha rett til en kombinasjon av dagpenger og sykepenger. Hvis du er mer enn 50 prosent sykmeldt, vil du ikke få utbetalt dagpenger for perioden du er sykmeldt. Du må ha sykmelding fra lege fra første dag.

Andre utbetalinger

Hvis du får pensjoner, omsorgsstønad eller utbetalinger fra NAV kan dagpengene bli redusert.

Stans av dagpenger

Følgende situasjoner kan føre til at NAV stanser vedtaket ditt om dagpenger. Dette får du hverken vedtak eller annen beskjed om:

  • Du har ikke har blitt ferdig med de tre dagene med ventetid innen de 15 første virkedagene etter at du har fått innvilget dagpenger
  • Du slutter å sende meldekort og det er mer enn 21 dager siden du sist sendte meldekort
  • Du ikke sender meldekort etter at du registrerte deg som arbeidsledig
  • Du svarer nei på spørsmålet på meldekortet om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker
  • Du er ferdig med perioden du har fått innvilget dagpenger
  • Du er ferdig med perioden du har fått innvilget dagpenger som permittert
  • Du fyller 67 år

NAV stanser også vedtaket ditt om dagpenger hvis:

  • Du har jobbet mer enn 50 prosent av den vanlige arbeidstiden din i 6 uker eller mer (60 prosent om du er permittert fra fiskeindustrien). Dette får du beskjed om i et eget vedtak.
  • Du har et vedtak om dagpenger med en til og med dato.

Les mer om å miste retten til dagpenger.

Hvis dagpengene dine blir stanset kan du søke om dagpenger på nytt hvis du fremdeles er arbeidsledig.

Du har selv ansvar for å følge med på om dagpengene dine blir stanset. Hvis dagpengene dine blir stanset kan du søke om gjenopptak av dagpenger hvis du fremdeles er arbeidsledig.

For deg som mister dagpenger 1. juli 2019 eller senere

Hvis dagpengene dine stanses 1. juli eller senere, er det viktig at du søker dagpenger på nytt med en gang hvis du fremdeles er arbeidsledig. Du vil ikke få utbetalt dagpenger i tidsrommet mellom dagpengene ble stanset og du sendte en ny søknad.

Hva skjer når dagpengeperioden din nærmer seg slutten?

Er du fortsatt arbeidsledig når dagpengeperioden din er over etter 52 eller 104 uker, kan du søke om dagpenger på nytt. Du må igjen fylle vilkårene for rett til dagpenger. Dette innebærer blant annet at arbeidstiden din må være redusert på nytt. Du bør sende ny søknad om dagpenger senest dagen etter at din nåværende dagpengeperiode er over, for å hindre at du taper dager med dagpenger.

Hvis du er usikker på hvordan du skal klare deg økonomisk når dagpengeperioden din er ferdig, kan du ta kontakt med NAV for veiledning.