2.2 Sjekkliste for samtalen

Her får du tips om hvordan du kan snakke om vold, hvis det er nødvendig med en lengre samtale.

Forberedelser

  • Hvis brukeren ikke snakker godt norsk, bestill telefontolk. Det vil ivareta anonymitet, sikkerhet og likeverdige offentlige tjenester. Bruk aldri familiemedlemmer som tolk, vurder også om de bør få lov til å være med i samtalen.
  • Hvis du allerede har en mistanke, ring en hjelpetelefon for denne typen vold for å få råd.

Startfasen

  • Fortell om din rolle og om taushetsplikten. Gi en innledning til temaet. Les mer i kapittel 2.1 våge å spørre. Husk å benytte mer nøytrale ord enn vold og tvangsekteskap, slik som eksempelvis press om ekteskap.

Utforskende fase

Det er ikke nødvendig at brukeren går i detaljer, og det er viktig at brukeren selv får styre hva brukeren ønsker å fortelle. Gi derfor personen mulighet til å fortelle mest mulig fritt ved å bruke åpne spørsmål.

Det kan likevel være nødvendig med mer direkte oppfølgingsspørsmål for å kunne avdekke, da volden kan ha blitt normalisert for brukeren: Det kan være han/hun ikke tenker på det som skjer hjemme som vold. Under finner du noen spørsmål fra Veilederen «våge å se, våge å spørre, tørre å handle» fra Norsk krisesenterforbund, som du kan bruke som eksempler på vold om nødvendig:

  • Blir du slått/dratt i håret…?
  • Har du blitt truet eller kalt stygge ting?
  • Hender det at ektefellen/partneren din/familiemedlemmer knuser og kaster ting hjemme?
  • Hender det at du er redd for ektefellen /partneren/søsken/barna din(e)? Eller føler deg krenket av dem?
  • Har noen du bor sammen med vanskelig for å kontrollere aggresjon, og ofte blir sinna og oppfarende?
  • Lever du med strenge regler for hva som er lov og ikke lov? Kontrollerer andre i familien din hvem du får lov til å være sammen med, pengene dine, om du får lov til å gå ut og liknende?
  • Har du noen gang blitt tvunget til å gjøre noe som går i mot det du ønsker selv? Presses du til å gjøre noe du ikke ønsker? Hvordan?
  • Blir du truet med utstøting av familien, med å bli etterlatt i utlandet eller noe annet?
  • Er du lovet bort? Ønsker/ønsket du å gifte deg? Får du lov å skille deg av partneren eller storfamilien?

Menneskehandel, eksempelvis:

  • Hvis brukeren er ny i landet: Hvorfor ønsket du å forlate landet ditt, var det din idé å dra? Tilbød noen seg å betale for reisen? Har du tilgang til passet ditt?
  • Har du gjeld, og kan du velge hvordan du vil betjene denne gjelden?
  • Hvor mye av inntektene tilfaller deg etter at alt er trukket fra?
  • Kan du slutte i jobben hvis du ønsker? 

Følg gjerne opp med et åpent spørsmål:

Hvis den voldsutsatte har barn, kartlegg hvor akutt situasjonen er (se kapittel 3.2 meldeplikt til barnevernet):

  • Hvor er barna når det oppstår konflikter hjemme?
  • Er du redd for at barnet ditt kan bli skadet?
  • Er barnet ditt trygt?

Vurder sikkerhet på bakgrunn av informasjonen kommet fram i samtalen:

  • Hva har endret seg i situasjonen, som gjør at du er mer redd nå?
  • Parforhold: Lever du i fare for vold eller trusler om vold nå? Har den andre tilgang på våpen? Har vedkommende noen voldsdommer? Har du vært i kontakt med krisesenter eller politi tidligere?
  • Æresrelatert vold: Har familien plutselig blitt strengere? Har familien gitt deg nye regler som du må forholde deg til? 
  • Kartlegg: våpentilgang, mistanke om planlagte utenlandsreiser, tidligere voldsepisoder i familien eller storfamilien, hvordan trusler mot familiens ære har vært løst tidligere. 
  • Uttrykk empati, men ikke slik at brukeren føler seg stakkarslig. Fokuser på sterke sider ved brukeren i samtalen.
  • Tilrettelegg for refleksjoner hos brukeren om livssituasjonen ved åpne spørsmål og ved å speile underliggende følelser og meninger hos bruker i tråd med MI-metoden, hvis du er kjent med denne.
  • Lytt mer enn du snakker selv. At det er litt stille er intet faresignal.
  • Oppsummer underveis for å sjekke at du forstår riktig, for å holde fokus eller for å gjøre opp status.
  • Porsjoner ut informasjon: Spør om lov til å komme med litt informasjon og sjekk ut hva vedkommende vet om hjelpetilbud. Informer i ett minutt, og spør så: Hva tenker du om dette? Husk at det kan versere mange myter, for eksempel om barnevernet og krisesenteret. Prøv å veie opp for dette med riktig informasjon.

Løsningsfase

Målet med samtaler i NAV er at brukeren finner sine egne løsninger. Dette gjelder også her. En beslutning om å bryte med den eller de som utøver vold (hvis det er det rette) kan være en lang prosess gjennom flere samtaler. Din jobb er først og fremst å lytte, og å stille de rette spørsmålene for at personen selv skal finne en vei til endring av sin livssituasjon. Det må være i tråd med personens egne vurderinger av hva som er viktigst for at hun eller han skal ha det bra. Så lenge det ikke er barn med i bildet, er det opp til henne eller ham å finne ut av hvilken løsning som er til å leve med.

  • Arbeid med ambivalens ved å utforske både grunnene til å fortsette som det er og grunnene til å endre. Begge valg kan føre til positive og negative konsekvenser for brukeren. Ved å gi noe oppmerksomhet til gode grunner til å fortsette som det er, vil endringstanker møte mindre motstand.
  • Gi rom for at det er flere løsninger på et problem enn å politianmelde eller bryte med sin familie eller andre løsninger som kan sitte langt inne. Gi informasjon om hjelpetilbudet og hør hva vedkommende tenker. Kanskje er det nok å få råd fra en hjelpetelefon om hvordan man kan snakke med familien sin? Ring gjerne hjelpetelefonen i samtalen, slik at prosessen påbegynnes.
  • Avtal en ny samtale hvis dagens løsning er at brukeren skal tenke videre.
  • Hvis barn lever under voldelige forhold, enten som vitne eller offer: Informer, med mindre dette kan skape fare, om din meldeplikt til barnevernet og gi brukeren valget mellom å ta kontakt med barnevernet (i samarbeid med deg) eller at du som veileder skriver en bekymringsmelding uten medvirkning fra brukeren. Ring gjerne til barnevernet i samtalen. Obs! Husk at barnevernet er en del av hjelpetilbudet. Prøv å snakke positivt om barnevernet underveis i samtalen.

Avslutningsfase

  • Avrund samtalen i tide, slik at det blir tid til en god avslutning!
  • Takk for at personen har stolt nok på deg til å fortelle om dette. Oppsummer noen sterke sider ved personen.
  • Oppsummer hva dere har blitt enige om skal skje, hvem som skal gjøre hva, og hvor eventuell informasjon skal gå.
  • Avtal neste møte. Hvordan kan vi kontakte deg på en trygg måte?
  • Dokumenter samtalen, husk å krysse av for sensitiv, vurder å kontorsperre informasjonen.

Kilder: