Stabilt sykefravær

Fra 4. kvartal 2016 til 1. kvartal 2017 holdt det totale sykefraværet i Norge seg stabilt, viser sesong- og influensajusterte tall.

Fra 4. til 1. kvartal økte det legemeldte fraværet med 0,6 prosent og det egenmeldte gikk ned med 5,9 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Det totale sykefraværet var stabilt på 6,4 prosent i denne perioden.

– Det siste kvartalet har det totale sykefraværet holdt seg stabilt. Derimot ser vi endringer i årsakene til sykefravær det siste året. Det er nå flere som er sykmeldt for mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon sammenlignet med samme periode i fjor, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Målet om 20 prosent reduksjon er videreført i ny IA-avtale. Siden 2001 har sykefraværet gått ned med 10,8 prosent og IA-avtalens mål om 20 prosent reduksjon er så langt ikke nådd.

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Det er store sesongvariasjoner i sykefraværet. Tallene under er ikke justerte for dette, isteden sammenligner vi utviklingen med tall fra samme kvartal året før.

Det legemeldte sykefraværet var 5,6 prosent i 1. kvartal 2017. Dette er en økning på 2,8 prosent sammenliknet med 1. kvartal 2016.

Flere sykmeldt for psykiske lidelser

Psykiske lidelser sto for omtrent 20 prosent av alt sykefravær i 1. kvartal. Sammenlignet med i fjor er det 250 000 flere tapte dagsverk på grunn av psykiske lidelser, og økningen er i stor grad knyttet til mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon.

Vintersesongen er alltid preget av mye korttidsfravær. I 1. kvartal har det vært en økning i antall sykmeldte med sykdommer i fordøyelsessystemet, og det er diagnoser knyttet til akutte mageinfeksjoner som har økt mest.

Sykdommer i luftveiene står for en stor andel av sykefraværet om vinteren. Årets influensasesong startet tidligere enn vanlig, og toppen kom i julen 2016, ifølge Folkehelseinstituttets influensaovervåking. Selv om toppen av influensasesongen kom i forrige kvartal, har antall tilfeller og tapte dagsverk knyttet til sykdommer i luftveiene holdt seg nokså stabilt.

Økt sykefravær i privat sektor

Den største økningen i sykefraværet kom i privat sektor hvor sykefraværet økte med 3,4 prosent på ett år. Det var ansatte i olje- og gassutvinning, jordbruk, skogbruk og fiske og industrien som hadde den største veksten i sykefraværet.

I offentlig sektor var det undervisning som hadde den største veksten i sykefraværet med 3,2 prosent. Det er fremdeles helse og sosiale tjenester som har det høyeste sykefraværet med 8,1 prosent.

Sykefraværet øker mest i Rogaland

I Rogaland gikk sykefraværet opp til 5,1 prosent i 1. kvartal i år, en økning på 7,3 prosent fra samme periode i fjor. Sykefraværet økte noe mer for kvinner enn for menn, og økningen var spesielt høy i olje- og gassutvinning, forretningsmessig tjenesteyting og i industrinæringen i fylket.

Noen fylker hadde nedgang i sykefraværet. I Sogn og Fjordane sank sykefraværet med 2,5 prosent og i Møre og Romsdal med 0,5 prosent. I Nordland og Østfold var sykefraværet tilnærmet uendret.

Varigheten økte

Den gjennomsnittlige lengden på et sykefraværstilfelle var 39 dager. Dette er en økning på 1,5 dag sammenlignet med samme periode året før.

Det er stor variasjon mellom fylkene i gjennomsnittlig varighet. Oslo har den korteste varigheten med 30 dager og i den andre enden er Aust-Agder med en gjennomsnittlig varighet på 52 dager.

I de fleste fylkene økte varigheten. Den økte mest i Vestfold med 8,2 prosent. Sogn og Fjordane har redusert varigheten med 5,2 prosent.

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144.

Fakta

Ny sykefraværsstatistikk

På grunn av endringer i datagrunnlaget etter at a-ordningen ble introdusert 1. januar 2015, har ikke NAVhatt mulighet til å publisere oppdatert sykefraværsstatistikk før nå. A-ordningen innebærer at arbeidsgivere rapporterer inn lønns- og ansettelsesforhold til det offentlige på en annen måte enn tidligere. På grunn av dette ble det gjort justeringer i utarbeidelsen av de avtalte og tapte dagsverkene som inngår i sykefraværsprosenten. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt sykefravær hver for seg. For ytterligere forklaring, se statistikknotatet for «Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2016».