Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger

Statistikk pr. 31. desember 2017

Menn med foreldrepenger i løpet av året

Kvinner med foreldrepenger i løpet av året

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av året

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av året

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av året

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av året

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av året 2017 var det om lag 55 300 menn og om lag 84 800 kvinner som mottok foreldrepenger. Det er en reduksjon fra 2016 på 2,2 prosent for menn og en reduksjon på 3,5 prosent for kvinner.

Utviklingen i antall menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i statistikkperioden (kalenderåret 2017) har blant annet sammenheng med antall fødsler. Iflg. Statistisk sentralbyrå (SSB) er det slik at fødealderen går opp, mens fruktbarheten går ned. De siste årene har antall fødsler blitt noe redusert. I løpet av de tre første kvartaler i 2017 ble det født 4,2 prosent færre barn enn i samme periode i 2016. Vi har foreløpig ikke tall for fjerde kvartal 2017. Reduksjon i antall fødsler fører til at det også er færre kvinner og menn som mottar foreldrepenger.

Menns og kvinners uttak av foreldrepenger i statistikkperioden er også påvirket av det regelverket som gjelder på det tidspunktet barnet blir født (fleksibelt uttak, antall uker fedrekvote og antall uker valgfri periode mv.) Uttaksmønsteret for den enkelte familie vil variere, selv om det ofte er slik at mor tar ut første del av foreldrepengeperioden, inkl. det meste av fellesperioden, før far starter uttak av fedrekvote.

Statistikken omfatter de menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i løpet av kalenderåret. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikkperioden og dermed tallene et fullstendig bilde av personenes totale uttak av foreldrepenger/antall dager (se statistikkinformasjon nedenfor).

Foreldre med uttak av foreldrepenger i løpet av året 2017 kan ha rettigheter etter regelverk gjeldende fra 1. juli 2013 (mødrekvote = 70 dager og fedrekvote = 70 dager), eller fra 1. juli 2014 (mødrekvote = 50 dager og fedrekvote = 50 dager). Eksempelvis vil det være slik at foreldre med barn født i juni 2014 hadde rett til periodevis uttak av foreldrepenger fram til juni 2017, med fedrekvote på 70 dager.

Menn

Av fedre som mottok foreldrepenger i løpet av året 2017 har om lag 54 prosent tatt ut 10 uker/50 dager eller mer. Fra og med 2010 har andelen fedre med uttak av 50 dager eller mer vært økende fra år til år, til og med 2015. Andelen ble redusert noe i 2016, men økte igjen i 2017. Andelen fedre som tar ut akkurat 50 dager i 2017 er 40,3 prosent, mot 39,2 prosent i 2016.

7,6 prosent av fedrene tok ut 70 dager eller mer i løpet av året 2017, omtrent likt med 2016.

I Akershus og Oslo har om lag 62 prosent av fedrene tatt ut foreldrepenger i 50 dager eller mer.  Til sammenligning er det om lag 37 prosent av fedrene i Vest-Agder som har tatt ut 50 dager eller mer i løpet av året, men fedrene her benytter ofte gradert uttak, og strekker uttaksperioden over tid.

I Oslo var det drøyt 11 prosent av fedrene som mottok foreldrepenger i 70 dager eller mer.

Andelene gjelder i forhold til fedre med foreldrepenger i alt i de aktuelle fylkene.

Kvinner

Et flertall av foreldrene velger 100 prosent dekningsgrad/lønn (inntil 6 G) i stedet for 80 prosent lønn og lengre stønadsperiode. Foreldre må velge samme dekningsgrad. Landet sett under ett har andelen kvinner med full lønn økt fra 30 prosent i løpet av året 2008 til 70 prosent i 2017. I Oslo og Rogaland er det om lag 75 prosent av kvinnene som velger foreldrepermisjon med 100 prosent lønn, mot om lag 60 prosent i Troms, sett i forhold til kvinner med foreldrepenger i de aktuelle fylker.

Økning av andelen kvinner/foreldre som velger dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mer økonomisk lønnsomt enn uttak med 80 prosent dekningsgrad. En medvirkende årsak kan også være at stønadsperiodens lengde i hovedsak oppleves som tilstrekkelig.

Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager

Menn som mottok foreldrepenger i løpet av året 2017 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 44 dager. Det er én dag mer enn i 2016. Fedrene i Oslo, Troms og Finnmark hadde høyest gjennomsnittlig uttak med henholdsvis 47 dager for Oslo og 46 dager for de nordligste fylkene.  Lavest antall dager i snitt hadde fedre i Vest-Agder, men fedrene her tar ofte gradert uttak, og dermed fordeler uttaket over tid. For kvinner ligger gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger i løpet av året 2017 på 116 dager, som er én dag mindre enn i 2016. Kvinnene i Finnmark har høyest gjennomsnitt med 122 dager, mens kvinnene i Hordaland har lavest uttak med 114 dager i gjennomsnitt.

