Dagpenger når du er arbeidsledig

Dagpenger er en delvis erstatning for tap av arbeidsinntekt når du blir helt eller delvis arbeidsledig.

Hvem kan få dagpenger?

Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du

  • har fått redusert arbeidstiden din med minst halvparten (50 prosent)
  • har hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid på minst 145 325 kroner i det siste avsluttede kalenderåret (1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)), eller minst 290 649 kroner (3 G) i løpet av de 3 siste avsluttede kalenderårene
  • er registrert som arbeidssøker og sender meldekort hver 14. dag
  • er reell arbeidssøker
  • oppholder deg lovlig i Norge

Det er spesielle regler hvis du er

Slik søker du om dagpenger

For å søke om dagpenger må du først registrere deg som arbeidssøker, dette bør du gjøre senest første dag du er helt eller delvis arbeidsledig. Du kan få veiledning fra NAV Kontaktsenter på 55 55 33 33.

Søk dagpenger

Når du søker dagpenger må NAV ha en del informasjon fra deg som du må legge ved søknaden. Les mer om vedlegg til dagpengesøknaden.

Hvis du har hatt avbrudd i stønadsperioden på inntil 52 uker og ønsker dagpenger på nytt, må du som hovedregel søke gjenopptak av dagpenger.

Hvor lenge kan du få dagpenger

Hvor lenge du kan få dagpenger avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt i det siste avsluttede kalenderåret, eller i gjennomsnitt i de 3 kalenderårene før du søker om dagpenger. Det vil si:

  • 104 uker hvis arbeidsinntekten din har vært minst 193 766 kroner (2 G).
  • 52 uker hvis arbeidsinntekten din har vært under 193 766 kroner (2 G).

Særregler for enkelte grupper

  • Nydimitterte vernepliktig kan få dagpenger i maksimalt 26 uker.
  • Permitterte får dagpenger i inntil 49 uker innenfor en 18-månedersperiode, hvis arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent. Etter 30 uker med dagpenger ved permittering har arbeidsgiver lønnsplikt i 1 uke (5 arbeidsdager). Deretter kan den permitterte motta dagpenger ved permittering i ytterligere inntil 19 uker.
  • Permitterte i fiskeindustrien kan få dagpenger i maksimalt 52 uker innenfor en 18-månedersperiode. Arbeidstiden må være redusert med minst 40 prosent.

Når bør du søke?

Du bør søke om dagpenger én uke før den første dagen du er helt eller delvis arbeidsledig.

Søker du mer enn 14 dager før du er helt eller delvis arbeidsledig, risikerer du å få avslag på søknaden din fordi du har søkt for tidlig.

For å hindre at du taper dager med dagpenger, bør du

  • registrere deg som arbeidssøker senest første dag du har blitt helt eller delvis arbeidsledig
  • sende meldekort hver 14. dag etter at du har registrert deg som arbeidssøker
  • sende søknad om dagpenger senest innen 4 uker etter at du har registrert deg som arbeidssøker

Når kan du få dagpenger?

Vanligvis får du dagpenger fra og med den datoen du ikke lenger har krav på lønn fra din tidligere arbeidsgiver og har redusert arbeidstid med mer enn 50 prosent. Det er NAV som avgjør fra hvilket tidspunkt du kan få dagpenger.

Ventetid

Ventetid er dager du ikke får dagpenger for. Ventetiden er 3 dager og starter tidligst fra datoen du er innvilget dagpenger fra, og blir automatisk beregnet når du sender meldekort.

Alle vilkår for rett til dagpenger må være oppfylt i ventetiden. Det betyr at ventetiden ikke kan avspaseres under sykdom, ferie eller dersom ordinære arbeidssøkere har arbeidet mer enn 50 prosent av sin vanlige arbeidstid. Lørdag og søndag regnes ikke med i ventetiden selv om du vanligvis arbeidet disse dagene.

Hvis du ikke blir ferdig med ventetiden i løpet av de 3 første ukene etter du har fått innvilget dagpenger, blir dagpengene dine stanset. Du må da søke om dagpenger på nytt hvis du fremdeles er arbeidsledig.

Når du selv har ansvaret for at du er blitt arbeidsledig

Når du selv har ansvaret for at du er blitt arbeidsledig, må du vanligvis vente 12 uker før du får utbetalt dagpenger. Dette kalles forlenget ventetid. Dette gjelder hvis du har sluttet eller sagt opp arbeidet uten rimelig grunn, eller er avskjediget eller oppsagt fra stillingen din på grunn av forhold som du selv er skyld i. Det er NAV som avgjør om du har hatt rimelig grunn ut i fra informasjonen som kommer fram i saken din.

Forlenget ventetid starter tidligst fra datoen du får innvilget dagpenger fra. Hvis du får arbeid, er syk, eller har annen aktivitet som ellers ville ført til at du ikke fikk dagpenger i en gitt periode, blir forlenget ventetid tilsvarende forskjøvet.

