Om statistikken - Arbeidsmarked og utdanning

Et detaljert foreløpig datamateriale fra Statistisk sentralbyrå har gitt oss anledning til å beregne registrerte ledighetstall og sysselsettingstall for ulike utdanningsfelt. Statistisk sentralbyrå har blant annet foretatt koblinger mellom registrene over registrerte ledige fra NAV og registeret over befolkningen høyeste utdanning og mellom sysselstettingsregistre og befolkningens høyeste utdanning.

Ved hjelp av disse registrerte tallene kommer vi fram til en "registrert" arbeidsstyrke som summen av registrerte sysselsettingstall og registrerte ledige. I tillegg er statistikken fordelt på alder og kjønn.

Datamaterialet bygger på befolkningens høyeste utdanning. Dette betyr at det er personenes høyeste utdanning og ikke utdanning relatert til nåværende yrke som blir studert i denne artikkelen. Eksempelvis vil en utdannet siviløkonom som nå arbeider som lærer være registrert som siviløkonom i datamaterialet.

Alle aggregeringer og beregninger er utført i Arbeids- og velferdsdirektoratet, og vi står derfor ansvarlig for eventuelle feil og mangler.

Registrerte sysselsatte

Data over registrerte sysselsatte er basert på flere ulike registre. De viktigste er Rikstrygdeverkets arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregisteret.

Registrerte ledige

En registrert ledig er en person som er registrert som helt arbeidsledig ved arbeidskontorene og dermed står registrert som helt ledig ved NAV. I Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU) blir man definert som arbeidsledig dersom man svarer at man er uten inntektsgivende arbeid, at man prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste 4 ukene, og at man kunne påtatt seg arbeid i løpet av de neste 2 ukene.  Forskjellen mellom registrerte ledige og antall arbeidsledige i AKU skyldes flere forhold:

  • AKU inkluderer personer som ikke melder seg vedarbeidskontoreneeksempelvis personer som lar være å melde seg fordi de ikke har dagpengerettigheter. Dette medfører bla. at det blir færre unge registrerte ledige enn unge arbeidsledige i AKU.
  • I AKU må personer være disponible for arbeidsmarkedet for å bli regnet som arbeidsledig. En del eldre registrerte ledige er ikke det, og dette trekker da i retning av at det blir flere registrerte ledige eldre enn arbeidsledige eldre i AKU.
  • Personer på kvalifiseringstiltak blir ikke rgistrert som helt ledige. Disse blir imidlertid enten regnet som arbeidsledig i AKU eller utenfor arbeidsstyrken (avhengig av svar i AKU). Dette trekker i retning av færre registrerte ledige enn arbeidsledige i AKU.

Alt i alt er tallet på arbeidsledige i AKU gjennomgående noe høyere enn tallet på registrerte ledige. 

Befolkningens høyeste utdanning (BHU)

BHU-registeret i Statistisk sentralbyrå inneholder informasjon om detaljerte fagfelt på videregående kurs nivå og universitets-/høyskolenivå. Registeret er basert på direkte meldte oppgaver fra videregående skoler, universiteter og høyskoler om fullført eller påbegynt utdanning. Denne informasjonen er så kodet i tråd med SSBs standard for utdanningsgruppering. Dette registeret er koblet opp mot registrerte ledige og registrerte sysselsatte.

Arbeidsledighetsprosenter

Dette er antall ledige i prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken er definert som summen av antall sysselsatte og antall ledige. Antall sysselsatte refererer seg til sist tilgjengelige sysselsettingstatistikk.

Oppdatering

Oversiktene over antall arbeidsledige blir oppdtatert én gang per kvartal. Oversiktene over gjennomsnittsalder og antall sysselsatte blir oppdatert en gang per år.

Utdanningsinndelingen

Utdanningsinndelingen i tabellene bygger på Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000) som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Vi viser til Statistisk sentralbyrå for en nærmere beskrivelse av NUS 2000. Tabell 1 viser inndelingen Arbeids- og velferdsdirektoratet  har benyttet. Kodene henspeiler på NUS 2000.

Tabell 1. Utdanningsinndelingen som er benyttet i statistikk om utdanning på nav.no.

  • Tabell 1a: Videregående skole. (pdf)
  • Tabell 1b: 1-4 årig høyere utdanning. (pdf)
  • Tabell 1c: Høyere utdanning utover 4 år. (pdf)