Personer med graderte foreldrepenger

Graderte foreldrepenger gir anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Graderte foreldrepenger kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel, og det er mulig å veksle mellom perioder med gradert uttak og ikke gradert uttak i løpet av permisjonstiden. Foreldre kan ta graderte foreldrepenger samtidig eller hver for seg. Hvis man tar samtidig kan ikke foreldrepengene utgjøre mer enn 100 prosent til sammen.

I løpet av året 2017 var det om lag 16 400 personer som benyttet seg av graderte foreldrepenger, det vil si i underkant av 12 prosent av alle som mottok foreldrepenger i løpet av perioden. Fra og med 2015 har det vært en årlig reduksjon i antall personer med gradert uttak. Fra 2016 til 2017 er det en reduksjon på om lag seks prosent. Det samme gjaldt fra 2015 til 2016.

Om lag 75 prosent av de som valgte gradert uttak var menn. Av totalt antall menn som mottok foreldrepenger i løpet av året 2017 var det om lag 22 prosent som valgte gradere foreldrepenger, mens det var fem prosent blant kvinnene som valgte gradert.

Personer med foreldrepenger i Vest-Agder benyttet ordningen mest. 22 prosent av alle som mottok foreldrepenger i dette fylket valgte graderte foreldrepenger, mot altså om lag 12 prosent på landsbasis. I Oppland valgte 20 prosent gradert uttak. I Finnmark benyttes ordningen minst, med om lag seks prosent. Andelen gjelder personer med gradert uttak sett i forhold til personer med foreldrepenger i alt i det aktuelle fylket. Av menn i Vest-Agder som mottok foreldrepenger i løpet av året 2017 var det drøyt 43 prosent som valgte gradert uttak. I Oppland var det om lag 40 prosent av fedrene som valgte gradert uttak. I disse fylkene var det også mer vanlig at kvinnene valgte gradert. I Agder-fylkene og i Oppland var det om lag syv prosent av kvinnene med foreldrepenger som valgte gradert uttak, mot fem prosent på landsbasis.

Av de som velger gradert uttak er det flest i aldersgruppa 30-34 år, både blant menn og kvinner.

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel kan gis til personer som ikke har rett til foreldrepenger, eller gis i kombinasjon med foreldrepenger dersom foreldrepengene utgjør mindre enn størrelsen på engangsstønaden. I løpet av året 2017 var det om lag 11 000 personer som mottok engangsstønad ved fødsel. Det er en økning på fem prosent fra samme periode i fjor.  Økningen har sammenheng med noe ujevn saksproduksjon, og at det i 2017 ble utbetalt engangsstønad til personer som skulle hatt sin utbetaling i 2016. 

Aldersgruppa under 25 år utgjorde om lag 31 prosent av alle mottakere av engangsstønad i 2008, men har blitt redusert årlig, og utgjør nå om lag 22 prosent.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid. I løpet av året 2017 var det om lag 5 700 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er en reduksjon på om lag 10 prosent i forhold til 2016, mens det var en økning fra 2015 til 2016. Det er første året i løpet av en tiårs-periode at det er en nedgang i antall kvinner med svangerskapspenger. Nedgangen har nok også her sammenheng med reduksjon i antall fødsler. Av de kvinnene som har mottatt svangerskapspenger bor om lag 13 prosent i Østfold og om lag ni prosent i Akershus og i Nordland. Det er færrest kvinner i Finnmark som mottar svangerskapspenger.

 

Fakta

Statistikkinformasjon

Statistikken omfatter personer som har mottatt foreldrepenger i løpet av statistikkperioden, uavhengig av når barnet er født. Statistikkperioden er ved denne publiseringen ett kalenderår.

Ordningen med fleksibelt uttak gir anledning til uttak av foreldrepenger til barnet fyller tre år. Statistikk basert på at personen har fått en utbetaling av foreldrepenger i løpet av perioden viser en tendens (jf. historikk over 10 år), og gir et godt bilde av utviklingen, men viser da ikke det hele og fulle bildet av eksempelvis permisjonstiden/antall dager for fedre.

Statistikken kan mulig være påvirket av organisatoriske og administrative endringer. Det er blant annet etablert et nytt utbetalingssystem for foreldrepenger, og uttrekket for statistikk har dermed endret kilde.

Fedrekvoten
Fedrekvoten ble innført i 1993.
Fra og med 1. april 1993: 4 uker/20 dager
Fra og med 1. juli 2005: 5 uker/25 dager
Fra og med 1. juli 2006: 6 uker/30 dager
Fra og med 1. juli 2009: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2011: 12 uker/60 dager
Fra og med 1. juli 2013: 14 uker/70 dager
Fra og med 1. juli 2014: 10 uker/50 dager

Statistikknotater

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (pr. november 2017)

 Noen aktuelle artikler i NAVs tidsskrift Arbeid og velferd

 Fedrekvoten - uttak og holdninger (nr. 3-2017)

Engangsstønad ved fødsel (nr. 3-2015)

Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker (nr. 2-2012)