Uføretrygdede jobber mer etter uførereformen

En ny analyse viser at uførereformen har hatt positiv effekt. Uføretrygdede som allerede jobbet noe, jobber mer. I tillegg har reformen hatt positiv effekt på unge uføretrygdedes deltakelse i arbeidsmarkedet.

Uførereformen ble innført i 2015 og har hatt en positiv effekt på den gjennomsnittlige arbeidstiden til allerede yrkesaktive uføretrygdede. Effekten tilsvarer en økning i arbeidstiden på 2 ½ prosent for denne gruppen, noe som samlet utgjør en økning i sysselsettingen på omtrent 650 årsverk. Både mottakere av 100 prosent uføretrygd og gradert uføretrygd arbeider mer enn de gjorde før reformen, noe som indikerer at det gamle uføreregelverket begrenset arbeidsdeltakelsen til denne gruppen.

Effekten varierer med alder, kjønn og uføregrad:

  • Alder og kjønn: Effekten har vært størst for 100 prosent uføretrygdede menn i alderen 18–29 år som allerede arbeidet noe. De jobber i gjennomsnitt 2,8 arbeidstimer mer per uke som følge av reformen. Analysen kan ikke påvise effekter på arbeidstiden for kvinner.
  • Uføregrad: Personer som mottok 100 prosent uføretrygd økte arbeidstiden mer enn mottakere av gradert ytelse. Økningen gjelder de som var delvis i arbeid i utgangspunktet. Gjennomsnittlig arbeidstid økte med 1,15 timer per uke etter reformen. Mottakere av gradert ytelse jobber i snitt 0,34 timer mer.

Ifølge analysen har uførereformen ingen effekt på andelen uføretrygdede i arbeid totalt sett. Analysen finner likevel økt arbeidsdeltakelse blant unge uføre i alderen 18–29 år. Dette er ikke overraskende ettersom insentivene i reformen først og fremst har handlet om insentiver til å øke arbeidsinnsatsen utover fribeløpet, som tidligere var 1 G (grunnbeløpet i folketrygden). Tidligere kunne uføretrygdede tape på å jobbe dersom de tjente litt mer enn fribeløpet.

Mange flere tjener nå mer enn 1 G, samtidig som en del uføretrygdede i større grad tilpasser sin årlige inntekt til det nye fribeløpet for gradvis avkorting av uføretrygd. Fribeløpet er nå 0,4G (38 320 kroner i 2018), mens personer som hadde uførepensjon før 2015 i en overgangsperiode fram til 1. januar 2019 har et fribeløp på 60 000 kroner.

Fakta

Uførereformen ble innført i 2015 og innebar en regelverksendring som blant annet reduserte den økonomiske risikoen ved å arbeide ved siden av uføretrygden. Målet med reformen var å gjøre det mer lønnsomt for uføretrygdede å utnytte en eventuell gjenværende arbeidsevne.