Fjerde måned på rad med nedgang i arbeidsledigheten

I mars ble det 1 500 færre helt arbeidsledige, ifølge sesongjusterte tall fra NAV. Bruttoledigheten, som også inkluderer arbeidssøkere som deltar på tiltak fra NAV, falt med 1 000 personer.

– De siste månedene har vi sett flere tegn på at norsk økonomi er i bedring. I mars falt ledigheten for fjerde måned på rad, og vi ser nå en nedgang i hele landet. Etter at ledigheten innen ingeniør- og ikt-fag mer enn doblet seg de siste to årene, har ledigheten nå falt klart for denne yrkesgruppen de siste tre månedene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Figur 1: Utviklingen i antallet helt ledige og i bruttoledigheten (helt ledige og arbeidssøkere som deltar på tiltak). Sesongjusterte tallSesongjusterte tall, 03.2017

Kilde: NAV (Last ned figuren i full størrelse)

Arbeidsledigheten falt eller var uendret i de fleste fylker, justert for normale sesongvariasjoner. Nedgangen i ledigheten fortsetter også på Sør- og Vestlandet. Størst prosentvis nedgang i antallet helt ledige i mars finner vi i Hedmark og Telemark.

Ledigheten gikk ned eller var uendret innen alle yrkesgrupper i mars. Nedgangen var størst innen industriarbeid og for ingeniører og ikt-fag.

Sen påske påvirker ledighetstallene

At påsken er senere i år enn i fjor gjør at nedgangen fra februar til mars blir større enn den ellers ville vært. Grunnen er at ledighetstallene i år er tatt ut to uker senere enn for tilsvarende måned i fjor. Dette vil også påvirke april-tallene (Se faktaboks for nærmere forklaring).

Tallene nedenfor er ikke sesongjustert, og endringene som framkommer er sammenlignet med samme måned i fjor.

Nedgang i ledigheten

I mars var det registrert 81 300 helt arbeidsledige hos NAV, en nedgang på 8 000 sammenlignet med mars i fjor. Arbeidsledigheten er nå på 2,9 prosent, ned fra 3,2 prosent i mars i fjor. 60 prosent av de helt ledige mottok dagpenger.

Til sammen var 104 100 personer registrert som enten helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak fra NAV (bruttoledigheten). Det er 3 200 færre enn for ett år siden, og tilsvarer 3,8 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,9 prosent i fjor.

Færre kortidsledige og flere langtidsledige

Sammenlignet med i fjor var det ved utgangen av mars 9 400 færre helt ledige som hadde vært arbeidssøkere i under ett år, en nedgang på 14 prosent. Samtidig var det flere som hadde vært arbeidssøkere i mer enn ett år. I mars hadde 22 700 av de helt ledige vært arbeidssøkere i mer enn ett år. Dette er 1 400 flere enn i samme måned i fjor, en økning på 6 prosent. Økningen i langtidsledigheten er klart størst i Rogaland og Hordaland, mens mange andre fylker har hatt en nedgang.

Størst nedgang innen bygg og anlegg

Ledigheten er lavere enn for ett år siden innen nesten alle yrkesgrupper. Nedgangen er størst innen bygge- og anleggsarbeid med en nedgang på18 prosent siden mars i fjor, noe som innebærer 2 400 færre helt ledige. Innen industriarbeid og butikk- og salgsarbeid har ledigheten falt med henholdsvis 1 500 og 1 100 personer. Kun ledere har hatt en økning i arbeidsledigheten, med 7 prosent flere enn i mars i fjor.

I mars var arbeidsledigheten høyest innen bygg og anlegg og industriarbeid, med henholdsvis 5,3 og 4,9 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten var lavest innen undervisningsyrker med 0,7 prosent av arbeidsstyrken.

Nedgang i de fleste fylker

Sammenlignet med mars i fjor er det Aust-Agder som har hatt størst nedgang i ledigheten med 20 prosent, fulgt av Hedmark og Nord-Trøndelag med en nedgang på 16 prosent. Bare to fylker har flere helt ledige enn for ett år siden. Vestfold har 7 prosent flere, mens Finnmark har en økning på 2 prosent.

Arbeidsledigheten er høyest i Rogaland med 4,4 prosent av arbeidsstyrken. Deretter følger Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland og Finnmark som alle har en arbeidsledighet på 3,4 prosent. Den laveste ledigheten finner vi i Sogn og Fjordane og Oppland, begge med 1,9 prosent.

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144.

Fakta

Sesongjusterte tall

Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår, og om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, les om statistikken

Sen påske påvirker ledighetstallene

Påsken i fjor var i mars, mens påsken i år først er i april. Dette påvirker ledighetstallene ettersom mars-tallene i fjor ble tatt ut før påsken. Denne månedens ledighetstall baserer seg dermed på flere uker med endring enn i fjor, mens ledighetstallene i april vil basere seg på færre uker enn i fjor.

Fravær fra arbeid

For å illustrere ulike brukergrupper og deres kortvarige og langvarige fravær fra arbeidsmarkedet, har vi laget en grafisk fremstilling som plasserer disse gruppene utfra om de er i arbeid eller ikke, og om de raskt kan ta arbeid eller ikke. Se illustrasjonen her.