advarsel

Hvem kan få AAP? 

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent.

Vi kan hjelpe med arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging

Sykdom eller skade må være en medvirkende årsak til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en mulighet for at arbeidsevnen din kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP.

Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om AAP.

Hvis du tidligere har mottatt AAP

Hvis du tidligere har mottatt AAP, kan du få AAP på nytt i inntil seks måneder hvis du blir syk igjen uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger.

Dette gjelder hvis du kun har behov for arbeidsavklaringspenger i en begrenset periode før du igjen kan begynne å jobbe igjen. Du må jobbet helt eller delvis i 26 uker for å få nye sykepengerettigheter.

Fra sykepenger til AAP

Hvis du mottar sykepenger og sykepengeåret er i ferd med å gå ut, må du selv søke om AAP hvis du fortsatt er syk. Du går ikke automatisk over på AAP. Les mer om overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.

Medlemskap i folketrygden

Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett til AAP. Det kan gjøres unntak dersom du har vært medlem i folketrygden tidligere.

Les mer om medlemskap i folketrygden.

Du må være mellom 18 og 67 år for å få AAP. Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (G), året før du fikk nedsatt arbeidsevnen. Det kan gjøres unntak.

Aktivitetsplikt

For å få AAP må du bidra aktivt for å komme i arbeid. Dette kalles aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at

  • du er med på å utarbeide en konkret plan for hva du skal gjøre for å komme tilbake i arbeid
  • du deltar på avtalte møter med NAV
  • du leverer nødvendig informasjon og dokumentasjon som vi trenger for å hjelpe deg
  • du gjennomfører de aktivitetene som du og NAV-veilederen din har avtalt i planen din

Du må gi beskjed til NAV hvis noe hindrer deg i å gjennomføre planen som avtalt.

Hvis du ikke gjennomfører avtalte aktiviteter kan vi redusere eller stanse arbeidsavklaringspengene dine. 

Fravær på grunn av sykdom eller ferie 

Hvis du ikke kan gjennomføre avtalt aktivitet på grunn av sykdom eller du skal ha ferie, kan dette ha betydning for utbetalingen av arbeidsavklaringspengene. Les mer om reglene for fravær.

Du kan også lese mer om fravær ved ferie og utenlandsopphold under avsnittet "Si fra til oss hvis situasjonen din endrer seg" nederst på siden.

Du kan få trekk i utbetalingen

Dersom du ikke overholder aktivitetspliktene som er avtalt, og det ikke er rimelig grunn til dette, kan vi redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspengene dine. Dette innebærer at du kan miste én dags ytelse hvis du 

  • ikke kommer til møte som vi har innkalt til 
  • ikke møter på en bestemt avtalt dag på tiltak, utredning eller behandling 
  • ikke sender inn dokumentasjon og/eller opplysninger som vi har bedt om innen fristen 

Aktivitetsplan

Du kan få arbeidsavklaringspenger (AAP) mens du gjennomfører følgende aktiviteter for å komme i arbeid: 

  • medisinsk behandling
  • arbeidsrettede tiltak
  • opptrapping av arbeidsinnsatsen din etter sykdom (arbeidsutprøving)
  • oppfølging fra NAV etter at du har forsøkt behandling eller tiltak

Du kan også få AAP i venteperioder

  • mens du og NAV lager en aktivitetsplan
  • mens du venter på behandling eller et arbeidsrettet tiltak

Du kan også få AAP i enkelte andre perioder uten aktivitetsplan. Les mer om AAP i Arbeidsavklaringspenger (AAP) i overgangsperioder.  

Din digitale aktivitetsplan

Du og NAV-veilederen din lager en aktivitetsplan sammen. Aktivitetene skal beskrives i en digital aktivitetsplan på Ditt NAV.

Både du og veilederen din kan legge inn forslag til aktiviteter i planen din. Du kan også ha digital dialog med veilederen din om aktivitetene dine. Dialogen skal handle om den arbeidsrettede oppfølgingen fra NAV.

Har du spørsmål om utbetalinger og ytelser, får du ikke svar på det i aktivitetsplanen. Dette finner du på Ditt NAV. Finner du ikke svarene der, kan du kontakte NAV på 55 55 33 33.

Oppfølgingen skjer i hovedsak i aktivitetsplanen, men NAV tar initiativ til et møte om det skulle være behov for det. Planen er lett å endre, så skulle helsen og funksjonsevnen din endre seg, kan du enkelt tilpasse planen.

Hvis NAV foreslår aktiviteter i aktivitetsplanen som du skal gjøre, må du gi rask tilbakemelding om at du har sett forslaget og er enig. Du kan også starte en dialog eller svare på en melding fra veilederen via aktivitetsplanen. Hvis du er uenig i forslaget, må du straks si fra ved å starte en dialog. Les mer om aktivitetsplan

Gå til aktivitetsplanen din på Ditt NAV.

Hva kan du få?

