KAPITTEL 3: OPPFØLGING

Etter at du har våget å spørre, er det ulike muligheter for din oppfølging ettersom hva brukeren ønsker. En viktig del av oppfølgingen vil være å henvise til hensiktsmessige hjelpetilbud utenfor NAV som har spesialisert seg på å adressere voldsproblematikk, slik at du kan fokusere på arbeidsrettet brukeroppfølging.

Er/har ikke vært voldsutsatt, eller ønsker ikke å snakke:

Hvis brukeren ikke har vært voldsutsatt kommer det gjerne fram andre årsaker til at brukeren sliter, som du kan jobbe videre med.

Det kan også være at brukeren ikke ønsker å snakke. Veilederen «våge å se, våge å spørre, tørre å handle» fra Norsk krisesenterforbund understreker at dersom personen ikke ønsker å snakke om volden er det viktig å opptre nøytralt, samtidig som du tar stilling til vold: 

  • Ingen fortjener å bli dårlig behandlet
  • Norsk lov forbyr vold og trusler om vold
  • Du er ikke alene om å være utsatt for vold
  • Det fins hjelp å få

Gi personen kort forebyggende informasjon om hjelpetilbudet i nærområdet, et telefonnummer å forholde seg til i hjelpeapparatet og din kontaktinformasjon. Du kan lett finne fram til dette på nettsiden dinutvei.no

Er utsatt for vold nå, men:

a) ønsker ikke bryte eller

b) trenger tid til å vurdere hva hun/han skal gjøre for å bedre situasjonen

Det kan være relevant å gi informasjon om dinutvei.no, lokale og nasjonale hjelpetiltak og kanskje til og med opprette en avtale for støttesamtaler hos et spesialisert hjelpetiltak eller hjelpetelefon. For relevante forslag i ditt lokalområde, se dinutvei.no eller kapittel 3.14 Hem kan du kontakte? Det er ikke nødvendig å skissere noe mer dramatisk enn at det kan være viktig å ha noen å snakke med i en vanskelig livssituasjon, noen som kan hjelpe en med å rydde i tankene og alternativene, slik at man lettere kan ta informerte valg.

Kommunens krisesenter for menn/kvinner kan eksempelvis ha et dagtilbud innen rådgivning eller kurs om voldsproblematikk man kan møte opp på anonymt. Hos Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap (nasjonal informasjonstelefon og hjelpetiltak mot æresrelatert vold) kan man for eksempel få råd til hvordan hevde egne behov på en god måte innenfor familien. Det trenger med andre ord ikke å innebære å snakke om å flytte ut. Man vil få hjelp på egne premisser isteden.

Det kan også være relevant å gi informasjon om hjelpetilbud som kan bedre situasjonen innad i familien:

  • Familievernkontoret har tilbud til familier hvor vold/trusler er et problem. Her kan både voldsoffer og voldsutøver få hjelp til å endre situasjonen innad i familien via samtaler og sinnemestringskurs.
  • Det kan være vanskelig å endre innarbeidede reaksjonsmønstre uten hjelp. Alternativ til vold og Reform- ressurssenter for menn har samtaletilbud til voldsutøver, Reform har også sinnemestringskurs. At voldsoffer vet om slike tilbud til voldsutøver, kan også hjelpe på vurderingen om voldsutøvers lovnader om endring er ekte. 

Informer også om hva slags konsekvenser volden kan ha for barna, hvis brukeren har barn. Informer om at du har meldeplikt, og gi personen valget mellom at du ringer barnevernet eller at dere ringer sammen.

Ønsker brudd med voldsutøver(e):

Bistå personen i å komme i kontakt med eksempelvis:

  • Politi, for en vurdering av trygghetsskapende tiltak og/eller anmeldelse. Det er ikke et vilkår om at en anmeldelse må foreligge for å få tildelt voldsalarm eller andre sikkerhetstiltak som besøksforbud eller adressesperre;Alle lokale politistasjoner har egne familievoldsgrupper/familievoldsanalytikere du kan sette brukeren i kontakt med;
  • Kommunens krisesenter, for trygt botilbud på dagen til både menn og kvinner (separat); alternativet er NAV kommunal sektor sin hjelp til bolig, eller spesialiserte tilbud, se kapittel 3.5 trygg bolig.
  • Barnevernstjenesten som kan støtte mor/far i et brudd, blant annet via råd og veiledning, samt om nødvendig: økonomiske tiltak som betaling av barnehageplass/SFO: Ring lokalt barnevern i din bydel for mer informasjon;
  • Bistandsadvokat for råd om anmeldelse, hjelp til skilsmisse uten separasjonstid, annullering av ekteskap, eller søknad om voldsoffererstatning: eksempler på gode bistandsadvokater innenfor dette fagområdet fås fra relevant hjelpetiltak for den volden brukeren er utsatt for;
  • Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap gir også hjelp til for eksempel å finne ut av hvordan man kan få en religiøs skilsmisse og andre fagspørsmål rundt æresrelatert vold;
  • Familievernkontor, rask individterapi og bearbeiding av familiens nye livssituasjon, mekling om samværsløsning for felles barn etter samlivsbrudd.

Har ettervirkninger av tidligere vold eller partner/familie fortsetter å utøve press/trusler/vold etter brudd:

Vær klar over at brukeren kan ha både helsemessige og sosiale hindre for å komme i arbeid, delta på tiltak eller fullføre utdanning. Det kan være nødvendig med et samarbeid med lege eller andre tilbud i helsesektoren, samt være behov for veiledning til riktig ytelse og oppfølging innenfor NAV.

Vær klar over at volden ikke nødvendigvis slutter etter et brudd med voldsutøveren(e). Spør derfor gjerne rundt dette. Brukeren kan fremdeles utsettes for vold, trusler og et utålelig press om å flytte tilbake. Noen har samværsavtale om felles barn med voldsutøver. Hvis dette er tilfelle gi informasjon om spesialisert hjelpetilbud og rådgivningstjenester for den voldstypen personen utsettes for.