Det er svært viktig at du sender meldekort regelmessig fra du registrerte deg som arbeidssøker.

Les mer under Når kan du miste retten til dagpenger.

Meldekort og opplysninger til NAV

For å motta dagpenger plikter du å holde NAV orientert om din situasjon. Meldekortet gir opplysninger om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker, om du har arbeidet og eventuelt hvor mange timer du har arbeidet de siste 14 dagene. Du må krysse av for sykdom, ferie, kurs og andre opplysninger. Du må fylle ut meldekortene nøyaktig og sende dem i rett tid. Les mer om meldekort.

Hvis du sender meldekortene for sent vil du få trekk i eller stans av dagpengene.

Du må sende meldekort fra du registrerte deg som arbeidssøker selv om du ikke har fått svar på søknaden ennå.

Hvis du gir uriktige opplysninger til NAV kan det få betydning for retten til videre stønader, og du kan få både krav om tilbakebetaling og straffeansvar. Les mer om uriktige og mangelfulle opplysninger.

Hvor mye får du i dagpenger?

Dagpengene beregnes på bakgrunn av hva du hadde i lønnsinntekt og eventuelle trygdeytelser i fjor (eller snittet av de 3 siste årene før du søkte dagpenger). Dagpengene utgjør omtrent 62,4 prosent av inntekten før skatt. Næringsinntekt, pensjon, inntekt over 6 G og engangsstønad ved fødsel regnes ikke med i grunnlaget for dagpengene.

Disse stønadene tas med i beregningen av dagpenger:

  • Sykepenger
  • Omsorgspenger
  • Pleiepenger
  • Opplæringspenger
  • Svangerskapspenger
  • Foreldrepenger ved fødsel og adopsjon
  • Dagpenger (fra en tidligere periode)

Legg merke til at beregningen av hvor mye du får i dagpenger, og beregningen av om du har hatt nok i minsteinntekt til å ha rett til dagpenger, er to ulike beregninger. Les mer om minsteinntekt under punktet «Hvem kan få dagpenger».

Har du bidragsplikt eller forsørger barn under 18 år, får du et tillegg på 17 kroner per barn 5 dager i uken. Du kan også søke om barnetillegg for barn som er bosatt i et land som omfattes av EØS-reglene og/eller Nordisk konvensjon om trygd. Hvis begge foreldre får dagpenger, er det bare én av foreldrene som får tillegget utbetalt.

Reduksjon i dagpengene når du jobber, er syk, har ferie og lignende

Dagpengene kan bli redusert på bakgrunn av opplysningene du registrerer på meldekortene.

I de periodene du arbeider mer enn 50 prosent av din vanlige arbeidstid har du ikke rett til dagpenger. Det betyr at om du jobber mer enn 50 prosent av din vanlige arbeidstid, vil du miste alle dagpengene i den meldekortperioden. Arbeider du 50 prosent eller mindre av din vanlige arbeidstid blir dagpengene redusert.

Hvis du er permittert fra fiskeforedlingsindustrien er kravet til reduksjon minst 40 prosent (ikke 50 prosent). Det betyr at du kan jobbe inntil 60 prosent av din vanlige arbeidstid og fortsatt motta dagpenger i en meldekortperiode.

Les mer om meldekort.

Hvis du har vært mer enn 50 prosent sykmeldt får du ikke dagpenger, men du kan ha rett til sykepenger. Har du vært 50 prosent sykmeldt eller mindre, kan du ha rett til en kombinasjon av dagpenger og sykepenger.

Hvis du har ferie, eller oppholder deg utenlands har du normalt ikke rett til dagpenger, men det er unntak. Les mer om ferie og feriepenger.

Hvis du får pensjoner eller andre ytelser fra NAV kan dagpengene blir redusert mot disse ytelsene.

Hvis du har omsorgsstønad i kombinasjon med dagpenger, kan det medføre en reduksjon eller et bortfall av dagpengene.

Utbetalinger

Dagpengene er skattepliktige og utbetales på bakgrunn av meldekortet som du sender hver 14. dag. Hvis du har fylt ut meldekortet riktig og har sendt det til rett tid, vil du få utbetaling 2-3 dager etter at NAV har registrert meldekortet. Skatt trekkes etter de opplysninger vi har om ditt skattekort. Ta kontakt med Skatteetaten dersom du vil ha et annet skattetrekk. Les mer om utbetalingsdatoer, feriepenger og skattetrekk.

Du kan også sjekke utbetalinger i tjenesten Utbetalingsoversikt.

Stans av dagpenger

Hvis du ikke lenger oppfyller vilkårene for rett til dagpenger, stanser NAV utbetalingen.

Hvis dagpengene dine blir stanset og du fortsatt er arbeidsledig, må du søke om dagpenger på nytt.

Les mer om å miste retten til dagpenger.

Meld fra om endringer

Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.