AAP utgjør 66 prosent av inntekten din det siste året før du ble syk, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før du ble syk. Du vil få det som gir den beste beregningen i din situasjon.  

Grunnlaget for hvor mye du får i AAP blir blant annet regnet ut på bakgrunn av den tidligere inntekten din, og om du har barn.

Årsinntekt over seks ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6G), tas ikke med i beregningen av AAP.

Les mer folketrygdens grunnbeløp.

Du kan i tillegg til AAP fra folketrygden ha rett til uføreytelse fra en tjenestepensjonsordning, som for eksempel Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Beregning av AAP

For å finne ut hva dagsatsen din for AAP er, må du dele det årlige beløpet på 260. Hva du får utbetalt, avhenger av skattetrekket ditt, og hva du fører opp av arbeid eller fravær på meldekortet ditt. Meldekortet sender du inn med oppdatert informasjon hver 14. dag.

Les mer om beregning av AAP.

Hvis du jobber 60 prosent eller mindre, vil du få utbetalt reduserte arbeidsavklaringspenger.

Dersom du jobber mer enn 60 prosent i løpet av en meldekortperiode, vil du ikke få AAP, inkludert barnetillegg, for den aktuelle meldekortperioden. Hver meldeperiode er 14 dager.

Antall timer du jobber bestemmer hvor mye utbetalingen blir redusert. Hvor mye du tjener har, med noen unntak, ingen betydning. 

Reduksjonen blir beregnet ut fra en arbeidstid på 37,5 timer per uke. Antall timer du har vært i lønnet arbeid blir trukket fra.

Hvis du nærmer deg å komme tilbake i fullt arbeid, kan du etter avtale med NAV jobbe inntil 80 prosent før du mister arbeidsavklaringspengene. Dette kan du gjøre i inntil ett år. Du kan bare få én periode med AAP under opptrapping i jobb selv om denne er kortere enn 12 måneder.

Hvor lenge kan du få AAP?

Du kan som hovedregel ikke få AAP i mer enn 3 år.

Hvor lenge du får AAP avhenger likevel av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan jobbe. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Stønadsperioden kan forlenges utover tre år, hvis du

  • på grunn av sykdom eller skade først kunne begynne i tiltak/behandling etter langvarig utredning
  • på grunn av sykdom eller skade ikke kunne kombinere behandling og tiltak

Du kan også få AAP i inntil to år for å fullføre et innvilget opplæringstiltak

Stønadsperioden kan maksimalt forlenges for 2 år.

Hvis du har mottatt AAP ut maksimal periode, må du vente i 52 uker før du kan få en ny periode med AAP. Dette gjelder likevel ikke dersom du har en alvorlig sykdom eller skade. 

Hvordan søker du?

Før du søker om arbeidsavklaringspenger må du registrere deg på nav.no. Du kan også få hjelp til å registrere deg på NAV-kontoret ditt.

Søk arbeidsavklaringspenger

Underveis vil du få flere dokumenter og vedtak fra NAV. Se oversikt over de forskjellige vedtakene og dokumentene og hva du kan klage på.

Når må du søke?

Du kan når som helst søke om AAP hvis arbeidsevnen din er blitt redusert med minst 50 prosent. Du kan tidligst få utbetalt AAP fra og med den dagen du søker.

Hvis du blir syk på nytt igjen etter at du har mottatt AAP, kan du søke igjen. Arbeidsevnen din må være redusert med minst 40 prosent. Du kan tidligst gjenoppta AAP fra den dagen du søker. 

Skyldes den nedsatte arbeidsevnen en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 prosent.

Hvis du har sykepenger og fortsatt er syk ved slutten av sykepengeåret, kan AAP være en aktuell ytelse. Du må selv søke om AAP.  Les mer om overgangen fra sykepenger til AAP.

Utbetaling og meldekort

For å få utbetalt AAP må du sende meldekort hver 14. dag. NAV bruker meldekortet til å følge deg opp, og til å beregne utbetalingen.

Les mer om hvordan du fyller ut meldekort når du har AAP.

AAP beregnes og utbetales på bakgrunn av de opplysningene du gir på meldekortet.

Du må oppgi hvor mye du har arbeidet og hvor lenge du har vært i aktivitet de siste 14 dagene, og bekrefte at du vil være registrert hos NAV i neste periode. Utbetalingen blir beregnet ut fra de opplysningene du oppgir på kortet. 

Er meldekortet riktig utfylt og sendt til rett tid, vil utbetalingen skje 2-3 dager etter at meldekortet er registrert.

Det er viktig å sende inn meldekortet i tide. Hvis du sender meldekortet for sent, vil du få trekk i neste utbetaling tilsvarende antall dager meldekortet kom for sent.

AAP skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende. Se utbetalingsdatoer, feriepenger og skattetrekk.

Barnetillegg

For å ha rett til barnetillegg må barnet være bosatt i Norge/EØS-området eller Sveits.

