Ny analyse: 4 av 10 er positive til ordningen med kontantstøtte

Bruken av kontantstøtte har gått kraftig ned fra ytelsen ble innført i 1999. I samme periode har nordmenns holdninger til ytelsen stått omtrent på stedet hvil.

Det kommer fram av en ny NAV-analyse som er basert på holdningsundersøkelsen Norsk Monitor og NAV-tall for bruken av kontantstøtte.

– Det er litt overraskende at holdningene til kontantstøtten har forandret seg såpass lite over en tidsperiode hvor det har vært en stor nedgang i bruken. Det kan bety at det er praktiske og økonomiske avveininger som spiller størst rolle når den enkelte familie velger barnetilsyn, og ikke det prinsipielle, sier forsker Line Schou i NAV.

Figur 1:

holdning til kontantstøtte

Kilde: Norsk Monitor

Figur 2:mottakere av kontantstøtte

Kilde: NAV

Andelen nordmenn som er positive til kontantstøtten har vært på om lag 40-45 prosent i perioden 1999 til 2017 (se figur 1). Andelen barn som mottok kontantstøtte har i samme periode gått fra 73 prosent av alle ett- og toåringer ved utgangen av september 1999 til 23 prosent av ett-åringene ved utgangen av desember 2018. Ved utgangen av 1999 var det syv ganger så mange mottakere som ved utgangen av 2018 (se figur 2).

Det er likevel slik at dersom man teller alle barn i hvert årskull som mottar kontantstøtte i minst én måned før de fyller to år, blir andelen høyere. Den er blitt redusert fra 77 prosent for fødselskullet 2005 til 49 prosent for 2016-kullet.

Nedgangen har naturlig nok blitt påvirket regelendringer på området (se faktaboks), og særlig av at toåringene mistet kontantstøtten i 2012. Mesteparten av nedgangen skjedde imidlertid før denne regelendringen. Samtidig med at andelen barn som mottar kontantstøtte har gått ned, har også den gjennomsnittlige tidsperioden med kontantstøtte blitt kortere.

En utpreget KrF-sak

Ved å undersøke partipreferansene blant tilhengere og motstandere av kontantstøtten over tid, finner analysen følgende endringer:

• Blant KrFs velgere var 75 prosent tilhengere av kontantstøtten. I 2017 har KrF blitt et enda mer utpreget parti for kontantstøttetilhengere, og andelen tilhengere har økt til 88 prosent.
• I tillegg til KrF er det i 2017 bare blant velgerne til Senterpartiet og De grønne at det er et flertall for kontantstøtte.
• Over halvparten av de som velger Ap, Rødt og SV var både i 1999 og 2017 negative til kontantstøtte.
• Frps, Høyres og Venstres velgere var delt omtrent likt mellom tilhengere og motstandere av kontantstøtten i 1999. I 2017 er det klart flere motstandere enn tilhengere i disse tre partiene.

– Selv om det ofte har vært partiene på venstresiden som har framsatt mye av kritikken mot kontantstøtten, og høyrepartiene har støttet Krf i å innføre den, er mange velgere uenige med partiene sine om kontantstøtten, sier Schou.

Flest positive i Vest-Agder

Fylket som har den høyeste andelen kontantstøttemottakere, Vest-Agder, er også fylket med den høyeste andelen som er positive til ordningen, med 51 prosent. Oslo er fylket der innbyggerne er mest skeptiske til kontantstøtte, med 55 prosent som er negative. Oslo er samtidig blant fylkene med lavest andel mottakere av kontantstøtte. Analysen har også undersøkt hvorvidt andre kjennetegn har betydning for om man er for eller imot kontantstøtten.

Analysen viser at personer med høyere husstandsinntekt har lavere sannsynlighet for å være for kontantstøtten. Kvinner, de som selv har barn i kontantstøttealder, folk bosatt i mindre sentrale strøk og de med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia og Latin-Amerika har høyere sannsynlighet for å være for kontantstøtten.

Verdiorientering viser seg også å ha betydning. Tilhengere og motstandere av kontantstøtten finnes over hele verdispekteret, men tyngdepunktene til de to gruppene ligger ulike steder. Tilhengerne er i større grad orientert mot tradisjonelle og idealistiske verdier, ved at de heller mer mot religion, konservative verdier, tradisjonelle kjønnsroller og det rurale fremfor det urbane. Motstanderne av kontantstøtte har oftere moderne verdier, spesielt i retning likestilling og urbanitet.

Fakta

Faktaboks: Endringer i kontantstøtteordningen

Her er noen av de viktigste endringene:
• 1. august 1998: Kontantstøtten ble innført for ettåringer, satsen var 3000 kr pr. mnd.
• 1. januar 1999: Kontantstøtten utvidet til toåringer.
• 1. august 2012: Kontantstøtten avskaffet for toåringer.
• 1. august 2014: Satsen økt til 6000 pr. mnd.
• 1. juli 2017: Krav om minst fem års botid i Norge eller EØS for at foreldrene skal ha rett til kontantstøtte.
• 1. august 2017: Kontantstøtten økes til 7500 kr pr. mnd.