Hvis barnet ditt oppholder seg utenfor Norge/EØS og Sveits i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode, har du ikke lenger rett til barnetillegg.

Du må melde fra til NAV hvis barnet skal oppholde seg utenfor Norge/EØS og

  • skal oppholde seg utenfor Norge/EØS eller Sveits i mer enn 90 dager 
  • ved utreise allerede har oppholdt seg utenfor Norge/EØS eller Sveits i 90 dager i løpet av de siste 12 månedene
  • i løpet av dette utenlandsoppholdet vil ha oppholdt seg utenfor Norge/EØS eller Sveits i 90 dager i løpet av de siste 12 månedene

Du må også melde fra til oss hvis du mottar barnetillegg for barn som er bosatt utenfor Norge/EØS. Det samme gjelder dersom du mottar barnetillegg og barnet bosetter seg utenfor Norge/EØS.

Du mister retten til barnetillegg hvis du ikke oppfyller kravene. 

Etablering av egen virksomhet

Du kan søke om å få beholde AAP i en begrenset periode mens du etablerer egen virksomhet. Du kan få AAP i inntil 6 måneder mens du er i en utviklingsfase og/eller 3 måneder mens du er i en oppstartsfase. 

Det er et krav at etableringen med sannsynlighet fører til at du kan forsørge deg selv, eventuelt i kombinasjon med uføretrygd. Du kan bare søke hvis du har tenkt  å starte en ny virksomhet. 

Ta kontakt med NAV for mer informasjon om hvordan du går frem. Du søker på egne søknadsskjema, se under Skjema.  

Tilleggsstønader

Gjennomfører du, eller blir utredet med tanke på arbeidsrettede tiltak, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av

  • læremidler
  • daglige reiseutgifter
  • reiser til obligatoriske samlinger
  • utgifter til hjemreiser
  • flytteutgifter
  • barnetilsyn
  • ekstrautgifter til bolig

Les mer om tilleggsstønader og hvordan du søker.

Reisetilskudd

Hvis du i en avgrenset periode ikke kan reise til og fra arbeids- eller undervisningsstedet på grunn av sykdom eller skade, kan du får dekket ekstrautgifter til reise istedenfor AAP. Du må søke om dette og dokumentere det med legeerklæring som viser at du ikke kan reise på vanlig måte på grunn av sykdom eller skade, og at du ellers ville vært sykmeldt.

Reisetilskuddet skal dekke nødvendige ekstrautgifter utover de vanlige utgiftene du har til reise til og fra arbeids- og undervisningsstedet ditt.  

Si fra til oss hvis situasjonen din endrer seg

Hvis du ikke lenger oppfyller vilkårene for AAP, mister du retten til ytelsen, og vedtaket ditt vil bli stanset. Les om bortfall av AAP ved avbrudd, institusjonsopphold eller annet.

Hvis det skjer endringer i inntekten, familiesituasjonen og/eller jobbsituasjonen din, eller du planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra oss.

Hvis du er statsborger i Norge og planlegger opphold i andre EU/EØS-land, trenger du ikke å melde fra om dette dersom oppholdet ikke medfører endringer i aktivitetene du har avtalt med oss.

Meld fra til oss så snart du kan hvis du

  • får deg jobb, heltid eller deltid
  • mottar utbetalinger fra arbeidsgiveren din
  • blir frisk, helt eller delvis
  • avbryter tiltak eller behandling
  • skal ta ferie eller permisjon. Les mer om feriefravær/utenlandsopphold og gå til søknadsskjema.
  • skal flytte til utlandet. Les mer om flytting til utlandet.
  • sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring
  • endrer adresse eller kontonummer, du kan selv endre midlertidig postadresse og kontonummer
  • blir innlagt på sykehus eller institusjon
  • skal reise eller flytte til utlandet
  • mottar pensjon fra en annen pensjonsordning
  • får ansvar for flere eller færre barn
  • mottar barnetillegg og barnet får egen inntekt
  • har andre opplysninger som kan bety noe for retten til ytelser

Har du fått for lite eller for mye penger fra NAV?

Hvis du har fått penger du ikke har krav på, skal du melde fra om dette. Hvis du får feil beløp utbetalt fordi du har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger, vil vi kunne kreve pengene tilbake. Tilbakebetaling kan skje ved trekk i trygdeytelser eller i lønn. I noen tilfeller kan det også medføre straffansvar. Domstolene ser strengt på trygdesvindel og reagerer i mange tilfeller med betinget eller ubetinget fengsel.

Ytelser som er utbetalt på grunn av feil fra oss kan også kreves tilbake, hvis du forsto eller burde har forstått at utbetalingen var feil. 

Du har plikt til å holde oss orientert om situasjonen din, både ved å sende inn meldekort og ved å melde fra når det skjer endringer. På den måten blir saken din riktig behandlet, og riktig beløp blir utbetalt.